Mengder av plast i havet er blitt et akutt problem i Norge og internasjonalt. Nå gjør regjeringen kamp mot plastsøppel til hovedsak for Norge under FNs generalforsamling i høst.

Planen ble presentert i strandkanten på Bygdøy i Oslo fredag.

– Du bare tar nedi her, og du finner så mye dritt av plast, sier utenriksminister Børge Brende, mens han plukker opp plastbiter fra stranden.

Vil ha internasjonal dugnad

Sammen med miljø- og klimaminister Vidar Helgesen og Venstre-leder Trine Skei Grande lanserer Brende en internasjonal dugnad mot plastsøppel i havet.

Regjeringen har tidligere i år bevilget 100 millioner kroner til internasjonal bekjemping av plast i havet. Nå lover regjeringen ytterligere 50 millioner kroner. Plastsøppel i havet blir også et hovedfokus for Norge når FNs generalforsamling møtes i høst.

– Å stoppe forsøpling av havet blir et av hovedsakene for Norge i FN i høst. Vi må få en internasjonal dugnad for å stoppe denne praksisen, sier Brende til TV 2.

Allerede neste uke vil Brende å begynne få flere land med i det nye internasjonale samarbeidet, under det Nordisk-Baltiske ministermøtet.

– Jeg håper i første omgang å få de andre nordiske landene med i dette samarbeidet. Så vil vi fortsette å få med flere land i FN i høst.

– Hva konkret vil du at de andre landene skal bidra med?

– De må bidra med penger, slik som nå gjør, og at de inngår avtaler om samarbeid med de landene i Afrika og Asia, der plastproblemet er størst.

Norge er allerede igang med et samarbeid med Indonesia, som er et av landene i verden der mest plast går ut i havet.

– Norge har har hatt fokus på dette i flere år, og har tatt ledelsen i arbeidet. Nå er det diskusjoner om internasjonale reguleringer, som kan bidra til å stoppe denne forsøplingen, sier Helgesen til TV 2. Også langs norskekysten er bevilgningene økt til opprydding og opprensing av plastsøppel.

– For fire år siden var ikke plastsøppel i havet et tema i det hele tatt. Vi bruker i år 60 millioner kroner på dette langs norskekysten, og kommer til å bevilge mer i neste års statsbudsjett, sier Helgesen.

– En gedigen miljøbombe

Alt dette er vel og bra, mener øyfolket på Fedje i Hordaland. Men der mener de regjeringen helt har glemt en minst like akutt miljøtrussel:

Nazi-ubåten U-864 ble torpedert i februar 1945. Norske myndigheter ble allerede i 1999 klar over at ubåten hadde en livsfarlig last: Anslagsvis 65 tonn kvikksølv, som allerede nå lekker ut – litt og litt – fra vraket.

– Vi må ikke glemme at vi har en gedigen miljøbombe rett utenfor vår egen stuedør, sier Lisbeth Stuberg.

Helt siden kvikksølv-trusselen ble kjent har hun og mange andre kjempet for å få ubåten, eller i alle fall kvikksølvet, hevet fra havbunnen. Utredning etter utredning er blitt laget, vekslende regjeringer har bestemt seg – og så ombestemt seg igjen.

Det eneste fysiske tiltaket som er gjort siden 1999, er en støttefylling som ble laget i fjor sommer, et forsøk på å hindre ubåten å rase videre nedover på havbunnen.

– I opposisjon fortalte Høyre og Frp at de skulle ta tak i dette så fort de kom til makta. Men det har ikke skjedd noen verdens ting i denne saken. Det gjør at plast-utspillet får litt preg av populisme for meg. Det kan ikke være sånn at vi bare rydder opp det som er synlig, men lar det vi ikke ser, ligge, sier Stuberg.

– Få skiten vekk!

Erling Walderhaug var ordfører på Fedje da ubåten ble oppdaget. Han er fortsatt medlem i Høyre, men er ikke imponert over sitt eget part i regjering.

– Her har Høyre og Ap vært nokså like. Det er uavgjort, null-null, sier han.

– Det har ikke skjedd noe annet med ubåten enn at en har brukt en god del penger på utredninger, så noen har tjent penger på den, det er det ikke tvil om.

Walderhaug mener politikerne vegrer seg for å rydde opp i de vanskelige problemene, og at de heller hopper på sakene som får mest oppmerksomhet.

– Det slo jo godt an med denne hvalen som var full av plast. Og absolutt, det er på sin plass å få ryddet vekk plast. Men kvikksølvet må også bort. Få skiten vekk!

Han skulle ønske politikerne på Stortinget og i regjeringen var litt mer opptatt av å feie for sin egen dør – og ikke bare rydde plast i Afrika og Asia.

– Én ting er sikkert: Vi er veldig gode til å løse andre sine problemer, så lenge det er stor nok avstand, sier eks-ordføreren.

– Vi vet at Norge står for store CO2-utslipp, for eksempel. Men vi liker heller å fortelle andre land hva de skal gjøre, sier Lisbeth Stuberg.

– Vi bor midt oppi det her, vi må gjøre noe med det vi kan gjøre noe med.