Forrige stortingsvalg var et vinn eller forsvinn for Erna Solberg (H) og Jens Stoltenberg (Ap). Taperen forsvant ut av norsk politikk. Dette valget blir raskt et nytt «vinn eller forsvinn», ikke bare for statsministerkandidatene, men for langt flere av de åtte lederne av stortingspartiene:

Erna Solberg (56)

Hadde Solberg tapt i 2013, ville hun trolig ha gått av i historien som en mislykket Høyre-leder, med tre tapte stortingsvalg på CV-en. Nå er hun i stedet Høyres soleklare stjerne og beste kort. Nå er hun én valgseier unna å bli historiens lengst sittende statsminister fra Høyre (da må hun sitte i minst to år til).

Taper hun i år, vil det overraske meg om hun sitter fire år som opposisjonsleder, for så å gå på en femte stortingsvalgkamp som statsministerkandidat. Hun har tross alt vært partileder i over 13 år.

Men dette bestemmer Solberg helt selv. Dama er en stayer med imponerende kapasitet.

Taper hun dette valget og makter å gjøre comeback som statsminister i 2021, skal jeg spise i meg disse ordene. Solberg har alltid hatt et sterkt internasjonalt engasjement og vil være en naturlig norsk kandidat til toppjobber internasjonalt, om det skulle åpne seg en mulighet.

Jonas Gahr Støre (56)

Årets stortingsvalg bærer preg av at det er uklare regjeringsalternativer på begge sider. Men det er kun to statsministerkandidater. Støre er utfordreren. Han har sittet tre år som leder i opposisjon. Etter en stortingsperiode med arbeidsledighetskrise og tidenes første Høyre/Frp-regjering, forventer og krever maktpartiet, Arbeiderpartiet, at Støre leder dem tilbake til regjeringskontorene.

I motsetning til forgjengeren, går han til valg på skatteøkninger. Selv om han ønsker et lavere skattenivå enn Jens Stoltenbergs 2004-nivå, går Støre med åpne øyne inn i en skatte-valgkamp som forgjengeren for all del ønsket å unngå. Et nytt valg-tap vil føre til frustrasjon internt.

De færreste jeg snakker med i partiet tror han får en ny sjanse hvis Ap blir sittende fire år til på sidelinjen som opposisjonsparti. Ved et valg-tap, er det nok bare en borgerlig totalkollaps som kan redde Støres lederjobb og statsministerdrøm.

HVEM BLIR – HVEM GÅR? Fra v krf.leder Knut Arild Hareide, venstre leder Trine Skei Grande, FrP leder Siv Jensen, statsminister Erna Solberg, Ap leder Jonas Gahr Støre, SV-leder Audun Lysbakken og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum under partilederdebatten i 2015.
HVEM BLIR – HVEM GÅR? Fra v krf.leder Knut Arild Hareide, venstre leder Trine Skei Grande, FrP leder Siv Jensen, statsminister Erna Solberg, Ap leder Jonas Gahr Støre, SV-leder Audun Lysbakken og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum under partilederdebatten i 2015. Foto: Ruud, Vidar

Siv Jensen (48)

Hun har vært en suksess som Frp-leder. Ikke bare løftet hun partiet inn i regjering, hun har holdt det samlet i fire år, til tross for tidenes flyktningkrise, oljeprissjokk, ledighetskrise og økning av bensin- og dieselavgiftene (for å nevne noe). Hvem hadde trodd det?

Men det har gått noen kuler varmt internt, ikke minst i en uregjerlig stortingsgruppe. Det snakkes også om det som kan bli en durabelig maktkamp mellom Siv Jensen og Sylvi Listhaug, om de to må ut av regjering og innta Stortinget til høsten. Det er en nerve mellom de to fremste Frp-politikerne, som er så ulike både som personer og politikertyper. Siv Jensen kan fort overlate den fighten til andre, om valgseieren skulle glippe. Det er ingen dårlig timing for 48-åringen å satse på en ny karriere.

Hun har tross alt vært partileder i hele 11 år. Siv Jensen kan også fort få et fristende jobbtilbud fra en stor internasjonal institusjon, prestisjefull nok til å få permisjon fra Stortinget.

Knut Arild Hareide (44)

Han var den unge, moderne redningsmannen som skulle gjøre KrF attraktivt for nye velgergrupper, etter at forgjengeren Dagfinn Høybråten mislyktes med sitt prosjekt.

Det har ikke gått etter planen. Etter tre valg er fasiten 5,6 prosent i kommunevalget 2011, 5,6 i stortingsvalget 2013 og 5,4 i kommunevalget 2015.Hareide må snu dette.

Men han sliter. KrF har til og med opplevd å ligge under sperregrensen på målingene dette året. Det er ingen lederdiskusjon i partiet nå, men de har en solid kronprins i den nyvalgte nestlederen, Kjell Ingolf Ropstad

Audun Lysbakken (39)

Ramler SV under sperregrensen, er partiet i dyp krise. De vil måtte endre strategi og mannskap. Lysbakken skulle snu den negative trenden da han overtok partiet etter Kristin Halvorsen i 2012.

Fasiten så langt har vært 4,1 prosent både i 2013 og 2015. Ramler de lenger ned nå, havner de under sperregrensen. Selv om Lysbakken skulle holde direktemandatet, tror jeg partiet må finne seg en ny leder.

Plasserer de seg over sperregrensen kan Lysbakken puste lettet ut … foreløpig. Det er små marginer mellom suksess og fiasko.

Trine Skei Grande (47)

Har vært partileder i sju år og har ingen planer om å gi seg. Men skulle Venstre havne under sperregrensen og utenfor makt, vil det presse seg frem en lederdebatt i partiet.

I så fall vil stortingsgruppen sannsynligvis bestå av Grande fra Oslo og Abid Raja fra Akershus. Raja er mer enn klar for å overta partiet om det skulle åpne seg en mulighet. De to braket sammen i åpen strid om forholdet til Frp på åpningsdagen av Venstres landsmøte i april.

Det kan bli krevende møter i Venstres stortingsgruppe om den kun består av Grande og Raja etter valget.

Rasmus Hansson

MDGs aller første stortingsrepresentant spiller høyt i denne valgkampen. I stedet for å ta et relativt trygt gjenvalg fra Oslo, satser han på at han makter å vinne et nytt mandat fra hjemfylket Akershus.

Partiet lar den andre talspersonen, Une Bastholm (31), overta det trygge setet fra hovedstaden. Lykkes han, blir han genierklært. Mislykkes han, er det takk og farvel.

Da kan det ende med bare én stortingsperiode for miljøaktivisten.

Trygve Slagsvold Vedum (38):

Det er i grunnen kun én partileder som jeg er rimelig sikker på at vi kommer til å se igjen i neste valg – Trygve Slagsvold Vedum. 38-åringen rir på en voldsom popularitetsbølge.

Selv om de ikke skulle makte å holde trykket helt inn, vil partiet oppleve grønne piler på valgnatta og gjøre et godt valg, uavhengig av hvilket flertall vi får.