Den krisen som SSBs-sjefen står plantet midt oppe i er veldig sammensatt og uoversiktlig.

Den dreier seg om en rekke forhold, og nå er det full fyr flere steder:

1. Omorganiserings- og effektiviseringsprosessen, som blant annet innebærer å flytte flere stillinger fra forskningsavdelingen i Oslo og over til statistikkavdelingen på Kongsvinger.

Mange ansatte og lokale fagforeninger har protestert heftig mot denne prosessen.

2. Det skal også være kamp mellom ulike økonomiske fagmiljøer. SSB har frem til Meyers ansettelse vært ledet av samfunnsøkonomer fra Universitetet i Oslo.

Meyer er siviløkonomi fra Handelshøyskolen i Bergen. Det er påfallende hvor ulikt representanter fra de to fagmiljøene beskriver det som foregår i SSB nå.

3. Den usikkerheten som dermed blir skapt rundt SSBs metodebruk fører også til at partene i arbeidslivet er bekymret eller uttaler seg svært kritisk til det som foregår i SSB nå.

Det er SSB som fôrer partene med uavhengig statistikk om lønnsutvikling, noe partene i arbeidslivet er helt avhengige av for å få til ansvarlige lønnsoppgjør.

4. Konflikten tok virkelig fyr offentlig da SSB-forsker Erling Holmøy, mannen bak rapportene om innvandringsregnskap som blant annet lager fremskrivninger på kostnader ved innvandring, gikk til angrep på egen sjef.

Han var en av 25 forskere som fikk beskjed om at han skulle omplasseres til Statistikkavdelingen i Kongsvinger. Han følte seg kneblet politisk av Christine Meyer.

5. Holmøys kritikk førte til at en rekke sentrale Frp-politikere angrep Meyer for å trenere og motarbeide SSBs kritiske forskning på innvandringsfeltet.

De viste til at Frps stortingsgruppe blant annet ikke fikk statistikk på landbakgrunn til kriminelle og at en rapport om kostnader rundt innvandring skal ha blitt trenert til etter valget. Noe SSBs ledelse blankt har avvist.

Gikk til motangrep

Bråket førte til at finansminister Siv Jensen kalte Christine Meyer inn på teppet 30. oktober. Jensens tillit til Meyer var allerede da meget frynsete.

Da Meyer sist onsdag møtte på nytt i departementet med et forslag til vei ut av krisen, sa finansministeren at hun skulle tenke på det i to dager før hun responderte. Siv Jensen nektet å svare offentlig på om hun hadde tillit til Meyer.

Mange av oss leste dette som at Siv Jensen ga Christine Meyer en mulighet til å trekke seg selv, ta regi over sin avgang. Det har vist seg å være helt riktig. Men Meyer valgte ikke å ta imot den «utstrakte hånden». Hun gikk i stedet til motangrep på sin egen sjef på fredagens pressekonferanse.

Tonedøv

Det er krevende for en toppleder å slukke flere branner samtidig. I dag forsøkte Meyer å slukke noen av dem og la én brann bli stående, et bål hun kastet bensin på i dag: Konflikten rundt politisk styring av forskningen i SSB. Meyer avviser at hun har latt sine politiske meninger påvirke eller trenere SSBs forskning på innvandringsfeltet, slik en rekke fremtredende Frp-politikere har antydet.

Men Meyer har vært politisk tonedøv i denne sammenhengen: Dagen før hun tiltrådte, den 31. august 2015, omtalte Meyer Frps innvandringspolitikk som grusom i et intervju med Dagsavisen og tok til orde for økt innvandring. I stedet sier hun rett ut at hun frykter for SSBs uavhengighet, hun sier byrået ikke skal være avhengig av finansministerens politiske tillit og antyder dermed at finansministeren ønsker å styre SSB politisk. Dette kan ikke tolkes annerledes enn at Meyer mener Jensen truer SSBs uavhengighet.

Det gikk ikke lang tid før finansminister Siv Jensen tok til motmæle på en egen pressekonferanse. Og den ble ikke noe mindre oppsiktsvekkende enn den forrige. Finansministeren sier rett ut at hun ikke har tillit til SSB-sjefen og ber Meyer ta konsekvensen av det, selv om Meyer nektet å gjøre det på sin pressekonferanse to timer tidligere.

Noe de aldri trodde de skulle oppleve

Siv Jensen var svært opptatt av å understreke at mistilliten til Meyer ikke handler om politikk, men om at Meyer skal ha unnlatt å høre på departementets styringssignaler rundt omorganiseringsprosessen, noe Meyer blankt avviste på sin pressekonferanse.

I forkant av de smått sjokkerende pressekonferansene, tidlig fredag morgen, opplevde nok Finansdepartementets sindige embetsverk noe de i sine villeste drømmer aldri trodde de skulle oppleve:

SSBs sjef tropper opp til et avtalt møte med Siv Jensen med en arbeidsrettsadvokat ved sin side. Møtet ble avlyst da Jensen nektet å snakke med henne MED advokat til stede og Meyer nektet å snakke med Jensen UTEN advokat til stede.

Forholdet mellom finansministeren og SSB-sjefen er på et historisk frysepunkt. Denne maktkampen har bare ett mulig utfall: Christine Meyer er ferdig som SSB-sjef.

Hun dømt til å tape. Og det er oppsiktsvekkende at hun, på vei ut av SSB, påstår at finansministeren forsøker å styre SSBs forskning politisk. Og det uten noen form for dokumentasjon, på samme måte som sentrale Frp-politikere den siste tiden har antydet at Christine Meyer bevisst har trenert SSBs kritiske forskning på innvandring. Alt dette har vært svært skadelig for SSBs omdømme. Meyers bidrag er å ytterligere å rive ned tillit til SSB som institusjon. Det virker som om SSBs sjef setter seg selv foran den institusjonen hun er satt til å lede. Det hele er egentlig ganske ufattelig.