Gaten er tom og solen som skulle badet landskapet i deilig høstlys, trenger knapt gjennom det tykke laget med røyk.

Det føles uvirkelig å kjøre gjennom de evakuerte nabolagene der folk for bare noen dager siden kastet seg inn i bilene og forsvant i løpet av minutter.

Fredrik Græsvik er i California for TV 2.
Fredrik Græsvik er i California for TV 2.

Brannen var voldsom og kom i rasende fart. Det var dramatisk.

De la livene bak seg da de flyktet. Mange tusen av dem kan aldri vende tilbake til det de hadde. Flammene har tatt det.

Hjemmene deres finnes ikke mer. Kyr falt om på bakken, kvalt til døde av røyken. Gullfiskene omkom trolig før akvariene sprakk.

Hestene ble forhåpentligvis sluppet løs slik at de kunne løpe i sikkerhet.

Ingen mennesker i nabolaget

Fra skogkanten titter to øyne mot meg. Hjortebukken er nesten helt svart. Forstår den hva som skjedde den dagen skogen hans tok fyr? Noen høner klukker lykkelig da de ser meg. Det har sikkert gått noen dager siden sist de så et menneske.

Riktignok kjører en og annen sheriffbil forbi, men ellers er det ingen mennesker i nabolaget jeg har forvirret meg inn i. Kun de av oss med spesialtillatelse slipper forbi sperringene.

En postkasse står fortsatt, etter brannene som har tatt flere menneskeliv i California. Foto: Fredrik Græsvik
En postkasse står fortsatt, etter brannene som har tatt flere menneskeliv i California. Foto: Fredrik Græsvik

Jeg knekker et gresskar i to og slenger inn til dem.

«Kan jeg få låne pressekortet ditt?» tryglet en mann i 70-årene.

Han ville sjekke om hjemmet fortsatt stod.

«Beklager, men gi meg adressen så skal jeg se,» svarte jeg.

Katastrofefilmer

Lørdag ettermiddag ringte jeg med den gledelige nyheten. Han og kona har fortsatt et hjem. Hvis ikke flammene kommer tilbake da. For de gjør det. Plutselig blusser det opp igjen – etter flere dager.

Tankene går til katastrofefilmer og dommedagsscenarier fra atomkriger vi ennå ikke har opplevd. Menneskene er borte. Husene deres også.

På hjørnet der Adine Court møter Sylvia Drive ligger ruinene av et slikt hus jeg tror jeg selv kunne tenkt meg å bo i, hvis jeg hørte til her. Nå er det ingens hjem. Bilen står fortsatt i det som var garasjen, og bassenget er fullt av vann.

Flere titalls mennesker er drept. Jeg fant selv en av dem tidligere i uken, og varslet en politimann i nærheten. Noen hundre er savnet. Tragedien er stor.

En nedbrent bil står langs veien. Foto: Fredrik Græsvik.
En nedbrent bil står langs veien. Foto: Fredrik Græsvik.

Klimaendringer

«Dette ville ikke skjedd før i tiden,» sier de som husker en stund tilbake. Til tider da også California fikk litt regn om sommeren og tidlig på høsten. Den gang ikke alt landskapet ble tørrere for hvert år som gikk.

At klimaendringene er menneskeskapte er det ingen som tør si høyt i Det hvite hus. Presidenten tror ikke på slikt. Uansett hvor mye det stormer og brenner rundt ham, avviser han forskerne og hevder at kullkraft er fremtiden.

USA er sannelig et merkelig land. Men også her henter katastrofene frem det beste i folk. De stopper og klapper når brannbilene kjører forbi.

På et gatehjørne i Sonoma står to søstre i 20-årene og deler ut klemmer til hjelpemannskaper og journalister. Jeg stopper bilen hver gang. Det føles godt å vite at de er glade for at vi er her. Nå som California brenner.