Mens flere valg har vist svært knappe marginer, har resultatet vært langt klarere etter andre valg. Her har vi samlet noen nøkkelopplysninger om historiske valg.

Frp i regjering

Det ble et klart flertall for regjeringsskifte ved valget i 2013. De fire borgerlige partiene forhandlet frem en samarbeidsavtale.

Kristelig Folkeparti og Venstre valgte å bli støttepartier, mens Høyre og Fremskrittspartiet laget regjering. Dette er første gang Frp har hatt regjeringsmakt.

Les mer om valget i 2013

Fortsatt rødgrønt

FORTSATTE: Jens Stoltenbergs regjering etter valget i 2009.  Foto: Erlend Aas / Scanpix
FORTSATTE: Jens Stoltenbergs regjering etter valget i 2009.  Foto: Erlend Aas / Scanpix Foto: Aas, Erlend

Ved stortingsvalget i 2009 klarte partiene som fire år tidligere dannet en flertallsregjering å bli gjenvalgt med knappest mulig margin.

Venstre falt under sperregrensen og partileder Lars Sponheim falt ut av Stortinget. Som en følge av det varslet han valgnatten sin avgang som partileder.

Les mer om valget i 2009 her

SV i regjering

FØRSTE KVINNE: Avtroppende finansminister Per-Kristian Foss (H) overlot sitt kontor til påtroppende finansminister Kristin Halvorsen (SV). mandag. Hun ble den første kvinnelige finansministeren i Norge.
Foto: Tor Richardsen / SCANPIX .
FØRSTE KVINNE: Avtroppende finansminister Per-Kristian Foss (H) overlot sitt kontor til påtroppende finansminister Kristin Halvorsen (SV). mandag. Hun ble den første kvinnelige finansministeren i Norge. Foto: Tor Richardsen / SCANPIX . Foto: Richardsen, Tor

Valget i 2005 var første gang Arbeiderpartiet gikk til valg sammen med andre partier. Det rødgrønne regjeringsalternativet fikk 48,0 prosent av stemmene.

Det var nok til et flertall av mandatene på Stortinget for Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet og den rødgrønne flertallsregjeringen så dagens lys.

Les mer om valget i 2005 her

Arbeiderpartiet nede for telling

TAPEREN;: Ansiktsuttrykket levnet lite tvil om hva Jens Stoltenberg følte da hans første regjering gikk på et sviende valgnederlag i 2001.
TAPEREN;: Ansiktsuttrykket levnet lite tvil om hva Jens Stoltenberg følte da hans første regjering gikk på et sviende valgnederlag i 2001. Foto: Foto: Cornelius Poppe/SCANPIX

Fire år tidligere var stemningen langt dårligere hos Arbeiderpartiet.

Etter halvannet år med Jens Stoltenberg som statsminister var velgernes dom knusende.

Arbeiderpartiet gjorde sitt dårligste valg gjennom tidene og Norge fikk en borgerlig regjering med Kjell Magne Bondevik som statsminister.

Les mer om valget i 2001 her

Jaglands smertegrense

MÅTTE GÅ: Thorbjørn Jagland (Ap) klarte ikke sitt eget krav om 36,9 og måtte levere nøkkelen til Kjell Magne Bondevik (KrF). 
MÅTTE GÅ: Thorbjørn Jagland (Ap) klarte ikke sitt eget krav om 36,9 og måtte levere nøkkelen til Kjell Magne Bondevik (KrF).  Foto: Knut Falch/Scanpix

I 1997 stilte daværende statsminister Thorbjørn Jagland (Ap) i realiteten «kabinettspørsmål» til velgerne med tallet 36,9.

Arbeiderpartiet gjorde et godt valg, men ikke så godt som fire år tidligere. Dermed valgte Jagland å gå av.

Det ga Norge en sentrumsregjering for første gang siden 1972.

Les mer om valget i 1997 her

EU-kamp ga velgervandring

VINNER: En glad Anne Enger Lahnstein på valgnatten etter Senterpartiets gode stortingsvalg i 1993.  ‹
VINNER: En glad Anne Enger Lahnstein på valgnatten etter Senterpartiets gode stortingsvalg i 1993.  ‹ Foto: Rune Petter Næss/Scanpix

I 1993 var mange velgere på vandring som følge av EU-saken.

