Strid med Nye arvinger stopper klassiker:

Derfor får ikke «Karius og Baktus» synge den kjente og kjære melodien

Etter 16 år med Karius og Baktus-forestilling var det brått ikke lov til å bruke melodien. Nye arvinger er årsaken.

I et sirkustelt i Frognerparken gjør «Karius og Baktus» seg klare for en ny forestilling.

Den norske Egner-klassikeren framføres her for 17. år på rad, men en bitter strid mellom arvingene gjør årets forestilling spesiell.

De kjente og kjære melodiene er erstattet av nye toner.

– Ja, i år kunne vi ikke spille med originalmusikken, forteller skuespiller Elsa Aanensen.

Like etter nyttår kom beskjeden om at rettighetene til stykket er midlertidig inndratt.

– Så tenkte vi, skal vi stoppe denne lange tradisjonen på grunn av det? Vi ville gjerne fortsette å gi denne klassikeren til folk, så da måtte vi prøve å finne en løsning, sier hun.

Etter dialog med Torbjørn Egners etterkommere ble det gitt tillatelse til å spille stykket i sin helhet, men skuespillerne i Teater Syklus måtte ikke bruke melodiene som komponist Christian Hartmann laget midt på 50-tallet.

– Vi måtte tenke oss grundig om, for vi er selvfølgelig også glad i de sangene sånn som vi har sunget de i alle år, forklarer skuespiller Camilla Belsvik.

Hør hvordan den nye musikken høres ut i videovinduet øverst.

«Ikke gjør som morra di sier»

De kjente og kjære melodiene som alle forbinder med Karius og Baktus ble skrevet flere år etter at historien opprinnelig ble laget som hørespill for radio i NRK i 1946 - og etter at boka kom ut i 1949.

På Spotify kommer det ikke fram at Hartmann har skrevet melodien til flere av sangene i Hakkebakkeskogen.
På Spotify kommer det ikke fram at Hartmann har skrevet melodien til flere av sangene i Hakkebakkeskogen.

Thorbjørn Egner fikk komponist Christian Hartmann til å lage melodier til to av sangene i Ivo Caprinos dukkefilm om Karius og Baktus som kom ut i 1955. Etter det har sangene vært uløselig knyttet til karakterene - inntil nå.

Etter at Christian Hartmanns enke Ingrid døde i fjor, har Hartmanns sønner fra første ekteskap overtatt rettighetene til musikken. Det har skapt en konflikt som gjør at ingen får sette opp stykket i sin originale form.

– Der har vi hatt noen forhandlinger. De har ikke ville være med på felles håndtering av rettighetene, sier Bjørn Egner, Thorbjørn Egners sønn til TV 2.

Per Hartmann skulle gjerne sett at farens navn var tydeligere koblet til både Hakkebakkeskogen og Karius og Baktus.
Per Hartmann skulle gjerne sett at farens navn var tydeligere koblet til både Hakkebakkeskogen og Karius og Baktus.

Han forteller at så lenge både Thorbjørn Egner og Christian Hartmann levde, var det Egner som håndterte rettighetene samlet. Etter at de to opphavsmennene døde i henholdsvis 1990 og 1985, er det Thorbjørn Egner AS som har håndtert rettighetene på vegne av enken, Ingrid.

– Det har vært en fordeling der som har fungert for alle inntil nå. Vi har en 13 prosent royalty på teater-oppsetninger. Av det får Thorbjørn Egner AS 10 prosent og etterkommerne etter komponisten 3 prosent. Vi har basert oss på standardkontrakten inngått mellom Dramatikerforbundet og teaterforeningen, sier Egner.

Slik vil Egner at det skal fortsette å være, men det ønsker ikke de nye rettighetshaverne å gå med på lenger.

– Det er sjofelt, sier Hartmanns sønn Per Hartmann.

«Jeg er så sint så sint»

– Ja, vi er like sinte som Karius og Baktus, sier Per.

