Regimet i Damaskus har nå kontroll med de største byene i landet.

Takket være støtte fra russiske jagerfly, helikoptre og spesialsoldater – pluss leiesoldater fra libanesiske Hezbollah og shia-militser fra Iran og Irak – kontrollerer regimet i dag mer av Syria enn på mange år.

Beveger seg østover

Den sentrale linjen Damaskus, Homs, Hama og Aleppo er i dag under regimet. Opprørerne kontrollerer Idlib og provinsen med samme navn. Her er islamistene i Fateh al-Sham (tidligere den al Qaida-tilknyttede Nusra-fronten) en av de dominerende gruppene.

Og helt sør i landet har opprørsstyrker fortsatt kontroll over deler av byen Daraa, selv om de er under kraftige angrep, og blir bombet blant annet med tønnebomber.

På grunn av mindre motstand fra opprørsstyrkene rundt i landet, har Assads hær og leiesoldater kunnet bevege seg østover mot Irak-grensen. I ørkenen i øst ligger store olje- og gass-ressurser. Verdier regimet vil ha kontroll over når borgerkrigen en gang er over.

I tillegg ønsker Assad, og hans støttespillere i Iran, full kontroll over hovedveien mellom Bagdad i Irak og Damaskus. En transport-åre som egentlig går helt fra Iran til Libanon, og som er viktig for transport av våpen og utstyr fra Iran til landets allierte både i Syria og Libanon.

Grafikk: TV 2
Grafikk: TV 2

Øst i Syria ligger også faren for en direkte konflikt mellom USA og Russland. Situasjonen langs aksen fra Raqqa – hovedstaden i det såkalte kalifatet til terror-hæren IS – til Deir Azzor, Irak-grensen og sørover til byen Tanaf langs Bagdad-Damaskus-veien – er i ferd med å bli den farligste i hele krigen.

Eskalerer i luften

Det er nå bare et tidsspørsmål før IS blir nedkjempet i Raqqa. Syrias Demokratiske Styrker (SDF) er en koalisjon bestående av kurdiske YPG-styrker og arabiske opprørsstyrker. De angriper nå Raqqa fra øst, nord og vest, støttet både av amerikanske bakke og luft-styrker.

Fra sør nærmer regimestyrkene og deres støttespillere seg. De vil også være med på kampen om Raqqa – med tanke på hva som skjer når byen er frigjort. Men det gjør selvfølgelig situasjonen enda mer labil.

Søndag ble et syrisk jagerfly, som avfyrte raketter i nærheten av SDF-styrkene, skutt ned av et amerikansk fly. Det har fått Russland til å bryte samarbeide de hadde med USA om luftrommet over Syria. Russerne har også sagt at de heretter vil anse alle amerikanske fly som beveger seg vest for elven Eufrat som fiendtlige. Dermed kan situasjonen i luften fort eskalere.

Som om ikke dette var nok skjøt Iran seks mellom-distanse-raketter fra det vestlige Iran mot IS-mål i Deir Azzor. En strekning på 700 kilometer. Offisielt som hevn for terroraksjonen i Teheran den 7 juni. Men det blir også sett på som en klar melding til Washington om landets kapasitet.

En del av IS-terroristene i Raqqa har beveget seg sørover til Deir Azzor, hvor de har kontrollert større områder siden 2014. Den syriske armeen rykker, sammen med sine shia-militser, mot Deir Ezzor og byene al Majadin og Al Bukamal. Når IS er nedkjempet skal de ha kontroll.

Norske soldater

Lenger sør ved Syria-Irak-grensen – langs den tidligere omtalte hovedveien Bagdad-Damaskus – har amerikanerne bygget en base i den syriske byen Tanaf. Der driver amerikanske, norske og britiske spesialsoldater trening og opplæring av en opprørsgruppe.

Opplæringen er myntet på at disse opprørerne skal bevege seg nordover for å bekjempe IS-terrorister. I det samme området som regime-hæren nå rykker inn.

Syriske hær-styrker og deres shia-militser har tre ganger forsøkt å nærme seg den amerikanske basen i Tanaf. De er hver gang blitt stanset av raketter fra amerikanske jagerfly. Men både Damaskus og Teheran har gitt klar beskjed om at deres hensikt er å innta Tanaf for å få kontroll over hovedveien og grensestasjonen ved byen.

Situasjonen i Øst-Syria er eksplosiv. Og den kan føre til større konflikter enn vi har sett i Syria hittil, hvor USA kan komme i direkte kamper med Russland og Iran.