Torsdag starter regjeringspartiene forhandlingene om neste års statsbudsjett med Venstre og Kristelig Folkeparti.

Mens partiene de fire siste årene har hatt en samarbeidsavtale i bunn, starter de nå med blanke ark uten forpliktelser om å bli enige.

Økte eller lavere skatter

Venstre ønsker å kutte skattene med i snitt 3000 kroner for en person som tjener rundt en halv million kroner, mens KrF å øke skattene for de fleste.

– Vi er to forskjellige partier og har pleid å komme med hver vår kravliste. Men samtidig har vi mange felles saker. Vi må finne et felles multiplum for alle de fire partiene når det gjelder skatte- og avgiftsnivået, sier Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

Venstre tar igjen det meste av skatteletten gjennom å foreslå økte avgifter på diesel med 60 øre literen, dyrere biler, dyrere båtmotorer, dyrere tobakk og en ny avgift på tre kroner kiloen for plast.

Også Kristelig Folkeparti ønsker å øke flere miljøavgifter, samtidig som de vil dra inn 1,8 milliarder kroner gjennom å øke momsen på godteri og brus.

– Vi liker ikke skatte- og avgiftsøkninger. Nå handler denne prosessen om å bli enige slik at vi får plass til profilsaker for alle fire partiene, sier Helge Andre Njåstad (Frp).

Strid om bompenger

Han liker heller ikke forslaget fra Venstre om å droppe rabatten for bompasseringer som de fire partiene ble enige om i forrige budsjettforhandling.

– Vi har blitt enige om å redusere bompengene litt på riksveier, jeg har tro på at vi skal klare å bli enige også i år, sier Njåstad.

Heller ikke forslaget fra Venstre om å droppe reduksjonen i avkortingen til pensjonister som Frp kjempet igjennom for et år siden faller i god jord hos Frp.

Kilder i partiet betegner overfor TV 2 flere av forslagene som direkte urealistiske.

Kamp om inndekning

Den største kampen i årets budsjettforhandlinger ser ut til å bli spørsmålet om hvordan økte utgifter for å dekke inn forslag Venstre og KrF ønsker gjennomført skal finansieres. De fleste av forslagene de to partiene har fremmet er neppe akseptable for regjeringspartiene.

Et av forslagene som blir vurdert er å øke kravene til effektivisering i offentlig sektor. Regjeringen har lagt inn krav om effektivisering på 0,5 prosent, mens Venstre har foreslått å doble kravet om innsparing i alle statlige etater. Det er beregnet å frigjøre omlag 1,6 milliarder kroner.

Men dersom regjeringspartiene sier nei til de fleste forslagene Venstre og KrF kommer med til inndekning, blir det behov for å finne flere poster som kan gi de to partiene tilstrekkelig politisk gjennomslag til at de vil lage en avtale.

Skole og frivillighet

Både Kristelig Folkeparti og Venstre har fremmet krav om mer penger til flere lærere i skolen. Partiene har litt ulike modeller.

– Tidlig innsats i skolen er helt avgjørende. Derfor vil vi ha mer penger til flere lærere og mer tid til hver enkelt elev, sier Kjell Ingolf Ropstad.

Begge de to partiene har også fremmet krav å øke støtten til frivillige organisasjoner. Her kuttet regjeringen støtten både til kristne organisasjoner og dyrevernorganisasjoner i sitt budsjettforslag.

– Det blir helt sentrale krav etter at regjeringen kom med et stort kutt til flere frivillige organisasjoner. Vi er opptatt å løfte frivilligheten, sier Ropstad.

KrF foreslår også en momskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner.

En sak KrF og Venstre er uenige om er kontantstøtten. venstre foreslår nok en gang å avvikle ordningen, som har vært en av KrFs hjertesaker siden den ble innført av Kjell Magne Bondeviks første regjering på slutten av 1990-tallet.

Kortere juleferie

De fire ikke-sosialistiske partiene ba tirsdag Stortinget om å utsette fristen for når budsjettet skal være ferdigbehandlet. Årsaken er at forhandlingene kommer senere i gang i valgår enn ellers.

Men forslaget møtte motstand fra opposisjonen. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV gikk mot utsettelsen, som betyr at Stortinget må ha møter på lørdager i desember og at de folkevalgte får kortere juleferie.

– Den tidsfristen som er lagt opp er ikke realistisk å gjennomføre. En utvidelse av sesjonen med fem dager vil gjøre at alle fagkomiteene får realistisk tid til å ferdigbehandle budsjettet, sier Nikolai Astrup (H).

Med 57 mot 48 stemmer vedtok Stortinget å skyve på fristen for når budsjettet skal vedtas av Stortinget. Dermed skal budsjettet først vedtas 4. desember, slik at de fire partiene som nå skal forhandle kan bruke tiden frem mot rundt 25. november på å forsøke å bli enige.