Arbeiderpartiets oppslutning er nå på samme nivå som Høyre fikk ved stortingsvalget i 2013. Et resultat på 26,8 prosent vil være det nest dårligste for Ap.

66 prosent av velgerne fra 2013 sier de vil gjenta sitt valg, det er lavere enn på målingene både torsdag og søndag for en uke siden. Partiet mister særlig tidligere velgere til Senterpartiet og SV, men og en del til Høyre. Trøsten for Ap er er at de nå har en litt høyere andel hjemmesittere fra forrige valg enn de to andre store partiene.

Best av de store

Fremskrittspartiet får for første gang en måling over valgresultatet fra 2013 med 16,7 prosent.

Partiet har de mest lojale velgerne blant de store partiene. 71 prosent av velgerne fra 2013 sier de vil gjenta sitt valg. Partiet henter flere tidligere velgere fra Høyre.

Størst blant menn

Høyre øker 0,9 til 24,2 og er nå største parti blant menn, mens Arbeiderpartiet som vanlig er størst blant kvinnene. 67 prosent av Høyres velgere fra forrige valg sier de vil stemme på partiet igjen, men partiet mister hele 9 prosent av sine tidligere velgere til Frp og 5 prosent til Sp. Høyre har også lavest andel på gjerdet av de tre store partiene.

Samlet sett er det nå omlag like mange velgere som går fra de to regjeringspartiene til Arbeiderpartiet som det er velgere som går motsatt vei.

Sp sliter med ungdommen

Senterpartiet går ned 0,9 til 11,2. Partiet har fortsatt en høy andel lojale velgere fra 2013, mer enn 8 av 10 vil fortsatt stemme på partiet. Senterpartiet henter også til sammen 95.000 velgere fra de tre store partiene.

Partiet har også en klart lavere oppslutning blant yngre velgere enn de store partiene. Kun 7 prosent av de spurte under 30 år sier de vil stemme på partiet.

KrF mister til regjeringspartiene

KrF øker med 0,5 til 3,7, men er fortsatt under sperregrensen. Partiet har en litt høyere lojalitet enn på forrige måling, men fortsatt er det bare litt over halvparten av KrF-velgerne som sier de vil stemme på partiet.

Ingen andre stortingspartier har like høy andel tidligere velgere på gjerdet. KrF mister fortsatt hver sjette velger til de to regjeringspartiene Høyre og Frp.

Venstre i trøbbel

Venstre får 3,1 (- 0,1). Partiet har fortsatt svært få trofaste velgere fra 2013. Under 4 av 10 velgere er lojale mot partiet og nesten halvparten har funnet seg et nytt parti.

Eneste trøsten for Trine Skei Grande er at de henter 12.000 fra samarbeidspartnerne Høyre og Fremskrittspartiet.

SV henter far Ap

SV får 5,7 (+ 0,2). Partiet holder godt på sine tidligere velgere og henter fortsatt klart flere velgere fra Arbeiderpartiet enn de avgir til storebroren på venstresiden.

MDG får 4,6 (- 0,1). Partiet har mange trofaste velgere, nesten 7 av 10 vil gjenta valget fra 2013. Partiet henter også en god del velgere fra både Arbeiderpartiet, SV, Venstre og Høyre.

Rødt får 2,9 (- 0,2). Partiet holder godt på egne tidligere velgere, men henter nå færre velgere fra de andre partiene enn de har gjort på målingene tidligere i valgkampen.

Om målingen

Målingen er laget av Kantar TNS for TV 2 med personlige telefonintervjuer av 1694 personer i tidsrommet 21. - 25. august. 79,2 prosent oppga partipreferanse, mens det var 81,0 som oppga preferanse i målingen som ble publisert torsdag. Feilmarginen er +/- 1,1 - 2,3 prosentpoeng. Målingen gir en oppdatering av styrkeforholdet mellom de politiske partiene i Norge, med utgangspunkt i partienes tilslutning ved Stortingsvalget 2013. Endringer i styrkeforholdet mellom partiene mellom to valg tilskrives gjerne tre sammensatte forhold: a) Velgere som endrer partipreferanse: Disse er aktive ved begge valg, og holder fast ved samme parti eller bytter parti. b) Mobilisering av nye og gamle velgere: Mange velgere setter seg i sofaen ved ett eller flere påfølgende valg. c) Endringer i sammensetningen av den stemmeberettigede befolkningen. Ved hvert valg kommer fire årskull nye velgere til elektoratet. Partibarometeret fanger disse endringene ved å kartlegge velgernes stemmeadferd og partisympati dersom det var stortingsvalg i dag, og sammenstiller disse med velgeradferden ved det foregående stortingsvalg. Endringene vurderes både i forhold til velgermobilisering generelt sett, samt i forhold til de enkelte partienes evne til å rekruttere gamle og nye velgere.