Fredag ettermiddag la Høyre og Fremskrittspartiet et nytt tilbud på bordet til Venstre og Kristelig Folkeparti som brakte de fire et godt stykke nærmere hverandre i forhandlingene om statsbudsjettet.

– Vi har kommet nærmere mål, men det er fortsatt spørsmål som er uavklarte, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Tilbudet inneholder mange av de store sakene som må være på plass før partiene kan signere en avtale.

– Regjeringspartiene skal ha honnør for at de har jobbet veldig raskt, sier Terje Brevik (V) om det nye tilbudet.

Mens Venstre virker å være relativt fornøyd med sine gjennomslag så langt i forhandlingene, er tonen litt mer tilbakeholden i Kristelig Folkeparti. Partiet mangler fortsatt gjennomslag for flere av sine sentrale krav som for eksempel ønsket om en lærernorm.

– Det er et bedre tilbud nå enn det har vært tidligere. Men det gjenstår en del ting på utgiftssiden, sier Ropstad til TV 2.

– Er dette krav som må på plass?

– Nei, ikke nødvendigvis.

Det største problemet under forhandlingene har vært hvordan de fire partiene skal dekke inn ønskene fra Venstre og KrF om å øke utgifter på sine kjernesaker.

Fredag presenterte Arbeiderpartiet sitt alternative budsjett. I likhet med SV og KrF ønsker de å innføre full moms på brus og godteri. Selv om Frp i starten av forhandlingene sa tydelig nei både til denne og andre avgiftsøkninger, ligger forslaget etter det TV 2 erfarer fortsatt på bordet hos forhandlerne.

– Det er viktigere å unngå økte avgifter på diesel og bensin, sier Helge Andre Njåstad (Frp).

De fire partiene har en frist til mandag klokken 18 med å bli enige, og begynner å få tro på at det kan være mulig å lande en avtale før fristen går ut.

– Vi beveger oss i riktig retning, sier Nikolai Astrup (H).

Men samtidig mener regjeringspartiene de nå nærmer seg det som vil være en endelig skisse til en budsjettavtale.

– Det er ikke særlig mye mer å gå på. Nå har vi strukket oss veldig langt, sier Njåstad til TV 2.

I tillegg til forhandlingene opm å flytte på noen milliarder kroner er de fire partiene godt i gang med å skrive såkalte verbalforslag, der de legger mange føringer på politiske forslag regjeringen må fremme neste år.