Norske kommuner fikk nærmere 12 milliarder kroner til introduksjonsprogram for flyktninger i fjor. Målet med det to år lange kurset staten betaler for, er få flyktningene ut i jobb eller utdanning raskest mulig.

I fjor avsluttet 4.469 flyktninger den kostbare opplæringen, men bare 46 prosent gikk over i jobb eller utdanning.

– Det er ikke godt nok, er den klare beskjeden fra Integrerings- og mangfoldsdirektør Libe Riebe-Mohn.

Etter ett år som IMDI-direktør går hun ut mot kommunene, og krever at de leverer et bedre resultat.

– Kommunene bør gjøre det vi vet virker, nemlig at man må ut av klasserommene og inn i arbeidslivet, og få muligheten til å praktisere norsk. Det gir gode resultater, sier hun.

I år og neste år skal 15.291 flyktninger, som ble bosatt i kommunene etter flyktningestrømmen i 2015, igjennom introduksjonsprogrammet. Det betyr at enda flere milliarder skal overføres til kommunene.

– Det stilles krav til flyktningene. Bør det ikke stilles sterkere krav også til kommunene?

– Det stilles en rekke krav til kommunene gjennom introduksjonsloven, men det er nå en diskusjon om man skal stille ytterligere krav om arbeidsretting i introduksjonsprogrammet. Det tror vi vil være fornuftig, for vi vet at det er tidlig inntreden i arbeidslivet som har størst effekt, sier IMDI-direktøren.

Frp-kommune godt eksempel

Rieber-Mohn har bakgrunn blant annet som statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet i den andre Stoltenberg-regjeringen.

HYLLER ULLENSAKER: Libe Rieber Mohn. Foto: Bjørn Roger Brevik/TV 2
HYLLER ULLENSAKER: Libe Rieber Mohn. Foto: Bjørn Roger Brevik/TV 2

Den tidligere Ap-toppen ber nå Kommune-Norge lære integrering av Frp-kommunen Ullensaker, som hittil i år har lykkes med å få 73 prosent av flyktningene rett over i jobb eller utdanning etter endt introduksjonsprogram.

– Ullensaker har gode resultater. Det gjøres et systematisk godt arbeid, hvor de som går på introduksjonsprogram kommer raskt ut i arbeidslivet. De bruker aktivt det private næringslivet og offentlige arbeidsplasser til arbeidstrening, slik at flyktningene får anledning til å praktisere norsk, sier Rieber-Mohn.

Hun besøkte Frp-ordfører Tom Stahle denne uken, for å se nærmere på Ullensaker-modellen, der tre måneder jobbpraksis er en del av introduksjonsprogrammet for flyktninger.

– Det jeg opplever at vi får integrert de nye landsmennene på en god måte. Vi er en kommune der over 20 prosent har en annen etnisk opprinnelse enn norsk. Det gjør at de er en naturlig del av bymiljøet på Jessheim og Kløfta. Det er viktig at de blir en del av lokalmiljøet, og derfor jobber vi tett med de frivillige, og det er jeg utrolig stolt av, for det bygger god kultur, det bygger identitet og det bygger fellesskap, sier Stahle.

– Vi skal stille krav

Målet for Ullensaker-modellen er å gjøre flyktningene bedre i stand til å klare seg selv. Samarbeid med frivillig sektor og næringslivet skal sikre at flyktningene får et nettverk og en døråpner inn i lokalsamfunnet og arbeidslivet.

– Det viktigste er at man erkjenner at vi tar imot flyktninger, og så må vi integrere de, og samarbeide med private bedrifter for å få de ut i arbeid, sier Frp-ordføreren.

– Har ikke innvandrerne plikt til å finne seg en jobb selv?

– Vi har alle en plikt til å finne oss en jobb, men vi skal hjelpe dem et stykke på veg. Det er en del av den norske velferdsmodellen. Men vi skal stille krav, og det gjør vi også her i Ullensaker.

– Men det skal stilles krav til kommunene, også?

– Ja, kommunene har et ansvar, og hvis vi ikke tar det ansvaret, får vi dette igjen på sosialbudsjettet, og det er der nøkkelen ligger. Hvis kommunene skal bruke pengene riktig, så skal vi bruke dem på gode tjenester for innbyggerne våre, skole, barnehager, helse, og vi skal ha færrest mulig på sosialhjelp.

Lære seg uskrevne regler

Stahle er strålende fornøyd med jobben de ansatte i kommunen gjør for å få flyktningene ut i jobb. Ordføreren presenterer Rieber-Mohn for den somaliske flyktningen Mohamed Ahme Muhumed, som har har arbeidspraksis på Rådhuset i Ullensaker kommune.

– Det går bra, jeg trives veldig godt. For å få jobb må du ha erfaring, smiler Mohamed.

23-åringen selger kinobilletter, jobber i kantina og i kiosken på rådhuset, der Magnus Tvedt Øresland er sjef og mentor.

– Jeg tror det viktigste for ham er å lære seg hvilke uskrevne regler vi har i vårt samfunn, og ikke minst lære seg språk. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag, fordi du ser mennesker, som er litt blyge, litt redde og lukket, blomstre opp både språklig og faglig, og når du ser mennesker begynner å smile, gjør det noe med meg som menneske, og det gjør noe med arbeidsplassen, sier Øresland.