I 2013 reiste forskere flere ulike land, deriblant Danmark og Spania, med seilbåt på kryss og tvers av det arktiske hav. Underveis tok de prøver for å finne ut hvor mye plast som befant seg i havoverflaten. Resultatet er denne måneden publisert i tidsskriftet Science Advances.

Studien konkluderer med at det arktiske havet ved Barents og Grønland er vesentlig forurenset av plastsøppel.

På sin ekspedisjon fant forskerne to store «søppelhauger» hvor plastbiter hopet seg opp – hele 300 milliarder plastbiter totalt.

– Dette er bare med på å bekrefte det vi har en mistanke om, sier seniorforsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt til TV 2.

Som leder av instituttets forskningsprogram på miljøgifter, har han i flere år sett mer og mer plast i områdene som forskerne har undersøkt.

– Vi har sett mer og mer plast på strendene på Svalbard. Vi finner også mer plast i magene til havhester (en sjøfugl-art) der. Det er også observert mer plast på havbunnen ved Svalbard, sier han.

Kommer via havstrømmer

I store deler av det arktiske hav var plastmengden lav. Likevel ble forskerne overrasket over den store ansamlingen av plast i de nordligste og østligste områdene av Grønlandshavet og Barentshavet, som de mener samler seg nettopp her på grunn av havstrømmene.

PLAST: Dette var noen av plastfragmentene som forskerne fant i havoverflaten. 
PLAST: Dette var noen av plastfragmentene som forskerne fant i havoverflaten. 

– Det skjer en kontinuerlig transport av flytende søppel fra Nord-Atlanteren, og Grønland og Barentshavet fungerer som en blindvei for dette plastsøppelet, sier Andrés Cózar, som har ledet studien, i en pressemelding.

Konsekvenser for Norge

Plastrestene var som regel på størrelse med et riskorn, men forskerne tror det er mest plast på havbunnen, som ikke ble undersøkt i denne studien.

– Hvilke konsekvenser dette har for dyrelivet er ukjent. Men plastpartikler er satt sammen av miljøgifter, og hvis dyr spiser dette kan det ha konsekvenser for artene, mener Gabrielsen i Norsk Polarinstiutt.

Dette kan igjen få konsekvenser for norske forbrukere.

– Barentshavet er vårt matfat. Hvis plastmengden øker i dette området, kan det ha store konsekvenser for Norge, sier han.

Mener Arktis har miljøproblem

Også en gruppe tyske forskere, som siden 2002 har fotografert havbunnen i Framstredet mellom Grønland og Svalbard, har funnet lignende resultater.

Studien fant at det var vesentlig økning i plastsøppel på den arktiske havbunnen mellom 2002 og 2014, og konkluderer med at Arktis står overfor et stort miljøproblem.

Plastmengdene tilsvarer samme mengder plast som forskere tidligere har funnet i dype havområder utenfor europeiske storbyer som Lisboa.

Nedbryting tar hundrevis av år

Oppmerksomheten rundt plast i hav-problematikken blusset for alvor opp tidligere i år, da en sjelden gåsenebbhval ble funnet med over 30 plastposer i magen utenfor Sotra.

– Når plastikk ender opp i havet har man et langvarig problem. Det kan for eksempel ta 400 år å bryte ned en bleie, har seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA), Tycho Anker-Nilssen, tidligere forklart til TV 2, da en fugl ble funnet med et kondom i magen.