De som er litt observante når de handler melk har i det siste kanskje oppdaget en liten endring i datomerkingen på Q-melk sine kartonger.

Der det før bare stod «best før», står det også nå «men ikke dårlig etter».

Det har familien Havre sørget for.

– Familien min og jeg utfordret Q-Meieriene i mars i fjor, til å gjøre noe med datomerkingen fordi vi ser at melk, så lange du oppbevarer den kjølig, så varer den lenge. Lenge etter den datomerkingen som står på, sier tobarnsmor Mette Nygård Havre, som til daglig jobber som kommunikasjonssjef i renovasjonsselskapet BIR.

Bruk nesa

Å drikke melk som er 19 dager på «overtid»?

Null stress, mener barna Oscar (8) og Matilde (11).

(Saken fortsetter under bildet)

Her lukter Oscar på melk som hadde best før-dato for 19 dager siden. Den smakte helt topp, mener han. Foto: Spis opp maten
Her lukter Oscar på melk som hadde best før-dato for 19 dager siden. Den smakte helt topp, mener han. Foto: Spis opp maten

Faktisk, så har Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) testet melk som hadde gått ut på dato for 41 dager siden, og den var fremdeles drikkbar.

– Det viktigste er å lukte. Det er vi altfor dårlige til, sier Havre.

Familien hennes driver Facebook-siden «Spis opp maten» som inspirerer og sprer informasjon for å redusere matsvinnet i Norge. Og mat- og miljøbevissthet, det trender.

– Det er et utrolig engasjement rundt konseptet. Jeg tror det er fordi vi er en helt vanlig familie som får det til. Heldigvis er det flere av oss for vi får inn masse bilder fra engasjerte folk av matvarer som spises etter best før-datoen. Det begynner å bre seg en stolthet blant folk som gjør en innsats og det er kult å se, sier Havre.

Over 15.000 nordmenn engasjerer seg i «spis opp maten»-bevegelsen, som både handler om å bokstavelig talt spise opp maten både på tallerkenen og i kjøleskapet, men også reduksjon av plastavfall.

Hvert år kastets mer enn 350.000 tonn spiselig mat i landet vårt. Godt over halvparten av matsvinnet stammer fra privathusholdninger og hver person kaster mer enn 42 kilo mat i året – det tilsvarer cirka hver åttende handlepose.

Totalt går 62 millioner brød, 14.000 tonn meieriprodukter, 58.000 tonn frukt og grønt og 18.000 tonn kjøtt og fisk, rett i søpla.

Mamma Mette Nygård Havre sammen med barna Oscar og Matilde. Foto: Spis opp maten 
Mamma Mette Nygård Havre sammen med barna Oscar og Matilde. Foto: Spis opp maten 

Tre geniale tips

På spørsmål om hvilke bilder eller tiltak som har engasjert mest, så klarer ikke Havre å velge én. Hun har så mange eksempler at hun begynner å snakke fortere for å få fortalt mest mulig.

– Det er for eksempel flere bilde fra dagligvarebutikker hvor de har en ekstra kasse single bananer. For vi vet at folk kjøper klaser, men sjeldent ensomme bananer, men de smaker jo like godt! Og er de litt brune, så finnes det utallige oppskrifter som mange ikke aner at bananen kan brukes i.

Hun forteller at det stadig kommer inn Petter Smart-ideer.

– For eksempel et fantastisk kulturmelk-tips. Hvis man har en skvett igjen, så er det bare å fylle opp kartongen med lettmelk, og neste dag har du ny kulturmelk!

– Hvis du har åpnet en hermetikkboks av for eksempel tomatpuré, så bland det med litt vann og hell pureen i isbitposer. Frys den ned og ta ut noen biter når du trenger det.

– Det å gro noe nytt fra noe gammelt gjelder jo for mange matvarer, blant annet vårløk. Ikke kast den lille enden, bare sett den i et glass med vann, så vokser det ny. Det er denne type kunnskap vi prøver å spre. Ikke bare vil det bedre matsvinnet og miljøet, men det vil også hjelpe på lommeboka.

«Hvis jeg gjør litt, så gjør det mye»

Familien jobber nå med å påvirke flere matprodusenter til å merke varene sine annerledes. Bent Myrdal, administrerende direktør i Q-Meieriene sier til TV 2 at mye handler om å lære opp forbrukerne i selve butikken.

– Vi har tro på kampanjer som går ut på å opplyse forbrukerne i butikken og i det øyeblikket de kjøper for eksempel melk. Vi må få alle til å tenke «hvis jeg gjør litt, så gjør det mye». Mange jakter for eksempel på den beste datoen når man kjøper melk, så hvis man kunne vært litt mer bevisst og tatt den som står først, så er man med på å bidra på å ta ned matsvinnet. Den holder fin til forbruket uansett, og gjerne lenger enn man tror.

Myrdal forteller også at de jobber aktivt i samarbeid med Matvett om å lage oppskrifter på hvordan produkter kan brukes hvis de ikke lenger er like gode å spise eller drikke alene.

– Hvis melken ikke er like god fra glasset, så kan den i alle høyeste grad brukes til å lage pannekaker og vafler, for å nevnte noe.

NorgesGruppen, som eier en rekke dagligvarebutikker og kiosker har forpliktet seg til å redusere matkasting i egne butikker med 25 prosent innen 2020 og 50 prosent innen 2025, sammenlignet med 2015. Det jubler familien Havre for.

– Handelsmenn og dagligvarekjedene begynner å bli flinke til å ha fokus på matsvinn. Men det betyr ikke at du som forbruker ikke kan være med å påvirke dem. Vi har fått høre mange historier om folk som har spurt nærbutikken sin om de kan sette i gang ulike tiltak, og velviljen i butikkene er stor. Så spør i vei, sier Havre.