Moubarak Ahmed Taleb tar oss med til toppen av Hol gravlund på Hamar.

– Her er Ismail begravd - det er faktisk mange som kommer hit. Du ser, det er et lys som er tent, det tror jeg er nylig. Det setter jeg stor pris på, det betyr mye for meg. Jeg må ta en bønn, sier Mubarak, overveldet av vonde minner.

Broren Ismail Haij Ahmed ble drept ved pumpehuset på Utøya under terrorangrepet 2011. Han ble 19 år.

– Sist jeg så ham var han i kafèbygget, og jeg var på teltplassen. Midt i mellom var terroristen. Da jeg så ham drepe en jente foran meg, da bare løp jeg.

Løy om hjemland

Moubarak kom til Norge som ti-åring i 2001. Etter at storebroren Khalid i 2013 innrømmet at han hadde løyet om alder, identitet og hjemland, mistet hele familien på sju sitt norske statsborgerskap.

Eldstebroren, som var en kjent Ap-politiker på Hamar, ble i likhet med foreldrene utvist. De returnerte til Djibouti i 2015, der faren døde etter kort tid.

På Ismails gravsteinen blafrer et bønnekjede moren etterlot seg i vinden. Gravstedet ligger bare to minutter fra Moubaraks barndomshjem.

– Det var bra at han ble begravet så nært huset. Da var det lettere å besøke ham. Familien pleide å komme hit som en gjeng. Det er trist at det bare er èn som besøker ham nå, sier 25-åringen, som bor i Oslo.

Ikke utvist

Moubarak ble ikke utvist, men uten statsborgerskap stod han uten mulighet til å forsørge seg selv. Han fikk ikke lenger terapi for å bearbeide traumene fra Utøya.

– Det var allerede vanskelig nok fra før, og det ble enda verre. Livet er hardt for noen, og enkelt for noen. Jeg mista meg selv, egentlig. Når man går uten ID-papirer begynner man å tenke at livet er ferdig, sier han.

Etter to års kamp mot utlendingsmyndighetene, mens striden om statsborgerskap raste for fullt, snudde plutselig UNE, og opphevet vedtaket om tilbakekall av statsborgerskap for Moubarak.

– Omgjøringen var et lys i mørket, fastslår han.

Fjerner «arvesynden»

Nå setter Stortinget en stopper for at barn og barnebarn blir straffet for at foreldrene har forklart seg uriktig til norske utlendingsmyndigheter.

Frps innvandringsminister Sylvi Listhaug har advart sterkt mot opposisjonens forslag om å overlate tilbakekall av norsk statsborgerskap til domstolene. Men den såkalte «arvesynden» ble for drøy, også for Frp.

Før Stortingets kommunalkomitè tirsdag avgir sin innstilling om statsborgerloven, får TV 2 bekreftet at det er tverrpolitisk enighet om å endre praksisen.

– Alle partiene går inn for dette. Det kan være litt ulike formuleringer, men det kan vi få ryddet opp, framholder saksordfører Helge Andrè Njåstad (Frp).

– Så ambisjonen er at alle partiene skal bli enige?

– Ja, det er utgangspunktet, bekrefter Njåstad.

Det vakte sterke reaksjoner da det ble kjent at en familie på 12 ble fratatt statsborgerskapet fordi foreldrene løy da de kom til Norge for 27 år siden. Foreldrene forklarte seg uriktig i 1990, og tilbakekallingen rammer også parets tre barn, som i dag er voksne og har egne familier, ifølge Aftenposten.

– Det foreldre eller slektninger måtte ha gjort, skal jo ikke en uskyldig part straffes for. at det noen andre har gjort skal du bli straffet for. Det er de som er skyldige, og der det ikke er tvil om det, som skal bære ansvaret for det. I dette tilfellet er det helt uskyldige barn og barnebarn, som plutselig får beskjed om at de ikke er norske statsborgere, sier KrFs generalsekretær Hilde Frafjord Johnson.

Ber UNE gi søster statsborgerskapet tilbake

Frafjord Johnson håper det blir enighet om en løsning som innebærer at personer som allerede har mistet statsborgerskap på grunn av "arvesynden" den siste tiden, får det tilbake.

– Vi er nødt til å gjøre noe med dette. Vi har lagt fram et forslag i komiteen, om at de må få sine saker omgjort, sier Frafjord Johnson.

Moubarak Talebs advokat Jostein Løken er glad for at at det kommer en endring, og håper KrF får gjennomslag for forslaget om tilbakevirkende kraft. Han krever at også Moubaraks to år eldre søster får sitt norske statsborgerskapet tilbake.

– Jeg håper de avgjørelsene kan omgjøres. Vi ha jo sett at UNE rett og slett i noen saker har omgjort avgjørelser de selv oppfatter vil være urimelig å stå på.

– Hvorfor fikk ikke hun statsborgerskapet tilbake, slik broren gjore?

– Jeg synes det er merkelig. En mulig årsak at UNE tenker at hun var 12 da hun kom til Norge, at da burde ha angitt foreldrene, oppsøkt politiet og sagt at de har løyet. Det er etter mitt skjønn et aldeles horribelt resonnement.

Løken forbereder rettssak for den 27 år gamle søsteren, men håper hun slipper å kjempe mot UNE i retten.

– Jeg håper og tror at også den avgjørelsen vil omgjøres. Jeg synes det er veldig riktig og veldig rettferdig, og kan medføre at man får gjort om den uretten, som er begått av norske myndigheter.