Kristelig Folkeparti og Venstre har fått fullt gjennomslag for mange av sine sentrale krav i innspurten av budsjettforhandlingene.

Venstre har fått gjennomslag for å øke bevilgningene til vedlikehold på jernbanen med mellom 4 og 500 millioner kroner neste år.

Partiet har også fått gjennomslag for å øke antall studieplasser innen IKT med 500.

Det flyttes på rundt fem milliarder kroner i budsjettavtale.

Tallet som ble presentert klokken 19 var høyere, på rundt sju milliarder, men det er fordi flere av kostnadene på saker som gjennomføres får helårsvirkninger først i 2019, i tillegg til at enkelte poster er rene budsjettekniske omdisponeringer som regnes to ganger.

Den såkalte effektiviseringsreformen i offentlig sektor som var satt til 0,5 prosent økes til 0,7 prosent, men sykehus og domsstoler unntas. NRK blir derimot behandles på samme måte som resten av offentlig sektor om må fra neste år effektivisere driften. Om det får utslag på lisensen er usikkert.

Det blir ikke kutt i tilskuddene til frivillige organisasjoner og Venstre har fått gjennomslag for å opprette to nye enheter i Dyrepolitiet. Partiet foreslo dette i Finnmark og Hedmark i sitt alternative budsjett.

Lærernorm

Som TV 2 meldte mandag får KrF gjennomslag for en lærernorm, som partiet har prioritert høyt i forhandlingene.

Mens KrF ønsket at det skal være maks 15 elever per lærer i 1. - 4. klasse og maks 20 elever i 5. - 10. klasse, blir normen innført med maks 16 elever per lærer i de yngste trinnene og 21 elever på de eldste trinnene fra høsten 2018. Fra 2019 blir KrFs makstall på elever vedtatt.

– Vi er veldig fornøyd med dette. Det vil bli en reform i skolen, sa Kjell Ingolf Ropstad (Krf) på pressekonferansen onsdag kveld.

Tirsdag ettermiddag advarte statsminister Erna Solberg mot en slik norm.

– Vi synes at en lærernorm er vanskelig. Litt avhengig av hvordan den utformes, men det er klart den har noen utfordringer med seg ved at den vil flytte ressurser fra Distrikts-Norge til de store byene. Den vil bidra til at det blir vanskeligere å løse omfordelinger internt i en kommune. I de store byene er det store sosiale forskjeller og ulikheter, sa Solberg til TV 2.

Avgifter på godteri og brus

Som TV 2 meldte tirsdag kveld har regjeringspartiene foreslått å øke avgiftene på godteri og brus, i stedet for å øke momsen, slik KrF ønsket.

Dette skjer i form av økte avgifter både på sukker og kullsyre.

Pleiepenger

KrF har også fått gjennomslag i omkampen om den nye ordningen med såkalte pleiepenger som Stortinget vedtok i vår. Ordningen gjelder foreldre som pleier syke barn.

Stortinget vedtok i vår 100 prosent kompensasjon av tapt inntekt, opptil 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden i inntil 260 dager, mens kompensasjonen deretter skal utgjøre 66 prosent, før den skal kunne graderes ned til 20 prosent frem til barnet fyller 18 år.

Kristelig Folkeparti har ønsket at ordningen skal gi 100 prosent kompensasjon i hele femårsperioden, i stedet for 66 prosent.

– Nå blir det altså slik at ordningen gir 100 prosent i hele femårsperioden, konkluderer Ropstad.

Maskinskatten kompenseres

Som TV 2 erfarte mandag kveld har partiene blitt enige om en løsning på den omstridte maskinskatten. Regjeringen foreslo å fjerne denne, som i budsjettet heter eiendomsskatt på verker og bruk.

Løsningen innebærer skjønnsmidler til de berørte kommunene som taper skatteinntekter.

– Dette er en løsning som ivaretar både kommunen og næringslivet, sa Ropstad.

I tillegg har Venstre ønsket å unnta Statkrafts linjenett fra forslaget om fritak, slik at kommuner som har såkalte «monstermaster» ikke blir spesielt hardt rammet.

Frp har også ønsket å få redusert skatter på hus og hytter, noe de har lyktes med.

Flere kvoteflyktninger

På tampen ble de fire partiene også enige om hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta mot neste år.

Regjeringen foreslo i statsbudsjettet å kutte antallet til 1120. Frem til budsjettet ble lagt i oktober hadde Norge i år tatt i mot 3120 kvoteflyktninger.

Venstre og KrF har fått gjennomslag for 2120 kvoteflyktninger.

Tesla-avgift

Regjeringens forslag om å innføre en engangsavgift for tunge og dyre elbiler er vraket i budsjettavtalen som presenteres onsdag.

Avgiften skulle beregnes ut ifra bilens vekt og ville derfor ramme de tyngste og mest kostbare elbilene, derav kallenavnet Tesla-avgiften.

På overtid

Etter noen få timers pause natt til onsdag samlet forhandlingspartene seg igjen ved 04.30-tiden onsdag morgen.

Ved 17-tiden onsdag ble det klart at partiene kom til enighet.

– Det har vært greie forhandlinger. Alle fire partiene har bidratt konstruktivt i forhandlingsrommet, sier Terje Breivik (V) til TV 2.

Han understreker at det å forhandle om et så omfattende budsjett som statsbudsjettet er en enorm jobb, og at det det har vært godt forhandlingsklima hele veien.

– Det har absolutt vært krevende ting her, men det har vært en god prosess. Det er ikke sånn at man kan få gjennomslag for alt i slike forhandlinger, men jeg er godt fornøyd med det vi har fått til og gleder meg til å presentere det, sier Ropstad.