De siste dagene har TV 2 fortalt om flere nakkepasienter som lever med uutholdelige smerter, og som mener de ikke får god nok behandling.

– Vi kjenner til flere som har valgt å ta sitt eget liv fordi smertene ble for vanskelig å leve med, sier talsperson Arnt Ivar Gravklev i Nakke- og kjeveskaddes landsforening til TV 2.

En av de som til slutt ga opp er Trond Erik Teigen. I januar fortalte journalist Thomas Frigård historien om sin fetter Trond i en artikkel i lokalavisa Raumnes. Historien under er gjenfortalt med tillatelse fra avdødes nærmeste pårørende og journalisten.

Da 49-åringen tok sitt eget liv i mai i fjor, hadde han levd i flere år med sterke smerter.

Avskjedsbrev på Facebook

I artikkelen skriver journalisten om avskjedsmeldingen fetteren la ut på Facebook. Der fortalte han om sin langvarige angst og depresjoner, og at han dagen før måtte ta livet av sin gode jaktkamerat, hunden Rex, som ble syk over natta.

«Det er ikke noe hjelp å få i helsevesenet, sliter med nakken og hodepine 24 timer i døgnet, blir bare en kasteball mellom lege og sykehus. Så nå orker jeg ikke mer og vandrer i de evige jaktmarker sammen med min gode jaktkamerat. Takk for alt mine Facebook-venner.»

Ambulanse ble tilkalt, men Trond rakk å gjøre slutt på livet før den kom frem til boligen hans i Ullensaker i Akershus.

Tilbake satt en familie i sjokk og sorg.

– Da jeg så meldingen visste jeg at det var alvor. Han hadde aldri skrevet noe slikt hvis han ikke mente det. Vi kastet oss i bilen, men underveis fikk vi beskjed om at han hadde blitt hentet av ambulanse. Vi trodde han var reddet og reiste til Ahus for å møte ham der. Så fikk vi beskjed om at han hadde fullbyrdet det han hadde skrevet. Den følelsen jeg fikk var så forferdelig at det kan ikke beskrives. Jeg var helt i sjokk, fortalte søsteren Siv Anett Teigen Sørgård til avisen.

Et nært forhold

Nå er det gått snart et år siden den ett år eldre broren døde. De to hadde et nært forhold, og det har vært veldig tunge dager for Siv.

– Han var en snill og omtenksom storebror, som passet godt på lillesøsteren sin. Som voksne snakket vi ofte sammen. Han var åpen om smertene i ryggen og nakken, men dessverre ville han ikke fortelle meg om hvor tungt han hadde det ellers, sier hun til TV 2.

Sist gang Siv så Trond var i påsken i fjor. Hun forteller at han så sliten ut, og klaget veldig på nakkesmerter.

Det var først etter at broren var død hun fikk vite at han hadde slitt med angst, depresjon og trang økonomi i flere år.

Det er tøft å gå ut med historien om Trond, men hun sier at hun vet at brorens siste ønske var å hjelpe andre.

Det var bare ett år mellom Siv og Trond og de hadde et tett forhold. Foto: Privat. 
Det var bare ett år mellom Siv og Trond og de hadde et tett forhold. Foto: Privat. 

– Det er helt forferdelig at personer med nakkesmerter ikke får bedre oppfølging og behandlingsmuligheter i Norge i dag. Det har overrasket meg.

Hun tror ikke det er uvanlig at man utvikler problemer som angst og depresjoner når man lever med sterke smerter over flere år. Det burde helsevesenet være klar over, og følge opp denne gruppen bedre, slik at sånne historier som Tronds kunne vært unngått.

Trond jobbet som skogvokter og utsatte nakken og ryggen for mange tunge løft. I begynnelsen av 20-årene var han i en bilulykke, og gradvis ble han plaget av sterke smerter både i nakken og ryggen. Han fikk etterhvert en ryggoperasjon, men smertene i nakken ble stadig verre, samtidig som han sleit med søvnproblemer. Han klarte ikke å jobbe lenger, og etterhvert ble det vanskelig økonomisk.

Et stadig verre liv

I artikkelen kaller fetteren det en ond spiral:

«Smertene i nakken førte ham ut i sykemelding, sykefraværet førte til at han mistet jobben, tap av jobben førte ham ut i økonomiske problemer. Dette var trolig det siste han trengte for å kjempe seg gjennom en hverdag preget av sterke kroniske smerter og søvnløshet. Han forsøkte fortvilet å få hjelp i helsevesenet for å kjempe seg tilbake til det normale livet. Trond opplevde i stedet nye nedturer. Han ble stadig sendt til nye utredninger, der den ene etter den andre konkluderte med det samme. De kunne ikke finne årsakene til de smertene som ribbet ham for livskvalitet. I stedet ble det gang på gang skrevet ut forskjellig smertestillende medikamenter og sovetabletter, mange av dem med urovekkende bivirkninger.»

Dagen etter at Trond Erik måtte avlive sin beste venn Rex, tok han sitt eget liv. Smertene var blitt for overveldende. Foto: Privat. 
Dagen etter at Trond Erik måtte avlive sin beste venn Rex, tok han sitt eget liv. Smertene var blitt for overveldende. Foto: Privat. 

Han fikk avslag på operasjon, men tilbud om å sendes til smertebehandling i juni 2016. Men i mai, en måned før behandlingen skulle starte, ga han opp. Han orket ikke tanken på å leve med smerter, og tok avslaget om operasjon tungt.

Trond Eirik Teigen ble begravet i Nes kirke i Akershus 12. mai i fjor.

Mange tok kontakt

Raumnes-journalist Thomas Frigård sier til TV 2 at han fikk mange henvendelser etter at han skrev artikkelen om fetteren sin i januar. En del av dem hadde liknende opplevelser som fetteren, og følte seg sviktet av norske myndigheter. Mange av disse er oppgitt over at det ikke er mulig å få tatt stående eller sittende MR i Norge, som de mener vil lettere kunne påvise skader i nakken.

– Det kan virke som om det er et hull i det norske helsevesenet. Her er det en gruppe mennesker som rett og slett ikke får god nok oppfølging.

– Hvorfor tror du at det er slik?

– Det har jeg lurt mye på. Det ser ut som om det er mange muligheter til å stille bedre diagnose, blant annet ved bruk av stående eller sittende MR. Man skulle jo tro at myndighetene hadde en plikt til å hjelpe.

Journalist Thomas Frigård skrev artikkelen om fetteren Trond, og hvordan han valgte å ta livet av seg på grunn av uutholdelige smerter. 
Journalist Thomas Frigård skrev artikkelen om fetteren Trond, og hvordan han valgte å ta livet av seg på grunn av uutholdelige smerter. 

Frigård sier at hans inntrykk er at mange nakkepasienter får antidepressiva og sterke smertestillende i stedet for at det arbeides med å sette gode diagnoser.

– Jeg har sett mange tilfeller hvor helsevesenet ikke klarer å stille en adekvat diagnose som forklarer pasientens smerter. I disse tilfellene velger helsevesenet ofte å behandle lidelsene med smertestillende og antidepressiva og man lener seg på en psykosomatisk forklaring på lidelsene. Dette mener jeg rett og slett er en uetisk medisinsk behandling, og mange i denne pasientgruppen opplever nettopp dette, mener Frigård.

Høyre: – Dette gjør sterkt inntrykk

– Jeg forstår at å leve med kroniske smerter er svært krevende, og det gjør veldig inntrykk på meg dersom håpløsheten gjør at pasienter ikke orker å leve mer, sier Tone W. Trøen til TV 2.

Hun sitter i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, og er helsepolitisk talsperson for Høyre.

Hun sier at Høyre er opptatt av å gjøre mer for disse pasientene ved å sørge for mer kompetanse og tverrfaglig samarbeid i kommunene. De trenger betydelig mer av helsetjenesten enn bare nye resepter på smertestillende medisiner.

