Bare timer etter at USAs president sa at Nord-Korea vil bli møtt med «ild og vrede som verden aldri har sett før», truer Nord-Korea med å angripe USAs militærbase på stillehavsøya Guam med ballistiske missiler.

Retorikken er knallhard og uvanlig krass, mener seniorforsker Håvard Mokleiv Nygård ved Peach Research Institute Oslo (PRIO).

At amerikanske presidenter gir klar beskjed til nasjoner som bygger opp eller ønsker å bygge opp kjernefysiske våpensystemer er ikke noe nytt, men Trumps ordvalg overrasker.

– INGEN MEKTIGERE: Disse meldingene la Donald Trump ut onsdag ettermiddag.
– INGEN MEKTIGERE: Disse meldingene la Donald Trump ut onsdag ettermiddag.

– Trump går mye lengre i retorikken. Det som har vært vanlig er at amerikanske presidenter har gitt beskjed om at «nå har dere gått for langt», men her øker jo Trump nivået, han skrur opp varmen, mener Nygård.

– Trump sier det han synes høres tøft ut

Nygård mener de harde utfallene fra begge sider, kan bli farlig.

KRITISK TIL TRUMP: Seniorforsker ved Prio håper Trump tåler å tape ansikt for å unngå krig.
KRITISK TIL TRUMP: Seniorforsker ved Prio håper Trump tåler å tape ansikt for å unngå krig. Foto: Prio.

– Det kan føre til misforståelser, som kan skape en mer uheldig situasjon enn strengt tatt nødvendig. Denne typen retorikk er ofte noe man ser i oppløpet til en krig mellom stater, og det kan bli vanskelig for en av partene å trå tilbake, sier PRIO-forskeren til TV 2.

Nygård går langt i å karakterisere Trumps uttalelser som ikke gjennomtenkte og farlige.

– Jeg tror aldri vi har sett en amerikansk president bruke slike ord. Her virker det som om han har sittet en dag og tenkt og kommet opp med det han synes høres tøft ut, og så sier han det og sender det ut på en twittermelding. Det at vi har en amerikansk president som ikke tenker over det han sier og bare slenger ut trusler, det har vi ikke sett før og det er farlig. Det skaper en usikkerhet som verden hadde best vært foruten, mener Nygård.

Håper Trump blir overtalt

Nygård mener det at Trump går så langt, gjør at han kan tape ansikt hvis han ikke handler militært mot Nord-Korea.

– Jeg håper jo og tror at Trump har gode og sterke nok folk rundt seg som kan overtale ham til at her er det bedre å gå på en lite kredibilitetssmell, enn å starte en krig, sier Nygård.

En talsmann for det nordkoreanske militæret sier til det nordkoreanske nyhetsbyrået KCNA at planen om å angripe amerikanske Guam kan settes i verk på flere måter og når som helst når diktator Kim Jong-un bestemmer seg.

Ifølge seniorforsker og kjernefysiker Halvor Kippe ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har USA et forsvarssystem som under tester har vist at de kan avverge et slikt angrep, men det er slett ikke sikkert at et angrep blir stanset.

– Amerikanerne har et missilforsvar på Guam som er designet for å kunne ta ut denne type trusler, men under testene vet man jo hvor og når missilene kommer, og det er vanskelig å føle seg helt trygg på at USA klarer å skyte ned hva som helst som måtte komme, mener Kippe.

PROPAGANDA: Onsdag lanserte Nord-Korea dette nye frimerket, som tydelig er et forsøk på å vise våpenmakt. Foto: Rodong Sinmun.
PROPAGANDA: Onsdag lanserte Nord-Korea dette nye frimerket, som tydelig er et forsøk på å vise våpenmakt. Foto: Rodong Sinmun.

Kippe, som følger utviklingen av Nord-Koreas atomprogram tett, gjorde seg tanker som ledet til andre verdenskrig da landet truet med å angripe en amerikansk øy.

– Dette er en gigantisk militærbase på et amerikansk territorium og jeg kunne ikke unngå å tenke på paralellen til angrepet på Pearl Harbour i 1941 da jeg hørte disse uttalelsene fra Nord-Korea i dag, sier Kippe.

Norge forpliktet gjennom artikkel 5

Men hva skjer så hvis Nord-Korea bestemmer seg for å angripe Guam, som er et amerikansk territorium?

Dersom det skjer, må USA og resten av Nato bestemme om de mener dette utløser artikkel 5 i Atlanterhavspakten.

Artikkel fem er bærebjelken i Nato-alliansen, og den innebærer at et angrep på et Nato-land anses som et angrep på hele alliansen.

– Gjennom Nato-alliansen kan et angrep på Guam utløse artikkel 5, og da vil Norge dras rett inn i konflikten, forklarer seniorforsker Nygård.

Første og til nå eneste gang artikkel 5 ble utløst, var etter terrorangrepene på USA 11. september 2001. Allerede dagen etter vedtok Nato at terrorangrepene ble ansett som et angrep på alle medlemslandene, som da hadde plikt til å bistå USA.

Les mer om Nato og artikkel 5 her (ekstern lenke).

Norge bidro dermed i USAs motangrep i Afghanistan, Operation Enduring Freedom, med mineryddere, spesialsoldater og F16-fly.

– Nøyaktig hva et angrep på Guam vil ha å si for Norge rent militært, er vanskelig å si her og nå, men det at Norge blir en part i konflikten er det nesten umulig å se at ikke kommer til å skje, sier Nygård.

Men at et angrep vil påvirke Norge, er han ikke i tvil om.

– Selv hvis vi ikke skulle bli dratt militært rett inn i konflikten, vil den ha andre konsekvenser, blant annet økonomisk, som vil påvirke oss, sier seniorforskeren til TV 2.

– Er vi nærmere en ny verdenskrig nå?

– Ja, vi er nærmere enn en verdenskrig enn vi var for to dager siden, men jeg tror fremdeles vi er ganske langt fra en verdenskrig, sier Nygård.

Bekymret for nye våpen

Ifølge en analyse fra USAs militære etterretningstjeneste (DIA) har Nord-Korea utviklet små kjernefysiske stridshoder som kan monteres på landets raketter, skriver The Washington Post , som har fått tilgang til deler av analysen.

I sin årlige rapport som ble lagt fram tirsdag, konkluderer det japanske forsvarsdepartementet med at det samme kan være tilfelle. I den japanske rapporten heter det at «det er mulig at Nord-Korea har klart å framstille miniatyriserte kjernefysiske våpen og har utviklet atomstridshoder».

Halvor Kippe ved FFI, sier at han er spent på - og bekymret for - hvilke våpen Nord-Korea har eller kan skaffe seg den nærmeste tiden.

– De har tidligere snakket om at de har kompakte kjernevåpen som kan leveres av missiler. Det har man tolket som at det er våpen plassert på missiler som har regional rekkevidde og kan nå Japan og Sør-Korea. Det som bekymrer meg nå er at de etter missiltesten 4. juli sa at dette missilet kan bære et stort, tungt stridshode. Det tolker jeg og mange andre til at det er et termonukleært våpen, som tradisjonelt har sprengkraft på 10 til hundrevis av ganger så stor som det Nord-Korea har testet under bakken til nå, sier Kippe til TV 2.