Stortingets kommunalkomite avga i dag sin innstilling om den nye statsborgerloven, og etter etter en hard drakamp er det klart at det blir domstolsbehandling om tilbakekall av statsborgerskap.

Innvandringsminister Sylvi Listhaug har advart sterkt mot at UDI og UNE ikke lenger skal behandle disse sakene, men nå må regjeringen legge fram et forslag til Stortinget om en lovendring. I mellomtiden blir alle avgjørelser om statsborgerskap lagt på is. UDI har tidligere opplyst at de har startet behandling av rundt 500 saker om tilbakekall.

Mahad-saken satt fart i debatten

Det var SV som tok initiativ til forslaget om domstolsbehandling. Både Ap og Venstre tok tenkepause under saksbehandlingen, men det er er nå klart alle partier slutter opp om dette, unntatt regjeringspartiene Frp og Høyre.

– Jeg er veldig glad, dette slår fast rettsstatsprinsipper i Norge, prinsipper som jeg tror flertallet her trodde var på plass, men fordi regjeringen har prioritert å grave i slike saker, så kom det for en dag at her bruker man forvaltningsvedtak på noe av det mest alvorlige som kan skje med et menneske, nemlig å miste et statsborgerskap, sier Karin Andersen (SV) til TV 2.

Det var blant annet den såkalte Mahad-saken som satt fart i debatten rundt hvem som kan frata statsborgerskap. Mahad Abib Mahamud ble i Oslo tingrett tidligere i år ikke trodd på at han kommer fra Somalia. Retten mente derimot at det er overveiende sannsynlig at han kommer fra Djibouti, og at han dermed har snakket usant om hvem han siden han kom til Norge for 17 år siden.

Dermed ble UNEs vedtak om tilbakekall av statsborgerskap kjent gyldig. Mahad har tidligere forklart at han mistet både hjem og jobben som bioingeniør ved Ullevål sykehus etter at han ble fratatt statsborgerskapet.

Karin Andersen mener dette er en spesiell sak som vekket mange.

– Det viser at disse sakene er veldig vanskelige, og det ender med et resultat som jeg tror det er vanskelig for folk å skjønne. Hvorfor et menneske som har vært her i mange år og hatt en betrodd jobb og gjør en god jobb og bidrar til landet, hvorfor vi i det hele tatt skal drive og grave i slike saker, det tror jeg mange har spurt seg om, sier Andersen.

Lenger vekk fra politikerne

TV 2s politiske kommentator, Aslak Eriksrud sier dette i realiteten betyr at det ikke lenger er innvandringsminister Sylvi Listhaugs egne forvaltningsorgan UDI og Utlendingsnemnda som avgjør disse sakene. Når beslutningen flyttes over til domstolen, og sånn sett enda lenger vekk fra politikerne, er det et stort nederlag for Høyre og Frp. Og et nytt nederlag for Sylvi Listhaug.

– Ja, det har blitt noen nederlag for regjeringen på innvandringsområdet det siste året. Sylvi Listhaug advarte stortinget mot å gjennomføre dette. Frp står i tillegg helt alene når det gjelder spørsmålet om barn bør straffes for foreldrenes lovbrudd i statsborgerskapssaker, sier Eriksrud.

– Oppsiktsvekkende at regjeringspartiene skilte lag

For Stortinget setter også, som TV 2 fortalte mandag, en stopper for at barn og barnebarn kan fratas statsborgerskapet fordi foreldrene har forklart seg uriktig til norske utlendingsmyndigheter. Frp har ombestemt seg, og er ikke med på flertallsforslaget likevel.

– Vi ser at regjeringspartiene her skiller lag, Fremskrittspartiet har nå gått ut av det forslaget, og det er jo ganske oppsiktsvekkende at regjeringen ikke klarer å samles i såpass viktige spørsmål, sier Aps Helga Pedersen til TV 2.

– Det viser også at Fremskrittspartiet, som har ansvaret for dette feltet til daglig, nok en gang har vist at de ikke vil være med på samlende løsninger og skape ro på et område, og at de i stedet velger å dyrke partipolitiske standpunkt, og det er beklagelig, sier Pedersen.

Høyres Ingjerd Schoug sier de er godt fornøyde med at forslaget om å fjerne den såkalte arvesynden gikk gjennom, selv om Fremskrittspartiet ikke støttet det.

– Frp får snakke for seg, men for Høyre har det vært viktig at man skal ha en anstendighet i forhold til det å få et statsborgerskap. Det skal henge høyt, man skal snakke sant om hvem man er, men det er også et godt prinsipp at man ikke skal straffes for noen misgjerninger som generasjonen før har gjort, sier Schoug.