For femte dag på rad er det borgerlig flertall på målingen Kantar TNS har laget for TV 2. Men flere partier lever farlig nær sperregrensa, som kan komme til å avgjøre valget.

Dersom det var valg i dag viser TV 2s mandatberegning at de borgerlige partiene ville fått 88 mandater, mens de tre rødgrønne ville fått 77.

De siste fire mandatene går til Rødt og De Grønne.

Etter to dager med fremgang går Arbeiderpartiet tilbake med 0,5 prosentpoeng til 27,0, sammenlignet med forrige måling som ble publisert tirsdag kveld.

Sjekk hvem som ville kommet inn på Stortinget i TV 2s partibarometer

Senterpartiet, som onsdag falt under 10 for første gang siden februar, øker igjen med 0,7 til 10,3 prosent. SV ligger stabilt på 5,7 prosent, et godt stykke unna sperregrensa, som avgjør om de får være med i kampen om de 19 utjevningsmandatene.

Høyre går frem med 0,4 prosentpoeng til 24,8, mens Fremskrittspartiet er stabilt på 14,8 (+ 0,1).

Den største spenningen er knyttet til hvilke av småpartiene som kommer over sperregrensa. Kristelig Folkeparti ser ut til å stabilisert seg på rett side av streken for tredje dag på rad, med en oppslutning på 4,5 (+ 0,1).

Venstre lever igjen farlig nær sperregrensen med 4,3 prosent (- 0,4). Selv om det er fjerde måling på rad for Venstre over sperregrensa er spørsmålet om partiet igjen må kjempe helt til målstreken for å klare 4-prosent.

De Grønne øker med 0,3 til 3,7 prosent, mens Rødt får 2,9 (- 0,7). Andre partier og lister får 2,0. I denne gruppen er Liberalistene størst med 0,8 prosent, det samme som tirsdag. Pensjonistpartiet 0,3, De Kristne 0,3, Helsepartiet 0,2, Piratpartiet 0,2, Alliansen 0,1 og Kystpartiet 0,1.

Om målingen

Målingen er laget av Kantar TNS med personlige telefonintervjuer av 2004 personer i tidsrommet 1. - 6. september. 80,0 prosent oppga partipreferanse, mens det var 79,9 prosent på målingen tirsdag. Målingen består av et rullerende utvalg og er en oppdatering av styrkeforholdet mellom de politiske partiene i Norge, med utgangspunkt i partienes tilslutning ved Stortingsvalget 2013.

Endringer i styrkeforholdet mellom partiene mellom to valg tilskrives gjerne tre sammensatte forhold: a) Velgere som endrer partipreferanse: Disse er aktive ved begge valg, og holder fast ved samme parti eller bytter parti. b) Mobilisering av nye og gamle velgere: Mange velgere setter seg i sofaen ved ett eller flere påfølgende valg. c) Endringer i sammensetningen av den stemmeberettigede befolkningen. Ved hvert valg kommer fire årskull nye velgere til elektoratet.

Partibarometeret fanger disse endringene ved å kartlegge velgernes stemmeadferd og partisympati dersom det var stortingsvalg i dag, og sammenstiller disse med velgeradferden ved det foregående stortingsvalg. Endringene vurderes både i forhold til velgermobilisering generelt sett, samt i forhold til de enkelte partienes evne til å rekruttere gamle og nye velgere. Feilmarginen er +/- 1,1 - 2,0 prosentpoeng.