Anne Lise Ryel og Bent Høie angriper nok en gang Swedish Match og kaller selskapet kynisk. Det er nettopp sammenblandingen av politisk føleri og forskerbaserte fakta denne rettssaken handler om. Da er det nærmest utrolig at myndighetene – etter fire dager i retten – kan fortsette med den samme gamle retorikken. De har tydeligvis ikke fulgt med.

OPPGITT: Patrik Hildingsson mener Staten opptrer kynisk og ulogisk. Foto: Peter Knutson
OPPGITT: Patrik Hildingsson mener Staten opptrer kynisk og ulogisk. Foto: Peter Knutson

Det er enkelt for Bent Høie og Anne Lise Ryel å snakke om sigarettindustrien og om en kynisk tobakksindustri, for da slipper de å snakke om fakta. Det er bare det at denne saken ikke dreier seg om sigaretter, ei heller om å trenere. Vi har sagt det før, og vi kan gjerne si det igjen, innfør gjerne nøytrale sigarettpakninger. Vi tror nøytrale forpakninger har en effekt, og vi er også helt enige om at det må gjøres mer for at de som er gravide ikke snuser eller bruke noen annen form for nikotin.

Vi ønsker å diskutere fakta. Når vi gjør det omdirigeres diskusjonen til å handle om internasjonal tobakksindustri og at vi er kyniske. Men hvem er mest kynisk? Den som enkelt og greit ønsker å avklare fakta om snus, eller den som på et dogmatisk nivå avviser alle fakta?

I rettssaken har staten forsvart rapporten fra Folkehelseinstituttet fra 2014. Denne rapporten blander sammen snus med all annen røykfri tobakk, og statens eget vitne sa at de gjorde dette for å kunne sikrere dokumentere skade. Man velger altså å se på andre og mer skadelige produkter for å fremme påstander om snus. En rekke av påstandene i rapporten henger ikke på greip, som når rapporten hevder at snus fører til lungekreft, og den slår også fast at snus fører til røyking. Snus har ført til færre røykere i Norge, til tross for at helsemyndighetene jobber mot snus.

For hver eneste gang vi ønsker å snakke om fakta så vil Ryel og Høie snakke om den kyniske tobakksindustrien, om trenering av rettssystemet og om visjonen om en at neste generasjon skal bli tobakksfri. Hvis man leser Høie og Ryels kronikk, er det – med unntak av den omstridte FHI-rapporten som er rettssakens kjerne – ikke én eneste faktahenvisning. Ikke én eneste referanse. Og er det én ting vi har hørt i rettssalen er det faktaopplysninger og referanser til forskning. De refererer ikke til sine egne vitner engang, man kan jo undres hvorfor.

Vi er også kyniske når vi snakker om produktregulering og at man må sette grenseverdier for de skadelige stoffene som fins i snus – akkurat som det er gjort med aflatoksiner i mandler og arsen i ris – begge kreftfremkallende stoffer, men i ufarlige doser. Alle er enige at disse stoffene finnes og at de er farlige, nettopp derfor må man sette grenser. Dette er anbefalt i Sverige og anbefalt av WHO, men vi er kyniske når vi sier at vi må sette grenser.

For at det ikke skal være noen tvil: snus er et nytelsesmiddel, det inneholder nikotin som er avhengighetsskapende og alle er enige om at det er sunnere ikke å snuse enn å snuse.

Vi er for strenge regler for snus, men vi mener at det bør være forskjeller i reglene fra sigaretter. Helsemyndighetene sier at helseeffektene av snus ikke skal sammenliknes med sigaretter, men med ikke-bruk. Likevel skal snus reguleres helt likt som sigaretter. Det er hundre prosent ulogisk, det har null prosent med fakta å gjøre, og det er hundre prosent kynisk.