Riksrevisjonen frykter også at altfor mange får utbetalt ledighetstrygd. For å ha rett på dagpenger skal mottakeren være reelt arbeidssøkende, og revisjonen mener det er for dårlig kvalitet på saksbehandlingen. I 2016 ble det til sammen utbetalt 15, 5 milliarder kroner i dagpenger.

– Vi konstaterer at Arbeids- og velferdsetatens behandling av dagpengesaker ikke har god nok kvalitet. Manglende praktisering av krav til aktivitet eller mobilitet kan føre til at dagpengemottakere mottar ytelsen uten å oppfylle kravet om å være reell arbeidssøker. Rapporten vår påpeker at etaten ikke sikrer at de som mottar dagpenger, er reelle arbeidssøkere, sier Foss.

I sin årlige gjennomgang av offentlig forvaltning, det såkalte Dokument 1, retter Riksrevisjonen sterk kritikk mot informasjonssikkerheten i Oljedirektoratet. Direktoratet håndterer svært viktig og sensitiv informasjon om den norske oljenæringen og data fra kontinentalsokkelen.

– Mangelfull informasjonssikkerhet øker risikoen for hendelser som kan skade samfunnets tillit til direktoratet, og som kan få forretningsmessige konsekvenser for oljesektoren, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Riksrevisjonen påpeker at de sikringstiltakene som er gjennomført ikke nødvendigvis treffer der det er mest nødvendig.

– Det er ikke en klar sammenheng mellom risiko og sårbarhet og de sikkerhetstiltak som er iverksatt, og det er ikke gjennomført evaluering og forbedring av styringssystemet for informasjonssikkerhet, konkluderer Riksrevisjonen.

Personopplysninger

Også Valutaregisteret er for dårlig sikret, mener Riksrevisjonen. Dette gjelder særlig sensitive personopplysninger i forbindelse med valutatransaksjoner. Altfor mange har administratortilgang og kan lese, kopiere, endre og slette opplysninger, og det finnes heller ikke rutiner som kan oppdage uautorisert misbruk av opplysningene.

– Det er kritikkverdig at Skattedirektoratet ikke har sikret opplysningene i valutaregisteret slik valutaregisterloven og personopplysningsloven krever, sier Foss.

Politiet roter med beslag

Heller ikke politiet har orden i sysakene. Nærmere bestemt når politiet tar beslag i forbindelse med etterforskning i straffesaker. Riksrevisjonen har funnet flere vesentlige svakheter i systemene, særlig i Oslo politidistrikt, som alene gjør nesten 20 prosent av alle beslag. 12 prosent av beslagene oppbevares ikke på det stedet de skal være ifølge datasystemene. Og ingen av de fem politistasjonene som bel undersøkt kunne fremvise dokumentasjon på at hvor og når beslag var destruert og hvem som var til stede.

Riksrevisjonen påpeker at dette forholdet ble tatt opp allerede i 2009, men at det fremdeles ikke er ryddet opp.

Forsvaret, igjen!

Forsvaret er en gjenganger når Riksrevisjonen gjennomgår offentlig forvaltning. Og de slipper heller ikke unna i år. Regnskapene er ifølge revisjonen beheftet med så mange svakheter og mangler at det er umulig å uttale seg om årsregnskapene til Forsvaret og Forsvarsmateriell, som ble skilt ut som egen virksomhet i begynnelsen av fjoråret. Det ble bevilget over 43 milliarder kroner til forsvaret i fjor, blant annet til det nye kampflyet F-35.

Hva koster F-35?

Etter planen skal Norge kjøpe 52 kampfly av typen F-35. De første tre landet på Ørland i forrige uke. Men prisen på luftforsvarets nye hovedvåpen er umulig å lese ut av Forsvarets regnskaper.

– På grunn av manglende internkontroll har det ikke vært mulig å bekrefte anskaffelseskostnaden for F-35 i Forsvarsmateriells virksomhetsregnskap, skriver Riksrevisjonen i sin årsrapport.

Slipper refs

Men Riksrevisjonen kritiserer ikke alle. De fleste får godkjent karakter for regnskapene sine, og færre enn i fjor får kritikk. Revisjonen har gått gjennom 235 regnskaper og mener de aller fleste i hovedsak holder god kvalitet. Blant dem som nevnes positivt er Statsministerens kontor, Barne- og likestillingsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kulturdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet.