Begge de to sittende nestlederne har takket nei til gjenvalg til Stortinget. Blir det rødgrønt flertall etter valget, vil ingen av partiets nestledere (Per Sandberg og Ketil Solvik-Olsen red.anm.) ha fotfeste i stortings- eller regjeringskontorene de neste to årene. Derfor er det litt merkelig at Frp ikke bytter ut minst én av dem på helgens landsmøte.

Jeg ble ikke spurt, svarte Listhaug til Sunnmnørsposten, på spørsmål om hun hadde lyst til å bli ny nestleder i Frp.

Sylvi Listhaug vet inderlig godt hvordan slike svar åpner opp for spekulasjoner om hun egentlig hadde ønsket å bli nestleder i denne runden. Men hun kan ikke «arresteres» for det. Selvfølgelig.

Nå det er ingen lederdebatt i Frp. Ingen nestlederdebatt heller, selv om enkelte av Listhaugs mange støttespillere hvisker og tisker om at en av de to gutta godt kunne ha veket plassen for Listhaug. Frp er et parti i balanse, som er stolte av å sitte i regjering.

Det vil helgens landsmøte også bære preg av. Så er heller ingen av de to nestlederne reelle utfordrere til Frp-tronen, om den skulle bli ledig i løpet av de neste fire årene. Det er utenkelig at en eventuelt ny Frp-leder ikke skal ha sete i Stortinget. Derfor er det nå kun er én reell arvtaker til Siv Jensen, om hun skulle finne på å gi seg i nær fremtid. Sylvi Listhaugs plass som kronprinsesse er ikke truet, selv om to veteraner gjenvelges som nestledere.

Det er likevel interessant å se forskjellene mellom partidronningen og kronprinsessen. Sylvi Listhaug og Siv Jensen er to vidt forskjellige politikertyper, ikke er de omgangsvenner heller. De to trekker også partiet i ulike retninger. Som partileder og finansminister er Jensen langt mer samarbeidsorientert og brobyggende enn Listhaug, som nok aldri ville reist på venninne-tur til Canada med Trine Skei Grande.

Siv Jensen er oppvokst på Oslo vest, med foreldre som eide og drev skobutikk. Skatteletter og tilrettelegging for selvstendig næringsdrivende har alltid ligget Siv Jensens hjerte nært. Hun sprang virkelig ut av partiets liberale tradisjoner. Allerede da hun var Frps ungdomskandidat til Oslo bystyre i 1995, tok Siv Jensen sterk avstand fra de sterkt innvandringskritiske delene av eget parti - anført av daværende fylkesleder Einar Lonstad og brødrene Per og Dag Danielsen. Innvandringsskepsisen som mange i Frp har i ryggmargen, var på langt nær like fremtredende hos Siv Jensen.

Sylvi Listhaug er på mange måter Siv Jensens rake motsetning. Hun er oppvokst på gård på Sunnmøre, er dypt personlig kristen og tilhører den mer verdikonservative delen av Frp. Og hun har til de grader den innvandrings- og islamkritiske holdningen i ryggmargen.

Mens Siv Jensen ofte trekker frem sin oldemor, kvinnesaksforkjemperen Betzy Kjeldsberg, fremhever Sylvi Listhaug gjerne hvor nært forhold hun hadde til sin dypt religiøse farmor. Korset som Sylvi Listhaug ofte bærer godt synlig, var også farmorens. Listhaugs referanser til feminismen er langt mer foraktfull, som da hun lanserte den nye bloggen sin ved å angripe «feministeliten».

Siv Jensen står nok like støtt på Frps innvandringskritiske linje som Listhaug. Det er ikke det. Men jeg oppfatter likevel Jensens mange provoserende utspill i innvandringsdebatten opp gjennom åren som godt planlagte, som en del av en overordnet strategi. For eksempel da hun lanserte begrepet snikislamisering før valget i 2009, eller da hun oppfordret landets kommuner om å torpedere flyktningeforliket før kommunevalget i 2015. Dette var kalkulerte og godt forberedte utspill, egnet for å tiltrekke seg oppmerksomhet og få valgkampen over på den banehalvdelen hvor hvor partiet har størst troverdighet hos velgerne.

Jeg oppfatter Sylvi Listhaug som mer direkte og personlig i sin tilnærming. Hun er ikke redd for å vise frem sin kristne tro og trekke paralleller mellom politikk og religion, noe norske politikere har vært forsiktige med. Som landbruksminister angrep hun norske biskoper som kritiserte regjeringens asylpolitikk og kalte dem godhetstyranner.

Hun skyter mer fra hofta, er mer uforutsigbar og tør virkelig kaste seg ut på dypt vann, også bokstavelig talt... Selv om det innimellom går vel fort i svingene, står hun alltid i stormen og ikler seg mer enn gjerne offerrollen.

Hun er slik sett en mer kompromissløs politiker enn Siv Jensen, og følger i Carl I. Hagens fotspor. Hans populistiske råkjør løftet Frp flere ganger over 30 prosent på målingene, selv om det aldri holdt helt inn i valg. Ikke rart, kanskje, at Listhaug er en av Carl I. Hagens store favoritter, mens Hagen ikke legger skjul på at han er skuffet over Siv Jensen.

Rett før Frps landsmøte i fjor, lanserte Hagen til alt overmål Sylvi Listhaug som partiets neste leder.

Men det var Siv Jensen, ikke forgjengeren, som ledet Frp til makt. Etter snart fire år i regjering, har Siv Jensen som partileder og finansminister også lagt seg på en noe mer konfliktdempende og samarbeidsorientert linje. Det øker også avstanden til Sylvi Listhaug. For det er ikke spor av noe konfliktdempende gen hos henne, tvert imot.

Det blir ingen personstrid på årets Frp-landsmøte. Vi kommer til se et samlet landsmøte som feirer seg selv, og forbereder seg på en lang valgkamp, som er sultne på enda mer makt. Hvis Frp derimot ryker hodestups ut av regjeringskontorene til høsten, kan alt skje.

Men på landsmøtet neste år står ikke nestlederne til valg. Frp velger leder og nestledere annet hvert år, for to år av gangen. Neste år skal det velges partileder.