Nesten nøyaktig ett år etter hans verste dag på jobb opplevde overlege Stian Westad den beste dagen han har hatt på fødeavdelingen ved Lillehammer sykehus.

Men den tilliten han fikk av Birgit og Olaf Holen Skjelsvold den dagen hadde han aldri trodd han skulle få.

I «Vårt lille land» på TV 2 forteller overlegen og paret om det som skjedde.

Bekymret før fødselen

Overlege Stian Westads første møte med ekteparet Holen Skjelsvold var da de kom til Lillehammer sykehus i slutten av svangerskapet.

Birgit hadde vært bekymret for at magen hennes hadde vokst voldsomt de siste ukene og dro til sykehuset sammen med mannen Olaf.

– Dette er en førstegangsfødende som kommer inn i begynnende fødsel, og jeg sier da at vi skal ta vannet for å komme ordentlig i gang, sier overlege Westad.  

Skjebnevalg

Det pågår flere fødsler samtidig og er hektisk på avdelingen denne dagen. Westad studerer ikke Birgits journal grundig nok.

Han ser derfor ikke at det er bestemt at skal gjøres keisersnitt nå som Birgit har gått over uke 38 –  fordi de er redd barnet er for stort for en naturlig fødsel. I stedet setter overlege Westad i gang fødselen likevel. 

FEILVURDERING: Overlege Stian Westad har tenkt mye på den skjebnesvangre feilvurderingen sin i ettertid. Foto: Frank Melhus/TV 2.
FEILVURDERING: Overlege Stian Westad har tenkt mye på den skjebnesvangre feilvurderingen sin i ettertid. Foto: Frank Melhus/TV 2.

– Det var en feil av meg, fordi at hadde jeg satt meg ordentlig inn i saken, så hadde jeg sett at Birgit var lovet keisersnitt. Det ble et skjebnevalg, sier Westad i dag. 

For midt i fødselen skjer det som ikke skal skje. Barnet setter seg fast.

– Det er dramatisk fordi vi da er i en situasjon der barnet ikke får surstoff og da må ting skje relativt fort.  

Livløs

Birgit husker bare bruddstykker av det som skjedde i kaoset som oppsto på fødestua. 

– Plutselig så bare eksploderte det i det lille rommet, sier Birgit Skjelsvold.

Når de endelig får den lille jenta ut er hun helt livløs. Etter flere forsøk på gjenoppliving klarer legene til slutt å få i gang hjertet til den nyfødte jenta.  Hun blir sendt med helikopter til Ullevaal sykehus i Oslo, og foreldrene følger etter.

Overlege Stian Westad og resten av teamet som har vært med på fødselen skjønner at feilvurderingen vil få store konsekvenser når de samles denne kvelden.

ALVORLIG: Den lille jenta måtte sendes til Ullevaal sykehus. Foto: Privat
ALVORLIG: Den lille jenta måtte sendes til Ullevaal sykehus. Foto: Privat

– Vi visste at skaden var alvorlig og at barnet neppe kom til å overleve. For alle som var til stede så ville dette prege livene våre, sier Westad. 

 – Jeg føler veldig ansvar for det som har skjedd.  Å vite at mine handlinger og mangel på handlinger har medført en sånn situasjon, det er utrolig vondt og vanskelig, sier han.  

Solveig

Den lille jenta får navnet Solveig. Men etter fem dager ved Ullevaal sykehus blir det konstatert at hun har så omfattende hjerneskader at det ikke er forenlig med noe liv.  Det er ikke mer legene ved Ullevaal sykehus kan gjøre. 

Foreldrene tar derfor Solveig med seg hjem til Lillehammer. De vet ikke hvor mange dager hun vil leve, nå som hun er koblet fra ledninger og slanger på sykehuset. 

– Da vi kom tilbake til Lillehammer så husker jeg at jordmora og overlegen var oppe og hilste på oss̊. Jeg husker at jeg var stolt for å vise henne fram, men samtidig, i et øyeblikk med bitterhet, så tenkte jeg nok også at: «Nå må dere se på denne jenta her - også må dere se hva dere har gjort. Dere må se hva vi skal miste.» Jeg husker jeg hadde dårlig samvittighet for å tenke det, sier en gråtkvalt Birgit Holen Skjelsvold. 

Tankene spinner

Foreldrene får beholde Solveig i 22 dager før hun sovner inn. 

– Vi gråt veldig mye. Og vi var sinte fordi noen var skyld i at vi hadde mistet, ungen vår, sier Birgit Holen Skjelsvold. 

I overlege Stian Westads hode kverner tankene dag og natt.

– Tankene spinner igjen og igjen, men man vet at man ikke får snudd klokka tilbake.

Han stiller seg til samme spørsmålene om og om igjen: 

TANKENE KVERNER: Overlege Stian Westad vurderte om han i det hele tatt skulle fortsette som lege. Foto: Erik Edland/TV 2.
TANKENE KVERNER: Overlege Stian Westad vurderte om han i det hele tatt skulle fortsette som lege. Foto: Erik Edland/TV 2.

