SISTE: Regjeringspartiene la tirsdag ettermiddag frem et nytt tilbud. Partiene håper å kunne bli enige i løpet av kvelden eller natt til onsdag.

– Vi har fått et nytt tilbud som gjør at vi kommer nærmere en løsning. Jeg har tenkt å kontakte mine for å vurdere om det er mulighet for å nå en enighet, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til TV 2.

Statsministeren advarer

Midt i innspurten av forhandlingene om statsbudsjettet advarer statsminister Erna Solberg (H) mot et av KrFs aller viktigste krav, en lærernorm.

– Vi synes at en lærernorm er vanskelig. Litt avhengig av hvordan den utformes, men det er klart den har noen utfordringer med seg ved at den vil flytte ressurser fra Distrikts-Norge til de store byene, sier Solberg til TV 2.

– Må det utredes før det kan vedtas?

– Jeg tror vi skal få lov å forhandle nå, sier statsministeren.

Men ved å svare på spørsmålet går statsministeren rett inn i kjernen av budsjettstriden.

Den vanskeligste saken

Lærernormen er et av de mest sentrale kravene til KrF, og det som skaper mest hodebry i forhandlingene.

– Jeg hørte statsministeren nevne noen utfordringer ved en lærernorm. Vi har vært opptatt av å familiene må sikres bedre valgfrihet og vi nevner lærere fordi vi ønsker en bedre innsats for de aller yngste i solen. Derfor er lærernorm det riktige verktøyet, sier Ropstad (KrF).

– Kan KrF lage en budsjettavtale uten å få gjennomslag for lærernorm?

– Det er et spørsmål jeg ikke vil kommentere. Nå skal vi gjøre det vi kan for å lage en avtale. Det er mange punkter som er viktige, sier Ropstad.

KrF har ønsket en norm for lærertetthet som sikrer maksimalt 15 elever per lærer i 1.-4. trinn og 20 elever per lærer i 5.-10. trinn, i snitt per skole.

KrF ser dette som en naturlig oppfølging av satsingen på tidlig innsats i solen. De fire foregående årene har det blitt satt av 1,8 milliarder kroner til flere lærerstillinger. Men særlig Høyre motsetter seg at elevtallet skal fastsettes i en norm, noe også kommunenes interesseorganisasjon KS er kritiske til.

Etter det TV 2 erfarer har regjeringspartiene ønsket å utrede ordningen før den blir innført, noe KrF har sagt nei til. Venstre skal være på linje med Høyre og Frp, mens KrF står steilt på kravet om at normen må innføres neste år.

Nå bekrefter altså statsministeren at hun ser på innføringen av en lærernorm som svært vanskelig.

– Den vil bidra til at det blir vanskeligere å løse omfordelinger internt i en kommune. I de store byene er det store sosiale forskjeller og ulikheter

– Må det utredes før det kan vedtas?

– Jeg tror vi skal få lov å forhandle nå, sier statsministeren til TV 2.

Maskinskatt

En av de andre store problemsakene, den såkalte maskinskatten ser ut til å gå mot en løsning.

Regjeringen har gått inn for å avvikle eiendomsskatten på verker og bruk. Dette vil føre til at flere kommuner mister inntekter. KrF har sagt nei, mens Venstre støtter prinsippet, men delvis vil kompensere inntektene som vil forsvinne.

Som TV 2 erfarte mandag kveld ligger det her en skisse til løsning på bordet.

Denne skal ikke være så langt unna modellen til Venstre, som går inn for å vurdere økte bevilgninger gjennom såkalte skjønnsmidler til de berørte kommunene, i første omgang med 85 millioner kroner.

I tillegg har Venstre ønsket å unnta Statkrafts linjenett fra forslaget om fritak, slik at kommuner som har såkalte «monstermaster» ikke blir spesielt hardt rammet.

Pleiepenger

KrF har også krevd omkamp om den nye ordningen med såkalte pleiepenger som Stortinget vedtok i vår. Ordningen gjelder foreldre som pleier syke barn.

Stortinget vedtok i vår 100 prosent kompensasjon av tapt inntekt, opptil 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden i inntil 260 dager, mens kompensasjonen deretter skal utgjøre 66 prosent, før den skal kunne graderes ned til 20 prosent frem til barnet fyller 18 år.

Kristelig Folkeparti ønsker at ordningen skal gi 100 prosent kompensasjon i hele femårsperioden, i stedet for 66 prosent.

Kan bli økt brus og godterimoms

Etter at Arbeiderpartiet gikk inn for å øke momsen på brus og godteri, er det etter det TV 2 erfarer den mest aktuelle avgiftsøkningen for å dekke inn noen av de økte utgiftene.

KrF er alene i forhandlingsrommet om å ønske økt moms på brus og godteri, men ser nå altså ut til å kunne få gjennomslag.

– Vi synes det er et godt forslag. Nettopp det å gjøre usunne ting litt dyrere er bra for helsa vår. så kan det være uenighet om inndekningsforslag, der vil det ikke være en enighet før vi er enige om helheten, sa KrF-leder Knut Arild Hareide til TV 2 mandag ettermiddag.

Da systemet ble redusert matmoms ble innført som en følge av avtalen om statsbudsjettet i 2001 gjaldt det også brus og godteri. Nå ser det ut til at dette er den mest aktuelle avgiftsøkningene.

Tall fra Finansdepartementet viser at økt moms på brus og godteri vil gi 1,9 milliarder kroner i statskassa neste år, og 2,3 milliarder årlig å lenge sikt.

Tror på snarlig løsning

Foreløpig ligger det etter det TV 2 erfarer ikke inne forslag om økte avgifter på diesel, bensin, strøm, alkohol eller tobakk, som også er foreslått av enten KrF eller Venstre.

Flere av de andre problemsakene er ryddet av veien i budsjettforhandlingene.

– For Venstre sin del er det ikke tvil om at vi har målet i sikte og vi håper å få til en avtale i løpet av kvelden eller natta, sier Terje Brevik (V).

Partiene hadde satt seg selv en frist til mandag klokken 18 med å komme frem til enighet. Nå håper de å kunne lande en avtale i løpet av tirsdag eller natt til onsdag.

– Jeg mener vi har kommet et langt stykke på vei mot en enighet, sier finanskomiteens leder Nikolai Astrup (H).