Valget i Storbritannia står for tur.

I dag skal britene stemme for om de ønsker Theresa May (60) eller Jeremy Corbyn (68) som landets neste statsminister.

Unikt valg

De siste ukene av valgkampen har vært preget av terrorangrepet i Manchester og i London, men de siste dagene har kandidatene forsøkt å gå tilbake til sine kjerneområder og kampsaker i politikken.

Dagen før dagen var Theresa May i Wales og sør i England, mens opposisjonsleder Corbyn gjorde en siste innsats i Nord-England og Skottland.

I britiske medier tydeliggjøres det at de to partiene, Labour og Conservatives, sjeldent har vært mer definert ut fra sin leder og statsministerkandidat, enn ved dette valget.

– Jeg har aldri sett et lignende valg i Storbritannia. Her har vi på mange måter to utfordrere. Corbyn, som ingen trodde kom til å bli Labour-leder, som utfordrer sittende statsminister Theresa May, som aldri ble valgt til statsminister, men utpekt etter Brexit, sier førstelektor ved Universitetet i Agder, Jan Erik Mustad til TV 2.

Da May annonserte nyvalg i april ledet partiet hennes stort på målingene. På det meste ledet May med over 20 prosentpoeng. Men de siste tre ukene har ledelsen stadig krympet, og Corbyn og Labour har nærmet seg med stormskritt.

Dagene før valget har målingene i britiske medier vært sprikende. Ifølge The Telegraph viser siste måling fra YouGov at May leder med fire prosentpoeng, mens ICMs siste måling gir Conservatives en ledelse på 11 prosentpoeng.

Sent torsdag blir det klart hvem som skal styre landet de neste årene.

JAKTER STEMMER: Statsminister Theresa May jakter stemmer i Southampton, dagen før valget i Storbritannia. 
JAKTER STEMMER: Statsminister Theresa May jakter stemmer i Southampton, dagen før valget i Storbritannia.  Foto: AP/Stefan Rousseau

Labour: Jeremy Corbyn (68)

Corbyn har sittet som leder av Labour-partiet siden september 2015.

68-åringen blir beskrevet som en typisk Labour-mann fra tiden på 80-tallet, en skjeggete venstremann, som var mer opptatt av ideologisk kamp enn reell politisk makt.

Ifølge BBC mener tilhengerne til Corbyn at Labour-lederen er blant de få gjenlevende ærlige politikerne – som mer enn noen gang er en viktig motvekt til de konservative. De siste 40 årene har Corbyn deltatt i det meste av demonstrasjoner, markeringer og kontroversielle debatter – gjerne utstyrt med en megafon og et tydelig arbeiderspråk.

Tross manglende leder- og politisk erfaring har Corbyn vekket til live den gamle arbeiderklasse-ånden og kjærligheten til den grunnleggende sosialismen i partiet.

68-åringen er populær blant unge velgere, men er trolig avhengig av å mobilisere både denne gruppen velgere, samt en stor del av arbeiderklassen.

For Corbyn har valgkampens ene kjernepunkt vært offentlig velferdsordninger. Han har blant annet hatt et sterkt fokus på å øke bevilgningene til helsehjelp.

Opposisjonslederen har også brukt tid på temaer som anti atomvåpen, ett fritt Palestina, dyrs rettigheter og kampen for homofile og lesbiske.

– Jeg syns Corbyn har gjort en overraskende god valgkamp. Han ble dømt nedenom og hjem, beskrevet som vaklende og med en politikk som minnet mest om Labour på 80-tallet. Men så har han klart å være rolig, avslappet og klart å utnytte utfordrer-posisjonen, sier Mustad.

VETERAN: Jeremy Corbyn (68) har vært en del av Labour i mange tiår, og kjemper nå om statsministerposten.
VETERAN: Jeremy Corbyn (68) har vært en del av Labour i mange tiår, og kjemper nå om statsministerposten. Foto: David Cheskin

I Labours partiprogram kommer det frem at de blant annet ønsker økte skatter for bedrifter, gratis utdanning, gjøre både jernbane og postvesenet offentlig eid, skriver TIME.

Partiet var for å bli en del av EU, selv om Corbyn selv har uttalt at han er skeptisk til EU.

Conservatives: Theresa May (60)

Som den andre kvinne i britisk historie tok Theresa May over som både partileder for Conservatives og statsminister i Storbritannia i juli 2016, da landet stemte for Brexit.

Den selverklærte feministen hadde lenge et mål om å bli Storbritannias første kvinnelige statsminister, men måtte se partifelle og forbilde Margaret Thatcher innta den posisjonen.

I likhet med Thatcher gikk May på Oxford, og før hun startet sin politiske karriere jobbet hun i Bank of England i London.

May satt som innenriksminister i regjeringen til David Cameron da hun ble utpekt til å overta statsministerrollen.

May startet og slutter trolig valgkampen med sitt budskap om at hun trolig er den eneste som kan få Storbritannia gjennom Brexit på best mulig måte for britene. Mye av valgkampen har handlet om May og hennes team, og fokuset har ikke vært på partiet i sin helhet.

May har gjentatte ganger understreket at Brexit betyr Brexit, og at hun skal sikre landet en unik posisjon i Europa.

I løpet av Mays periode som fungerende statsminister har landet vært rammet av tre dramatiske terrorangrep. Det kan få avgjørende følger for May.

– Vi har allerede sett på meningsmålingene at terroren har svekket May ganske kraftig. Hun var dårlig, både etter Manchester- og London-terroren, til å forklare hvorfor disse menneskene går fritt. Det har ikke vært gjort tiltak som har fått dem ut av landet, sier Mustad.

Dagen før valget uttalte May at hun vil gjøre alt, også bryte menneskerettigheter, for å bekjempe terror.

– Vi må gjøre mer for å forhindre at terroristene får tid og frihet når det finnes bevis på at de er en trussel, selv når det ikke er nok til å rettslig forfølge dem. Og hvis menneskerettigheter forhindrer oss fra å gjøre det, så må vi endre lovene, så vi kan gjøre det, sier May.

Det skriver Sky News.

For Labour er de viktigste kampsakene kapitalisme og frihandel. Løsrivelse fra EU har blitt en del av partiets viktigste saker.

May og partiet vil også kutte innvandringen til landet, ha lavere skatte- og avgiftsnivå for næringslivet og få innbyggere som tjener over 100.000 pund i året til å betale for egne velferdsordninger, skriver Telegraph.

– Jeg mener May har vært vaklende. Hun har vært en representant for det partiet blir beskyldt for å være – at de representerer en elite som ikke har kontakt med grasrota, sier Mustad.

Partiet vil også bevilge fire milliarder pund til britisk skole, men ønsker å kutte i den tradisjonsrike skolemat-ordningen.