Anne Enger Lahnstein ledet Senterpartiet til et historisk godt valgresultat.

Partiet fikk flere mandater enn Høyre og ble dermed nest størst på Stortinget.

Les mer om valget i 1993 her

Frp blir et stort parti

SEIERSKRANS: Fremskrittspartiets Peter N. Myhre (t.v.) og partileder i Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen fikk laurbærkrans fra partifeller etter det gode valgresultatet i 1989. 
SEIERSKRANS: Fremskrittspartiets Peter N. Myhre (t.v.) og partileder i Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen fikk laurbærkrans fra partifeller etter det gode valgresultatet i 1989.  Foto: Nedrås, Knut/Scanpix

Ved valget i 1989 var det Carl I. Hagens tur til å juble mest. Fremskrittspartiet fikk sitt gjennombrudd som et stort parti på ikke-sosialistisk side.

Også Sosialistisk Venstreparti gjorde et svært godt valg, mens Arbeiderpartiet gikk tilbake.

Les mer om valget i 1989 her

Hagen på vippen

PÅ VIPÅPEN: Fremskrittspartiet kom i vippeposisjon etter Stortingsvalget i 1985.
PÅ VIPÅPEN: Fremskrittspartiet kom i vippeposisjon etter Stortingsvalget i 1985. Foto: Sigurdsøn, Bjørn/SCANPIX

Valgkampen i 1985 handlet om Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch.

Både Arbeiderpartiet og Høyre fikk høy oppslutning.

Men Carl I. Hagen fikk en drømmeposisjon da Fremskrittspartiet havnet på vippen mellom blokkene.

Les mer og se bilder fra valget i 1985 her

Høyrebølge over Norge

ROSEKLIPP: Kåre Willoch klippet røde Ap-roser i hagen sin dagen før stortingsvalget i 1981. (Foto: Thorberg, Erik/SCANPIX)
ROSEKLIPP: Kåre Willoch klippet røde Ap-roser i hagen sin dagen før stortingsvalget i 1981. (Foto: Thorberg, Erik/SCANPIX) Foto: Thorberg, Erik/SCANPIX

Gro Harlem Brundtland ble 4. februar 1981 Norges første kvinnelige statsminister. Valgkampen samme høst ble en ren duell mellom henne og Høyres Kåre Willoch.

Debattene mellom de to tilførte norsk politikk ny temperatur i Norge.

Les mer om valget i 1981 her

Spennende valgnatt endte rødt

VINNERE: Statsminister Odvar Nordli og Arbeiderpartiets formann Reiulf Steen jublet til slutt valgnatten 1977.
VINNERE: Statsminister Odvar Nordli og Arbeiderpartiets formann Reiulf Steen jublet til slutt valgnatten 1977. Foto: Thorberg, Erik/SCANPIX

Valgnatten i 1977 ble svært spennende. Resultatet svingte fra time til time.

Arbeiderpartiet ble til slutt berget av noen få gjenglemte SV-stemmer i Nordland.

De borgerlige partiene tapte dermed valget.

Les mer om valget i 1977 her

Ytterpartier på fremmarsj

VINNERE: SV-politikerne f.v. Berge Furre, Berit Ås og Reidar T. Larsen før demonstrasjonstoget i Oslo i forbindelse med NATOs ministerrådskonferanse som åpner i Oslo. De har buttons med teksten Ut av NATO.
VINNERE: SV-politikerne f.v. Berge Furre, Berit Ås og Reidar T. Larsen før demonstrasjonstoget i Oslo i forbindelse med NATOs ministerrådskonferanse som åpner i Oslo. De har buttons med teksten Ut av NATO. Foto: Jensen, Oddvar Walle/SCANPIX

Stortingsvalget i 1973 kom et år etter at det norske folk sa nei til medlemskap i EF. Det påvirket velgerne.

Arbeiderpartiet gjorde et dårlig valg, mens Sosialistisk Valgforbund og Anders Langes parti ble de store overraskelsene.

Les mer om valget i 1973 her

Sulten på mer historie? Her kan du lese partienes historie