SISTE: Klokken 04.30 tok de fire partiene pause i forhandlingene.

– Vi har kommet veldig nær en enighet, men det er noen saker som gjenstår, sier Nikolai Astrup (H) til TV 2.

De fire er enige om å fortsette på morgenkvisten, men trenger noen avklaringer og beregninger fra tallknuserne i Finansdepartementet før de kan lande en budsjettavtale.

– Det er veldig viktig at vi får kvalitetssikret opplegg og det er noen avklaringer som må gjøres, sier Astrup.

– Andre må avklare

Etter det TV 2 erfarer tar de sikte på å forhandle frem en helhetlig skisse som kan legges frem for stortingsgruppene onsdag formiddag, men de fire vil neppe kunne legge frem en anbefalt skisse til løsning.

– Det er fortsatt ting som må avklares når andre folk kommer på jobb, sier Nikolai Astrup (H) til TV 2.

– Betyr det at dere ikke lander en avtale i løpet av natten?

– Nei, sluttstrek for avtalen må uansett forankres i gruppene. Nå får vi bare se om vi greier å bli enige først, sier Astrup.

Tok natten i bruk

I praksis har forhandlerne sittet sammen siden 23.15 tirsdag kveld, før de tok en times pause for å finregne på noen nye forslag ved 02.40-tiden.

– Vi har behov for å gjøre noen exel-øvelser på bakrommet, sa Helge Andre Njåstad (Frp) da døren til forhandlingsrommet gikk opp.

Partiene jobber nå hardt med sikte på å løse budsjettflokene i løpet av natten eller morgentimene.

– Vi er på god vei mot en løsning og vil jobbe videre gjennom natten, sier Nikolai Astrup (H).

Natt til onsdag ligger det en skisse på bordet som kan løse flere av de vanskelige sakene i årets budsjettforhandlinger.

– Jeg har ikke fullmakt til å inngå noen avtale, men må tilbake til stortingsgruppen, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til TV 2.

Det er ventet at de fire stortingsgruppene kan bli kalt inn tidlig onsdag for å avklare om det blir en avtale innen fristen i finanskomiteen klokken 10.

Kan godta lærernorm

Et av KrFs mest sentrale krav har vært innføringen av en lærernorm som sikrer at det ikke skal være mer enn 15 elever per lærer i 1. - 4- klassetrinn og ikke mer enn 20 elever i 5. - 10. klasse.

Tirsdag ettermiddag advarte statsminister Erna Solberg mot en slik norm.

– Vi synes at en lærernorm er vanskelig. Litt avhengig av hvordan den utformes, men det er klart den har noen utfordringer med seg ved at den vil flytte ressurser fra Distrikts-Norge til de store byene. Den vil bidra til at det blir vanskeligere å løse omfordelinger internt i en kommune. I de store byene er det store sosiale forskjeller og ulikheter, sa Solberg til TV 2.

Likevel har regjeringspartiene etter det TV 2 erfarer lagt frem en skisse som langt på vei imøtekommer KrFs hovedkrav, hvor de godta innføringen av en lærernorm. Men regjeringspartiene vil ha et tak på 16 elever i 1. - 4. klasse og 21 elever i 5. - 10. klasse det første året, før de fra 2019 vil legge seg på samme tall som KrF har ønsket.

– Jeg hørte statsministeren nevne noen utfordringer ved en lærernorm. Vi har vært opptatt av å familiene må sikres bedre valgfrihet og vi nevner lærere fordi vi ønsker en bedre innsats for de aller yngste i solen. Derfor er lærernorm det riktige verktøyet, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Forutsetningen for å gi etter for dette kravet er etter det TV 2 erfarer at KrF godtar fjerningen av den såkalte maskinskatten, som er eiendomsskatt på verker og bruk. Partiet har ønsket å stanse denne, men her har regjeringspartiene støtte fra Venstre.

Må fjerne maskinskatt

Som TV 2 erfarte mandag kveld ligger det her en skisse til løsning på bordet.

Denne skal ikke være så langt unna modellen til Venstre, som går inn for å vurdere økte bevilgninger gjennom såkalte skjønnsmidler til de berørte kommunene, i første omgang med 85 millioner kroner.

I tillegg har Venstre ønsket å unnta Statkrafts linjenett fra forslaget om fritak, slik at kommuner som har såkalte «monstermaster» ikke blir spesielt hardt rammet.

Dyrere brus og godteri

KrF har også foreslått å øke momsen på brus og godteri, som vil føre til 1,9 milliarder i økte inntekter for staten.

Etter det TV 2 erfarer har regjeringspartiene lagt frem et forslag om å øke to ulike særavgifter som vil gjøre brus og godteri dyrere, uten at de øker momsen, som beskrives som langt mer komplisert.

Foreløpig ligger det etter det TV 2 erfarer ikke inne forslag om økte avgifter på diesel, bensin, strøm, alkohol eller tobakk, som også er foreslått av enten KrF eller Venstre.

Mer pleiepenger

KrF skal også etter det TV 2 erfarer ha fått gjennomslag i omkampen om den nye ordningen med såkalte pleiepenger som Stortinget vedtok i vår. Ordningen gjelder foreldre som pleier syke barn.

Stortinget vedtok i vår 100 prosent kompensasjon av tapt inntekt, opptil 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden i inntil 260 dager, mens kompensasjonen deretter skal utgjøre 66 prosent, før den skal kunne graderes ned til 20 prosent frem til barnet fyller 18 år.

Kristelig Folkeparti har ønsket at ordningen skal gi 100 prosent kompensasjon i hele femårsperioden, i stedet for 66 prosent.

Strid om kvoteflyktninger

Et av spørsmålene som ikke er løst i skissen som ligger på bordet er hvor mange kvoteflyktninger Norge skal ta mot neste år.

Regjeringen foreslo i statsbudsjettet å kutte antallet til 1120. Frem til budsjettet ble lagt i oktober hadde Norge i år tatt i mot 3120 kvoteflyktninger.

Venstre har i sitt alternative budsjett foreslått å ta i mot 3.000 kvoteflyktninger neste år, mens KrF har foreslått at Norge skal ta i mot 1500.

Den formelle fristen for å legge inn en budsjettavtale i finanskomiteen på Stortinget går ut onsdag klokken 10.