Partiet får 25,1 prosent, den høyeste oppslutningen de har hatt så langt i valgkampen. Bakgrunnstallene viser at Høyre fester grepet om egne velgere fra 2013. Det er nå 70 prosent av høyrevelgerne som sier de vil stemme på partiet igjen. det er den høyeste andelen lojale velgere Høyre har hatt så langt i valgkampen.

Fortsatt har Høyre et problem med Senterpartiet og mister 35.000 flere velgere enn de får tilbake. Men dette kompenserer partiet delvis ved at de får 15.000 flere velgere fra Arbeiderpartiet enn de avgir.

Høyre er klart størst blant menn og blant de yngste velgerne.

Høyre mister en del flere tidligere velgere til Frp enn de får tilbake. Det er med på å holde Frps oppslutning oppe og gjør at partiet med 16,3 (+ 0,3) tangerer valgresultatet fra 2013.

Frp har osgå svært mange trofaste velgere 70 prosent av Frp-velgerne fra 2013 vil stemme på partiet igjen. I tillegg henter de 20.000 velgere fra Kristelig Folkeparti, uten at det er noen tidligere Frp-velgere som går motsatt vei.

Arbeiderpartiet er i trøbbel. nedgangen fortsetter med 0,8 prosentpoeng fra mandag til 25,7 prosent, som er den laveste oppslutningen siden mars 2011.

Lyspunktet er at Arbeiderpartiet øker svakt andelen av tidligere velgere som igjen vil stemme på partiet til 66 prosent, etter at denne har falt ved flere målinger på rad. Men andelen velgere som ikke stemte i 2013 og sier de vil stemme nå, faller kraftig for Arbeiderpartiet.

Senterpartiet går kraftig tilbake med 0,8 til 10,4 prosent. Partiet henter mindre velgere enn før fra de tre store partiene.

SV står på stedet hvil med 6,5 prosent. Partiet henter forstatt flere tidligere Ap-velgere og får nå 28.000 flere fra storebror på venstresiden enn de avgir.

KrF får 4,2 (+ 0,2. Partiets andel trofaste velgere synker svakt og KrFs største problem er at de mister mange tidligere velgere til Fremskrittspartiet. Andelen tidligere velgere som sitter opå gjerdet er redusert til 12 prosent, slik at velgerreserven snart er oppbrukt. KrF henter få nye velgere.

Venstre nærmer seg sperregrensa med 3,9 (+ 0,2). Forsatt er det vare fire av ti velgere fra 2013 som sier de vil stemme på partiet. Venstre henter nå flere tidligere arbeiderpartivelgere enn tidligere og har nå et pluss på netto 3.000 velgere mot Arbeiderpartiet.

MDG får 3,6 (- 0,3). Kun halvparten av velgerne fra sist vil gjenta partivalget. MDG har litt økende tilsig fra SV og Arbeiderpartiet. Rødt 2,6 prosent, mens andre partier og lister får 1,7.

Om målingen

Målingen er laget av Kantar TNS med personlige telefonintervjuer av 1789 personer i tidsrommet 24. - 29. august. 79,5 prosent oppga partipreferanse, mens det var 79,3 prosent på målingen mandag.

Målingen er en oppdatering av styrkeforholdet mellom de politiske partiene i Norge, med utgangspunkt i partienes tilslutning ved Stortingsvalget 2013. 81 prosent oppga partipreferanse. Endringer i styrkeforholdet mellom partiene mellom to valg tilskrives gjerne tre sammensatte forhold: a) Velgere som endrer partipreferanse: Disse er aktive ved begge valg, og holder fast ved samme parti eller bytter parti. b) Mobilisering av nye og gamle velgere: Mange velgere setter seg i sofaen ved ett eller flere påfølgende valg. c) Endringer i sammensetningen av den stemmeberettigede befolkningen. Ved hvert valg kommer fire årskull nye velgere til elektoratet. Partibarometeret fanger disse endringene ved å kartlegge velgernes stemmeadferd og partisympati dersom det var stortingsvalg i dag, og sammenstiller disse med velgeradferden ved det foregående stortingsvalg. Endringene vurderes både i forhold til velgermobilisering generelt sett, samt i forhold til de enkelte partienes evne til å rekruttere gamle og nye velgere.

Feilmarginen er +/- 1,4 - 2,8 prosentpoeng.