Emmanuel Macron (39) kikket isblått inn i kameraet og ba om hver enkelt franskmanns hjelp de neste årene, da han holdt sin første tale i presidentpalasset. Om noen måneder kommer etter en del av disse franskmennene etter all sannsynlighet til å demonstrere eller streike mot reformene hans.

Macrons fordel er at han ikke akkurat hopper etter Wirkola.

Søndag ble han innsatt som den femte republikkens åttende president. I sin innsettelsestale sa han noen pene ord om alle de foregående presidentene de siste 60 årene. De to siste, Nickolas Sarkozy og Francois Hollande har ikke etterlatt seg noe imponerende politisk testament. Noen kommentatorer har snakket om Obama og Kennedy når de snakker om Macron. Det kan være riktig når det gjelder alder og energi, men ikke når det gjelder forventninger og optimisme.

Valgdagsmålinger viser at et stort antall velgere som stemte på Macron, stemte mot Front National-kandidaten, Marine Le Pen. De stemte ikke på Macrons politiske prosjekt. Han har under halvparten av velgerne i ryggen ved starten av sin fem-års-periode. Det er ingen "hope and change"-stemning i Frankrike, heller en tilbakelent "det-kan-ikke-bli-verre-holdning."

Parlamentsvalget som avsluttes i midten av juni er fortsatt et usikkert kort for Macron. Klarer han å få et politisk sentrumsflertall bak seg? Han er avhengig av flertall for forslagene sine i Nasjonalforsamlingen. Mange av dem kommer til å være upopulære.

Brennende bildekk i gatene?

Når han skal gjennomføre sin markedsliberale og EU-vennlige politikk, må han forvente seg bråk. Ikke bare høylytte protester i TV-studioer eller i avisspaltene. Nei, demonstrasjoner med bengalske lys og brennende bildekk. Gatedemonstrasjoner som lammer livet i Paris og andre byer. Massemønstrtinger som ofte ender i opptøyer. Selv om organisasjonsgraden i Frankrike er lav, bare åtte prosent av arbeidsstokken, er viljen til å streike og demonstrere stor. Macron vil gjennomføre 60 milliarder euro i nedskjæringer de neste fem årene. Han skal kutte 120 000 stillinger i offentlig sektor. Det kommer til å merkes. Han har også lovet skattekutt for bedrifter og for enkeltpersoner. Men det kanskje en mager trøst å slippe eiendomsskatten hvis du mister jobben.

Franskmenn har et romantisk forhold til revolusjoner. Men det er vanskelig å styre et land som elsker revolusjoner, men hater forandringer. Foreløpig har Macron på stille vis endret det politiske landskapet i Frankrike. Sosialistpartiet ligger med brukket rygg og de konservative (Les Republicains) forsøker en panisk regruppering av troppene få uker før parlamentsvalget. Klarer Macron de neste fem årene å gjenreise fransk økonomi, moral, trygghet og storhet, som han lovet å gjøre i sin innsettelsestale, må det nesten kalles en revolusjon.

I hvertfall en stille revolusjon.