Erna Solberg leder med knappest mulig margin på utfordreren Jonas Gahr Støre, som ser ut til å avhengig av De grønne og kanskje Rødt, dersom han skal få flertall.

På valgkampens største meningsmåling som TV 2 presenterer lørdag kveld er det borgerlig ledelse med 85 mot opposisjonens 84 mandater. Målingen har 2998 spurte og fanger opp endringene gjennom hele den siste uken av valgkampen.

Høyre går frem 0,4 prosentpoeng til 23,8. Partiet har et bedre bytteforhold med både Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet enn på målingene rett før helgen. 64 prosent av Høyres velgere fra valget i 2013 sier at de vil stemme på partiet.

Høyre mister flere tidligere velgere til Venstre, noe som kan tyde på taktisk stemmegivning for å berge Venstre over sperregrensen.

Arbeiderpartiet går tilbake 0,5 til 28,1 prosent. 67 prosent av velgerne fra valget i 2013 sir at de vi stemme på partiet dersom det var valg i morgen. Partiet mister noen flere tidligere velgere både til Høyre og Fremskrittspartiet enn på de siste målingene før helgen. 95.000 tidligere arbeiderpartivelgere sitter fortsatt på gjerdet, noe som er marginalt flere enn Høyre som har 87.000 tidligere velgere på gjerdet.

Arbeiderpartiet mister nesten 60.000 tidligere velgere til Senterpartiet, som de ønsker å danne regjering sammen med. I tillegg mister de 64.000 tidligere velgere til SV, Rødt og de Grønne og henter kun 33.000 tilbake fra de andre opposisjonspartiene.

Fremskrittspartiet er det eneste av de borgerlige partiene som går tilbake med 0,6 til 14,6 prosent. Det skyldes først og fremst at andelen lojale velgere fra 2013 faller til 70 prosent. I tillegg mister Frp nå noen flere tidligere velgere til Høyre.

Senterpartiet får 10,2 (- 0,3). Andelen lojale velgere fra 2013 går ned til 76 prosent. Partiet henter færre velgere som stemte på regjeringspartiene.

Kristelig Folkeparti får 4,4 (+ 0,1). Andelen lojale velgere øker til 63. KrF mister flest tidligere velgere til de to regjeringspartiene.

SV får 5,6 prosent (+ 0,1). Andelen lojale velgere er på 63 prosent, mens to av ti velgere fra 2013 sier de vil stemme Arbeiderpartiet. Men SV henter 6.000 flere velgere enn de avgir til storebror på venstresiden.

Venstre får mest frem på den siste målingen med 0,7 til 4,6 prosent. Partiets andellojale velgere fra 2013 øker til 37 prosent. Ingen andre partier har færre lojale velgere, men Venstre henter nå 39.000 nye velgere fra regjeringspartiene, mest fra Høyre, som kan tyde på taktisk stemmegivning. Men det er samtidig 20.000 venstrevelgere som går motsatt vei.

De Grønne faller under sperregrensen med 3,9 (- 0,1). Partiet mangler bare 3.835 stemmer på å være med i kampen om de 19 utjevningsmandatene. Hovedårsaken til tilbakegangen er at de henter færre velgere fra Arbeiderpartiet, samtidig som det er færre tidligere velgere, 51 prosent som sier de vil stemme på partiet.

Rødt får 3,1 (- 0,2). Hele 73 prosent av partiets velgere fra 2013 sier de vil stemme på Rødt igjen. Partiet henter 22.000 flere velgere fra Arbeiderpartiet enn de avgir. Andre partier og lister får 1,7 (+ 0,4).

Om målingen

Målingen er laget av Kantar TNS med personlige telefonintervjuer av 2998 personer i tidsrommet 4. - 9. september. 81,8 prosent oppga partipreferanse, mens det var 81,9 prosent på målingen fredag. Målingen består av et rullerende utvalg og er en oppdatering av styrkeforholdet mellom de politiske partiene i Norge, med utgangspunkt i partienes tilslutning ved Stortingsvalget 2013.

Endringer i styrkeforholdet mellom partiene mellom to valg tilskrives gjerne tre sammensatte forhold: a) Velgere som endrer partipreferanse: Disse er aktive ved begge valg, og holder fast ved samme parti eller bytter parti. b) Mobilisering av nye og gamle velgere: Mange velgere setter seg i sofaen ved ett eller flere påfølgende valg. c) Endringer i sammensetningen av den stemmeberettigede befolkningen. Ved hvert valg kommer fire årskull nye velgere til elektoratet.

Partibarometeret fanger disse endringene ved å kartlegge velgernes stemmeadferd og partisympati dersom det var stortingsvalg i dag, og sammenstiller disse med velgeradferden ved det foregående stortingsvalg. Endringene vurderes både i forhold til velgermobilisering generelt sett, samt i forhold til de enkelte partienes evne til å rekruttere gamle og nye velgere. Feilmarginen er +/- 0,8 - 1,7 prosentpoeng.