Det er en realitet at det finnes mange fattige og sårbare mennesker som trenger hjelp. Noen av disse ser vi sittende på gaten med en tiggerkopp, og mange føler behov for å hjelpe.

Men gjennom våre gode intensjoner styrkes grunnlaget til kyniske bakmenn og menneskehandlere som utnytter sårbare mennesker. Dette ble satt lys på i NRK Brennpunkt-dokumentaren «Lykkelandet».

Mer organisert enn antatt

Rudolf Christoffersen jobber med å bekjempe menneskehandel i Eurojust. Han sier tiggingen vi ser er vesentlig mer organisert enn det man tidligere har trodd.

Rudolf Christoffersen jobber med å bekjempe menneskehandel i Eurojust. Foto: Haakon E. Hidalgo Eliassen/TV 2  
Rudolf Christoffersen jobber med å bekjempe menneskehandel i Eurojust. Foto: Haakon E. Hidalgo Eliassen/TV 2  

– Det er mer elementer av utnyttelse og menneskehandel enn det som har kommet fram i offentlige rapporter tidligere, sier Christoffersen til TV 2.

Han presiserer at ikke alle tiggere er del av noe nettverk. Han sier også at det er umulig å si hvor stor andel av tiggerne som er ofre for menneskehandel, og hvor mange som opererer på egen hånd.

– Det vi ser er at mange barn og sårbare mennesker utnyttes av kyniske bakmenn til tigging.

Linket til annen kriminalitet

– Vi ser også at det gjennom tigging er linker til annen type kriminalitet. Både prostiusjon, narkotika, og vinningskriminalitet, sier Christoffersen.

– Det finnes masse dokumentasjon og dommer på dette både i Norge og Europa. Og det er vårt ønske om å hjelpe som skaper mye av grunnlaget for at den kyniske menneskehandelen fortsetter, sier han.

– Når vi ser en dame som tigger på et hjørne, ser vi en person som vi synes synd på. En som har det vondt og vanskelig. Sannsynligvis har hun også det. Men pengene vi gir går kanskje ikke til henne. Det er ofte bakmenn som bruker våre følelser for å tjene penger, sier Christoffseren.

– Våre følelser utnyttes

– Vi blir manipulert. Vårt ønske om å hjelpe gjør at vi blir kynisk utnyttet. Og fordi det er lønnsomt, vil det fortsette, sier han.

Linda Ervik er fagleder i enheten som jobber for å bekjempe menneskehandel ved Vest politidistrikt. I NRK Brennpunkt-dokumentaren «Lykkelandet» gir hun et klart råd:

– Man kan slutte å gi penger til tiggere. Man kan slutte å støtte den organiserte kriminaliteten. Man kan slutte å kjøpe seksuelle tjenester. Dette blir styrt av tilbud og etterspørsel, sier hun i dokumentaren.

Hjelp heller via organisasjoner

Christoffersen er enig. Og sier det er langt bedre måter å hjelpe fattige romfolk på enn å gi penger til tiggere.

– Hvis vi ønsker å hjelpe fattige mennesker i Romania, er det mange flotte organisasjoner som jobber aktivt for dette. Disse pengene vil bli mye mer effektivt brukt, og da er man også med på å fjerne grunnlaget for at sårbare mennesker utnyttes til tigging, sier han til TV 2.

Romfolk er overrepresentert i saker som går på tigging i hele Europa. Det er mange årsaker til det. Mange årsaker til det. Christoffersen peker på at mange av barna får lite eller ingen skolegang. Den eneste opplæring mange får er å tigge. Og grunnen til det, er at det er lønnsomt.

Etter 2012 har det ikke vært barn som tigger på gata i Norge. Men i Europa er dette et stort problem.

Barn får ikke skolegang

– Deler av romkulturen praktiserer en ordning med tidlige ekteskap. Allerede i 11 -12 årsalderen giftes jenter bort. Mange blir tidlig gravide. Det er klart at disse jentene er veldig sårbare, og lette å utnytte. Uten skolegang er de helt helt avhengig av den familien de kommer. Mange av disse blir utnyttet av svigerfamilien sin, sier Christoffersen.

For å fjerne grunnlaget for tigging, må man sørge for at det ikke lenger er lønnsomt. Da vil kanskje flere barn få skolegang, og etter hvert komme seg ut av fattigdomsspiralen.

En av organisasjonene som arbeider for å hjelpe de fattigste i Romania er Romanihjelpen. Det er en uavhengig og ideell veldedig organisasjon som har som formål å yte hjelp til selvhjelp for fattige mennesker i Romania.

– Kan ikke tigge seg ut av fattigdom

Lederen for organisasjonen, Tor Benjaminsen, sier at det aldri vil være mulig å tigge seg ut av fattigdom. Han minner også om at de aller fattigste ikke har ressurser til å reise til for eksempel Norge for å tigge.

– De som kommer hit har en eller annen form for minimumsressurser. De som ikke har noe, er igjen hjemlandet. Hvis vi hadde brukt alle de ressursene som gis til tiggere på organisert arbeid der nede, hadde vi fått til ekstremt mye mer, sier Benjaminsen til TV 2.

Både politi og hjelpeorganisasjoner er enig i at så lenge det lønner seg å tigge, vil det fortsette. Menneskehandel og utnyttelse av sårbare er en konsekvens av dette.

Må ha mer kompetanse

For å bekjempe menneskehandel er det også viktig at politi og påtalemyndighet har tilstrekkelig kompetanse på feltet. Man må kunne kartlegge hvem som er ofre for menneskehandel og hvem som ikke er det.

– Det jobbes aktivt i norsk politi for å øke kompetansen på dette feltet. Politiet i Bergen har gjort en formidabel jobb, og det er satt ned en ressursgruppe som skal sikre nasjonal kompetanseheving på feltet.