Det var i fjor at rettighetene ble overført til Per Hartmann og broren Terje. De har lenge vært misfornøyd med måten Egner har forvaltet rettighetene.

– Vi vil forsikre skikkelig kreditering, og vi synes Egner ikke har forvaltet musikken bra, forklarer han.

De mener det mange steder kun står at Egner er komponist, og at Hartmanns navn ikke kommer tydelig fram.

– Ja, jeg synes det er sjofelt at de har administrert dette og hvisket bort far fra hele samarbeidet, forklarer han.

Ønsket til Hartmann-etterkommerne er at alle som ønsker å sette opp stykket, må kontakte både Egner og Hartmann slik at de kan forsikre at Harmann blir kreditert på en riktig måte. Men han bekrefter også at de ønsker en noe større del av pengene.

– Jeg har gjentatte ganger bedt Bjørn komme med et forslag til en ny fordelingsnøkkel, men han har ikke firet på noen ting. Han sier at fordelingen og forvaltningen skal være akkurat som før, sier Per.

Både Hakkebakkeskogen og Karius og Baktus

Det gode samarbeidet mellom Hartmann og Egner på 50-tallet gjorde at han også ble bedt om å komponere musikken til de fleste låtene i «Hakkebakkeskogen». Blant annet «Klatremus´ voggevise» og «Pepperkakebakesangen».

Egner selv lagde melodiene til «Bamsefars fødselsdag» og «Grønnsaksspisevisa», men i spillelistene på blant annet Spotify står kun Egners navn ved alle låtene, sier Per.

Striden gjør nå at ingen får sette opp verken Hakkebakkeskogen eller Karius og Baktus i sin originale form, verken i Norge eller i våre naboland, der de ofte settes opp på små og store scener. Per mener faren prøvde å ordne opp i det allerede da de levde.

– De samarbeidet godt helt til min far gikk til TONO og ba om deres vurdering av hvordan fordelingen av royalties burde være. Det anså Egner som et tillitsbrudd, og derfor lot far det ligge, forteller Per.

Etterkommerne har ikke vært ved forhandlingsbordet siden i fjor vinter, og dermed er det ingen tegn til en rask løsning på konflikten. Dermed er det bare de som har langtidskontrakter på stykkene, som får sette dem opp. Victoria Productions har kontrakt fram til neste år, og vil derfor spille Hakkebakkeskogen som planlagt både i Frognerparken og på turné.

– Det som har gjort det hele vanskelig er at Egner bare sier «det skal være som før!», sier Per Hartmann.

– Hadde det vært så ille hvis det bare fortsatte som før?

– Ja, så lenge du synger melodiene til barna dine og tror det er Egner som har laget det, så synes jeg det ville være ille, sier han.

«Å, hvordan skal dette gå»

I Frognerparken er både store og små fornøyde etter forestillingen. Det kan virke som om barna ikke har lagt så godt merke til den nye melodien.

– Det var litt skummelt, og det var ikke snilt av tannbørsten å ta dem, sier Odin.

– Det var annerledes musikk, men det gjorde ingenting sier storesøster Eira, mens den voksne i følget synes det gamle alltid er best.

– Vi gikk selvsagt noen runder på om det var greit å sette nye toner til disse sangene, men vår tredje skuespiller i stykket, Anders Borchgrevink, som er forteller og tannbørste, har laget flott ny musikk som vi bruker, sier skuespiller Camilla Belsvik.

Men blir ikke da opplevelsen annerledes for de som ser stykket?

– Teksten er så bærende at vi har fått tilbakemeldinger om at det faktisk ikke har så stor betydning for publikum, mener Belsvik.

Anders Borchgrevink sier han var redd for å «tukle» med kulturarven.

– Jeg var veldig betenkt, det skal jeg innrømme, for dette har jo vært uløselig knyttet til hverandre, samtidig har det blitt en konflikt som vi ikke råder over. Vi ville heller gi det en sjanse i år, og så håper jeg virkelig, med hele mitt hjerte at det løser seg, og at den originale musikken kan leve videre, sier han.