Torsdag annonserte president Donald Trump at han trekker USA ut av Paris-avtalen.

– Den er ikke rettferdig, sa Trump om klimaavtalen.

Allerede i valgkampen gjorde Trump det klart at han ikke ville at USA skulle være en del av Paris-avtalen.

Han vil heller fremforhandle en ny klimaavtale for amerikanerne.

Men Trump kan ikke bare umiddelbart trekke seg ut av avtalen, som ble signert av USA under Obama-administrasjonen i 2015.

USA kan nemlig tidligst gå ut av avtalen 4. november 2020. Det er én dag etter det neste amerikanske presidentvalget, som holdes 3. november samme år.

– Paris-avtalen har en bestemmelse som sier hvordan land kan trekke seg ut. Den første muligheten er at man kan tre ut først fire år etter at avtalen trådte i kraft, som var i november 2016. Andre mulighet er å trekke seg fra FNs klimakonvensjon, forklarer Christina Voigt, professor i folkerett ved UiO.

– Trump kommer nok ikke til å trekke seg fra klimakonvensjonen, så da kan USA i praksis først trekke seg fra avtalen i november 2020, sier Voigt.

Dermed kan det hende at Trump ikke får oppleve at USA går ut av avtalen før helt mot slutten av hans presidentperiode.

– Det er ikke umulig at USA kommer tilbake til Paris-avtalen under en ny president. Den døren er alltid åpen, sier Voigt.

Kan sabotere

De neste tre og et halvt årene vil USA være bundet til Paris-avtalen og ha samme forpliktelser og rettigheter som tidligere.

– USA kan fortsatt delta på møter, så de kan sitte i rommet neste år mens reglene til avtalen forhandles videre. Det kan bli en vanskelig og krevende situasjon, mener Voigt, som er juridisk rådgiver for den norske regjeringen i klimaforhandlingene.

Om man skal lage klimareglene, må alle i rommet være enige om et vedtak.

– USA kan stille seg på bakbeina, blokkere og sabotere. De kan holde fremskritt tilbake og forsøke å forhandle regler som kun passer dem, sier Voigt, og legger til at USA derimot ikke kan kastes ut av møtene.

Voigt forteller at under forhandlingene av Paris-avtalen var de forberedt på at USA kunne få en ny president som ser annerledes på avtalen enn Obama gjør.

– Vi hadde i bakhodet at det kunne komme politiske endringer i USA eller andre land. Derfor ble det laget en sikkerhetsklausul som sier at land må vente i fire år før de kan melde seg ut, forteller hun.

Positive konsekvenser

Klimarådgiveren tror at Trumps vraking av Paris-avtalen også kan få positive konsekvenser, siden flere land vil gå sammen og vise sin støtte til avtalen.

Blant annet Brasil, Canada og Kina, samt flere EU-land, har kommet med sitt motsvar til Trumps vraking og uttrykt at de fortsatt står bak klimaavtalen.

– Det er laget et robust system gjennom Paris-avtalen, så dette tilbakeskrittet kommer ikke til å ødelegge avtalen som 147 land har sluttet seg til, sier Voigt

Paris-avtalen er en global klimaavtale som ble inngått i desember 2015. Den har som mål å holde den globale oppvarmingen godt under to grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.