Vi har alle sett bildene fra den amerikanske handelsdagen Black Friday, hvor forbrukerne nærmest går «amok» for å sikre seg de beste tilbudene.

Black Friday er alltid fredagen etter den amerikanske høytiden thanksgiving, og tradisjonen har for lengst også kommet hit til landet. Mange nordmenn står opp grytidlig for å gjøre noen kupp i førjulstida.

Selv om muligheten for å gjøre et varp er til stede, bør man ifølge Forbrukerrådet passe på at Black Friday ikke blir «Black Fraud Day».

– Man bør sjekke om det faktisk er snakk om et godt tilbud, for alt er nok ikke det, sier Pia Cecilie Høst, leder for Forbrukerdialog i Forbrukerrådet, til TV 2.

– Sjekk prisene

Heldigvis for forbrukerne, er det nokså enkelt å avsløre lokketilbudene.

– Det enkle er å gjøre et nettssøk for å se hva andre butikker skal ha for tilsvarende vare, fortsetter hun.

Dermed kan man finne ut om førprisen som butikken oppgir faktisk stemmer. Det finnes også spesielle prissøketjenester som gjør sjekkejobben for deg, for eksempel Prisjakt og Prisguiden.

Forbrukerrådet har også et annet godt råd til alle som planlegger handletur på Black Friday.

– Man bør planlegge hva man skal kjøpe, og kjøpe det man har planlagt, råder Høst.

ADVARER: Pia Cecilie Høst, leder for Forbrukerdialog i Forbrukerrådet, mener det er flere ting som forbrukerne må være oppmerksomme på under Black Friday-salget. Foto: Forbrukerrådet
ADVARER: Pia Cecilie Høst, leder for Forbrukerdialog i Forbrukerrådet, mener det er flere ting som forbrukerne må være oppmerksomme på under Black Friday-salget. Foto: Forbrukerrådet

Advarer mot nettfeller

Særlig på internett er det noen feller som forbrukerne må passe seg for.

– På nett er et stort internasjonalt marked, og noen ganger dukker det opp tilbud som er god gode til å være sanne, sier Høst.

Hun viser til at man i sosiale medier kan bli overøst med reklame for produkter man tidligere har søkt etter, og at det over tid kan være vanskelig å stå i mot presset. Og prisen som oppgis i markedsføringen er ikke alltid riktig.

– Enkelte legger ut en pris som ikke er den reelle prisen. Innen man får trykket seg videre og bestilt, kan frakt, moms og flere andre ting komme i tillegg, fortsetter hun.

– Vi har også sett at man blir bundet av et abonnement som man ikke har bestilt, eller får en regning på noe man ikke skjønte at man bestilte, legger hun til.

I perioden desember til januar i fjor mottok Forbrukerrådet over 700 henvendelser om nettsalg, og mange av dem gjaldt julegaverelaterte kjøp.

Forbrukerrådet minner om at man ved nettkjøp har 14 dagers angrerett. Man har derfor krav på å få pengene tilbake hvis man angrer innen fristen, men man må være forberdt på å betale returkostnadene.

Hvis man handler i butikk, bør man passe på å få en byttelapp.

– De fleste butikkene gir bytterett, men man kan som oftest ikke få pengene tilbake, slik som med netthandel, forklarer Høst.

STOR GUIDE: Slik kan du gjøre et nettkupp i julegavehandelen.

– Husk å prute

En person som tar Black Friday-tilbudene med en klype salt, er Rune Nikolaisen, best kjent som «Gjerrigknarken». Selv bruker han prissammenligningstjenestene for å finne ut om tilbudene er så gode som de utgir seg for å være.

– Jeg har lagt inn varsler på varer som jeg har tenkt til å kjøpe. Da får jeg et varsel hvis prisen synker under en viss sum, sier han til TV 2.

GJERRIGKNARK: Rune Nikolaisen er best kjent som «Gjerrigknarken».
GJERRIGKNARK: Rune Nikolaisen er best kjent som «Gjerrigknarken». Foto: Bjørn Kenneth Muggerud

Han anbefaler også folk å prute på prisen, hvis det viser seg at julegaven er billigere et annet sted.

– Det skader ikke spørre når man står i butikken. Det kan hjelpe å vifte med en app, og si at «hvis jeg går til den butikken, så får jeg det til den prisen», sier Nikolaisen, som står bak nettsiden gjerrigknark.com.

Prissammenligningstjenestene viser også hva varene tidligere har kostet, og avslører dermed om en vare er ofte på tilbud. I tillegg kan man bruke historikken hvis man vil prute.

– Hvis butikken har solgt varen til lavere pris tidligere, så kan man spørre «har du noe å gå på», råder han.

Impuls er det verste som finnes
Rune «Gjerrigknarken» Nikolaisen

– Hold hodet kaldt

Butikkene har for lengst begynt markedføringen av salget, og mange har innført såkalt «black week»-kampanjer hele denne uken. Nicolaisen mener man i mange tilfeller bør vente med å handle.

– Denne uken er en forferdelig utvanning av hele greia. Sannsynligheten er stor for at tilbudene blir bedre så lengre du venter. De tilbudene som kommer nå, er for å holde maskineriet i gang. Butikkene er livredde for at folk ikke skal handle før fredag, sier «Gjerrigknarken».

Han mener folk flest må gjøre én ting, nå som tilbudsavisene og reklamepausene på TV fylles opp med tilbud.

– Det gjelder å holde hodet og lommeboka kald, og ikke hoppe på det første og beste, sier «Gjerrigknarken».

– Impuls er det verste som finnes. Jeg gremmes bare ved ordet, legger han til.

Derfor heter det «Black Friday»

Termen «Black Friday» ble brukt for dagen etter thanksgiving for første gang i 1951, ifølge faktasjekknettstedet Snopes.com. Den refererte da til praksisen ved at arbeidere meldte seg syke for å få fire sammenhengende fridager. Uttrykket hadde da ingen ting med shopping å gjøre.

Siden har navnet dukket opp ved jevne mellomrom. Blant annet er «Black Friday» blitt brukt av Philadelphia-politiet for å beskrive kaoset som ble forårsaket av shoppingkåte amerikanere dagen etter Thanksgiving.

En annen populær forklaring på opphavet til «Black Friday» er knyttet til butikkenes regnskap. Fredagen etter thanksgiving blir sett på som dagen da butikkene endelig begynner å tjene penger, altså dagen da regnskapstallene går fra røde til svarte.