Vi må tilbake til februar for å finne en måling som ga Senterpartiet en oppslutning på under 10-tallet på målingene Kantar TNS lager for TV 2.

Seks dager før valget går partiet tilbake 1,3 prosentpoeng til 9,6 prosent. Selv om de fortsatt ligger godt over valgresultatet fra 2013 kommer nedturen midt i valgkampinnspurten for et parti som har svevd høyt gjennom hele valgåret.

Borgerlig flertall

Tilbakegangen til Senterpartiet gjør at den borgerlige blokken styrker seg.

Dersom det var valg i dag ville de borgerlige partiene fått 89 mandater på TV 2s beregninger. Det er det største antallet så langt i valgkampen. Vi må tilbake til juli 2016 for å finne et større borgerlig flertall på målingen.

Se hvem som er inne på Stortinget i TV 2s partibarometer

Høyre holder stillingen med 24,4 prosent (- 0,1) fra målingen som ble publisert mandag kveld. Fremskrittspartiet får 14,7 prosent (+ 0,4).

Over sperregrensen

Både Venstre og Kristelig Folkeparti holder seg over sperregrensen. Etter at KrF klatret over streken som avgjør hvem som får kjempe om de 19 utjevningsmandatene i går, ligger de stabilt på 4,4 prosent.

Venstre får 4,7 prosent (- 0,1), Dette er dermed tredje dag på rad hvor partiet ligger over sperregrensen.

Verre er det imidlertid for De grønne som går tilbake 0,4 til 3,4 prosent, som må se seg slått av Rødt med 3,6 (+ 0,2). Andre partier og lister får 2,0 (- 0,2). I denne gruppen er Liberalistene størst med 0,9 prosent (- 0,3), De Kristne 0,4, Helsepartiet 0,2, Pensjonistpartiet 0,2, Kystpartiet 0,1, Alliansen 0,1, Feministisk Initiativ 0,1 og Piratpartiet 0,1.

Se tidligere målinger i Partibarometeret

Om målingen

Målingen er laget av Kantar TNS med personlige telefonintervjuer av 2007 personer i tidsrommet 31.august - 5. september. 79,9 prosent oppga partipreferanse, mens det var 79,3 prosent på målingen mandag.

Målingen består av et rullerende utvalg og er en oppdatering av styrkeforholdet mellom de politiske partiene i Norge, med utgangspunkt i partienes tilslutning ved Stortingsvalget 2013. Endringer i styrkeforholdet mellom partiene mellom to valg tilskrives gjerne tre sammensatte forhold: a) Velgere som endrer partipreferanse: Disse er aktive ved begge valg, og holder fast ved samme parti eller bytter parti. b) Mobilisering av nye og gamle velgere: Mange velgere setter seg i sofaen ved ett eller flere påfølgende valg. c) Endringer i sammensetningen av den stemmeberettigede befolkningen. Ved hvert valg kommer fire årskull nye velgere til elektoratet.

Partibarometeret fanger disse endringene ved å kartlegge velgernes stemmeadferd og partisympati dersom det var stortingsvalg i dag, og sammenstiller disse med velgeradferden ved det foregående stortingsvalg. Endringene vurderes både i forhold til velgermobilisering generelt sett, samt i forhold til de enkelte partienes evne til å rekruttere gamle og nye velgere. Feilmarginen er +/- 1,1 - 2,0 prosentpoeng.