– Hvorfor? Hvorfor gjorde jeg ikke sånn?  Hvorfor gjorde jeg det ikke annerledes? Hvorfor ble jeg lege? Hvorfor i all verden valgte jeg dette?

Ber om møte

Overlege Westad hadde helt siden den fatale feilvurderingen forsøkt å få i stand et møte med Birgit og Olaf om det som skjedde. Men foreldrene ønsket ikke snakke med noen fra sykehuset om det som hadde skjedd under fødselen mens Solveig ennå levde.

– Vi ville ikke bruke av tiden vi hadde med Solveig på sånt, sier mor Birgit Holen Skjelsvold.  

Far Olaf var på sin side usikker på om han noen gang orket noe møte på sykehuset i det hele tatt.

– Jeg var sint. Reagerte med sinne, sier Olaf Holen Skjelsvold i dag.

– Jeg lurte nok på hvordan de kunne gjøre det på denne måten. Hvordan kunne det skje? Og ikke minst, hvem som hadde ansvaret?  

Forventet dårlig unnskyldning

Til slutt sier de likevel ja til å møte legene, men er ikke spesielt optimistisk.

– Jeg trodde jeg skulle møte leger som prøvde å frasi seg skylda å komme med en eller annen dårlig unnskyldning, sier Birgit Holen Skjelsvold. 

MØTE: Foreldrene forventet at legene ville komme med bortforklaringer og dårlige unnskyldninger. Foto: Frank Melhus/TV 2.
MØTE: Foreldrene forventet at legene ville komme med bortforklaringer og dårlige unnskyldninger. Foto: Frank Melhus/TV 2.

– Men da vi kom inn i rommet der så var nok legene like spente og nervøse som det vi var. Nesten før vi rekker å sette oss, så sier Vestad; «Her har det skjedd en feil og den feilen ligger hos oss», forteller Holen Skjelsvold.

– De så oppriktig lei seg ut. Du så at de var fortvilet. Og jeg husker jeg at jeg kjente en form for lettelse. Det var noe som lettet i fra skuldrene akkurat der og da, forteller hun.

– Det var veldig viktig for meg å formidle at  Birgit og Olaf skulle ikke føle noe ansvar for det som skjedde.  Det var helt og holdent mitt ansvar, sier overlege Stian Westad.

Hva om..?

I dagene etter møtet tenkte foreldrene mye på legene de hadde møtt på sykehuset.

– Etter det så endret nok tankegangen vår seg. Tenk om det var vi som hadde vært de legene? Uansett hva vi sier og gjør, som kommer de til å huske den dagen der på jobb.  De må leve med det, de må leve med minnene de også, slik som vi gjør, sier Birgit Holen Skjelsvold.

– Jeg tenker det er viktig å huske at alle gjør feil.  

Tillit

Både overlegen og foreldrene er opptatt av at helsevesenet må lære av denne og andre feil som blir gjort på norske sykehus. De mener det er svært viktig med åpenhet i Helse-Norge, også når det gjøres feil for å skape tillit mellom pasienter og helsevesen.

– Vi lever av tillit. Uten tillit har vi ikke noe helsevesen, sier overlege Stian Westad.

Han tror norske leger og helsepersonell har mye å gå på når det gjelder å være ærlige og åpne overfor pasientene.

– Vi har vel alle et sånt ønske om at vi skal være gode leger og enhver ripe i lakken kan være utfordrende.  Mange har sagt at man skal være litt forsiktig med og være for ærlig for det kan bli brukt mot deg, i en rettssak for eksempel, og at man heller er litt avventende. Her gjorde vi det på en helt annen måte, sier Vestad.

Den beste dagen

Et år senere skjer det overlege Stian Westad aldri hadde sett for seg skulle skje, og som gjør det til den beste dagen han har hatt på Lillehammer sykehus. Han skal ta i mot et barn der foreldrene har bedt om han, og ingen andre. Det er Birgit og Olaf som er tilbake for å føde igjen. Denne gangen går alt bra.

– Det å høre lyden av at ungen skriker, nesten før den er ute av magen, den var så fantastisk. Og jeg husker tårene bare trillet for jeg var så lettet, smiler Birgit Holen Skjelsvold.

– Det at de ville ha meg som lege ved neste svangerskap, det... Det er fantastisk, sier en gråtkvalt Stian Westad.

– Det var stort.  

STORT: Foreldrene valgte at Stian Westad skulle følge dem opp også i det andre svangerskapet. Foto: Frank Melhus/TV 2.
STORT: Foreldrene valgte at Stian Westad skulle følge dem opp også i det andre svangerskapet. Foto: Frank Melhus/TV 2.

Se «Vårt lille land» på TV 2 søndag kl. 22.15 eller på TV2 Sumo.