Venstre sliter nok en gang med kampen mot sperregrensa.

Gjennomsnittet for partiet så langt i august er 3,57 prosent.

Venstres oppslutning har vært litt berg- og dalbane ved de siste valgene. Mens partiet i 2013 fikk 5,2 prosent, var det bare 3,9 prosent i 2009. Da falt partileder Lars Sponheim ut av Stortinget og dagens leder Trine Skei Grande overtok.

I 2005 fikk partiet 5,9 prosent, mens det i 2001 endte med 3,9 prosent. Det har vært over og under den viktige 4-prosentstreken annenhver gang. Streken avgjør om partier får være med i fordelingen av de 19 utjevningsmandatene.

Så langt i valgåret har Venstre brutt 4 prosent to ganger på målingene Kantar TNS lager for TV 2. De klarte det i januar og de klarte det på den første valgkampmålingen 14. august. På alle de andre har partiet vært under.

Bakgrunnstallene på valgmålingene så langt viser at Venstre i større grad enn andre partier sliter med å holde på egne velgere.

Det er ikke noe nytt fenomen. Både foran valget i 2011 og valget i 2013 har jeg omtalt Venstre som «svingdørpartiet».

Rundt halvparten av Venstres velgere fra 2013 sier nå at de vil stemme på partiet, men de henter få nye velgere.

Klarer Venstre å øke andelen lojale velgere til samme nivå som de store partiene eller å hente flere fra de andre partiene kan partiet klare sperregrensa.

Valgdagsmålingen fra 2013 viste at taktisk stemmegivning hjalp SV over sperregrensa. Også Venstre fikk et løft med stemmer fra velgere som egentlig sympatiserte med andre partier.

Det er verdt å minne om valgkampen i 2005. En måned før valget, 18 august ble partiet målt til 1,6 prosent. De endte på 5,9. Det var et stort løft for et lite parti. Veksten kom først i innspurten av valgkampen.

Men i Venstre vet de også at det har gått galt når de har trodd de skulle klare det, så sent som i 2009.

Spørsmålet om Trine Skei Grande vil klare å fremstå attraktiv nok til å klare sperregrensa, som kan bli avgjørende for hvilken blokk som får flertall ved valget.