Flere og flere av oss sjekker kroppen årlig hos private helsebedrifter. Det eksisterer en lang rekke tilbud. Fra diagnoser over nett for et par tusenlapper, til heldagsundersøkelser som Aleris’ «Executive health»-pakke til 38.000 kroner.

Men er det verdt pengene?

En hel dag

Helsekontrollens programleder Marte Spurkland prøver ut det Aleris selv beskriver som «et helhetlig program som gir medlemmene skreddersydd oppfølging av egen helse».

I løpet av en hel dag går hun gjennom et utall undersøkelser: Lungefunksjonsmåling, EKG av hjertet, MR av brystene, ultralyd av magen, hørselstest, blodprøver osv. Det er ingen ventetid, ingen kø, hun blir geleidet fra sted til sted, og får spise lunsj på sitt eget personlige venteværelse.

– Det føles som å fly «business class», jeg er bak forhenget i norsk helsevesen, utbryter Marte.

– Denne typen spesialistundersøkelser har jeg aldri fått i det offentlige.

Og det er en grunn til det: Marte har nemlig aldri hatt noen symptomer på hjertetrøbbel eller kreft. Men som «executive»-kunde trenger man ikke være syk – her står spesialistene klare uansett, med avansert utstyr for å fange opp kroppens feil og mangler.

For man vet jo aldri.

Frykten for å brått en dag falle om død av sykdom som har fått utvikle seg i det stille, uten symptomer, kan være sterk. En undersøkelse gjort av Helsekontrollen viser at 78% av nordmenn mener faste årlige helsesjekker vil redusere forekomsten av dødelige sykdommer.

Og 36% av oss har punget ut for en slik sjekk minst én gang.

Ingen nytteverdi

Men fanges eventuelle latente, farlige medisinske tilstander opp av en slik årlig helsesjekk?

Den norske legeforening tømmer kaldt vann på ideen:

– Nei, dessverre, sier leder i Norsk forening for allmennmedisin Petter Brelin.

– Det vet du helt sikkert?

– Det vet jeg helt sikkert.

Brelin viser til en stor rapport publisert i Danmark i 2012. Denne metastudien så på til sammen 150.000 mennesker over flere tiår, og fant at årlige helsesjekker ikke reduserte sykdomstilfeller eller antall dødsfall i befolkningen. Men antallet diagnoser gikk opp – med andre ord identifiserte helsesjekkene tilstander som neppe hadde påvirket pasientene negativt hvis de hadde forblitt uoppdaget.

Dette er kjent som overdiagnostisering. En annen risiko ved målrettede undersøkelser av symptomfrie mennesker er det man kaller for et «falskt positivt funn» – en falsk alarm. Brelin gir et eksempel:

– Vi tar et røntgenbilde av lungene dine og finner noe mistenkelig. Vi kan ikke utelukke at det er kreft. Men når vi begynner å undersøke deg, ser vi at det bare var et arr på lungen, som du har hatt hele livet.

Falske positive funn som leder til unødvendig kirurgi er verste tenkelige scenario:

– Vi kan gjøre et usikkert funn og skade deg med en unødvendig prosedyre som kommer etterpå. Heldigvis er dette svært sjelden, sier Brelin.

Fornøyde kunder

Med andre ord er årlige helsesjekker ikke bare av tvilsom nytteverdi, men man løper også risikoen for å gjøre mer skade enn nytte. Helsekontrollen spør Aleris:

– Ved alle medisinske tester vil det jo alltid være en prosentandel som blir falsk positiv, og sånn er det vel hos dere også?

– Alle prøver har selvfølgelig en usikkerhet ved seg, sier Grethe Aasved, lege og administrerende direktør i Aleris.

– Og da får man følge det opp. Men jo mer spesifikk metoden er, jo større er jo sjansen for at feilkilden elimineres i neste runde. Men man kan ikke helt eliminere det, det er klart.

– Men hva er nytten av dyre helsesjekker når den største og seneste studien sier at vi verken blir friskere eller lever lengre?

– Jeg kjenner godt til den studien. Den er gammel; selv om den er publisert i 2012 er den basert på studier av helsekontroller flere tiår tilbake. Og verden har gått framover siden da: En helsekontroll i dag er basert på mye mer nøyaktige metoder og en mye mer individuell tilnærming. Studien tar heller ikke hensyn til denne positive opplevelsen av å få lov til å få sjekke av ting man er bekymret for.

– Men kan dere dokumentere at årlig helsesjekk faktisk fører til bedre helse?

– Nei, det kan vi ikke, fordi det er så individuelt. Men vi har den dokumentasjonen at pasientene er fantastisk godt fornøyde – de kommer tilbake hvis de har behov for tjenestene! Og denne undersøkelsen er jo bare starten på et års abonnement for å komme hit når som helst hvis det skulle være noe.

– Man legger jo opp til et slags A-lag og B-lag i Helse-Norge her. Noen har råd til å kjøpe denne typen tjenester, andre har det ikke. Skal det være sånn?

– Det er sånn allerede. Helsevesenet er jo todelt; på samme måte som man kan kjøpe seg personlig trener, eller mat som er sunnere men dyrere, kan man kjøpe seg ut av helsekøer, eller kjøpe helseforsikring med kreftbehandling som det offentlige ikke tilbyr. Vi må innse at skillene er der allerede, avslutter Aasved.

Lindrer bekymringer

Helsekontroller i det private tillater de med nok penger til å sjekke seg bare de er bekymret. Alle vi andre må vente til vi føler oss syke, og så gå til fastleger som Andreas Pahle ved Bolteløkka legesenter i Oslo. Pahle sier at han skjønner hvorfor folk er villige til å betale ekstra for spesialbehandling:

– Det er jo en appellerende tanke, å avdekke sykdom tidlig, kanskje til og med forhindre at du dør. Det har fått en nesten mytisk verdi. Men når det gjelder spørsmål om liv og død bør man ikke bare gjøre en rent emosjonell vurdering, men også tenke kritisk.

Pahle mener årlige helsesjekker ikke er noe stort problem – nettopp fordi de etter alt å dømme ikke virker.

– Det hadde jo vært utrolig problematisk på samfunnsnivå hvis slike helsekontroller faktisk hadde hatt en dokumenterbar helsegevinst! De fleste i samfunnet hadde nok ikke godtatt det hvis man i praksis kunne betale for å leve lengre, sier Pahle.

Enn så lenge anbefaler Petter Brelin selv de rike å bruke pengene på noe annet:

– Dette er jo en tjeneste for å berolige folk mer enn det er en reell helsetjeneste, avslutter lederen for Norsk forening for allmennmedisin.