– Det har vært altfor mye silo-tankegang. Nå setter vi krav om at flere krefter skal jobbe sammen. I årene fremover skal fastlege, sykepleiere, hjemmehjelper, fysioterapeuter jobbe sammen i kommunene.

– Har nakkepasienter rett i at de er en sviktet gruppe?

Helsepolitisk talsperson i Høyre Tone Wilhelmsen Trøen er opptatt av at nakkepasienter skal få bedre oppfølging i kommunen. Foto: Kjersti Johannessen/TV 2. 
Helsepolitisk talsperson i Høyre Tone Wilhelmsen Trøen er opptatt av at nakkepasienter skal få bedre oppfølging i kommunen. Foto: Kjersti Johannessen/TV 2. 

– Dersom de opplever seg sviktet, må vi ta det på alvor.

– Hva kan dere som regjerningsparti konkret gjøre for å unngå flere skjebner som Trond Eriks?

– Vi må bare fortsette arbeidet med å gjøre helsetjenestene bedre for pasienter med kroniske smerter og lidelser, sier Trøen.

– Hvorfor er det ikke mulig å få tatt stående eller sittende MR i Norge?

– Helsedirektoratet mener at stående MR vil bare kunne brukes på en liten pasientgruppe, og at det derfor ikke har blitt funnet hensiktsmessig å innføre dette i Norge, sier Trøen.

For lite forskning

Samtidig påpeker hun at forskningen ikke har vært god nok til å slå fast at stående MR virkelig er et godt verktøy.

– Det er sykehusene som til enhver tid selv bestemmer hvilket verktøy de trenger for å hjelpe pasientene. Og i fremtiden kan det kanskje bli slik at det vil bli mulig å ta stående MR ett sted i Norge. Men så lenge fagfolk sier at det heller ikke foreligger god nok internasjonal forskning på dette, så er det ikke aktuelt for dem å gå inn på.

Trøen påpeker at også politikere må forholde seg til de faglige rådene som kommer, og viser til systemet for innføring av nye behandlingsmetoder.

– Det er Beslutningsforum, som består av de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene, som bestemmer hvilke nye metoder som innføres i Norge. Nakkeskade pasienter har også rett til en «second opinion», men slik jeg har forstått dekker ikke HELFO automatisk en undersøkelse i utlandet, sier Trøen.

Her tar trafikkskadde Hanne Stahl sittende MR i Tyskland. Der kan man se skader som ikke synes på liggende MR, som hun er tilbudt i Norge. Foto: Privat.   
Her tar trafikkskadde Hanne Stahl sittende MR i Tyskland. Der kan man se skader som ikke synes på liggende MR, som hun er tilbudt i Norge. Foto: Privat.   

– Mange pasienter får høre at plagene er psykosomatiske, og får tilbud om antidepressiva?

– Det skjønner jeg er belastende. Jeg tror at dersom vi kunne møtte pasientene mer tverrfaglig, ville vi unngått mye av dette. I mange tilfeller vil det være vanskelig for fastlegen å vurdere kompliserte nakkeskader, og da må andre fagpersoner dras inn.

Hun minner om at når nakkepasienter får sterke smertestillende, kan det skape nye problemer og avhengighet.

– Du har tidligere uttalt at du skal følge opp nakkepasienter. Kan du fortelle hva du har gjort?

– Jeg har undersøkt dette med stående MR. Og konklusjonen er så langt at Helsedirektoratet sier at det ikke er nok dokumentasjon til at dette kan hjelpe tilstrekkelig med pasienter.

Vil heve livskvaliteten

– Nakkepasientene kan være trygg på at det er skikkelig vurdert?

– De faglige rådene peker på at dette ikke er noe vi skal innføre i Norge nå. Men jeg forstår veldig godt fortvilelsen deres, og frykten for at smertene er noe de må leve med lenge. Og for mange kan det være vanskelig å fungere, både i forhold til jobb og familie.

– Er det ikke merkelig at man ikke har kartlagt behovet for stående MR i Norge, når det ifølge Hans-Jørgen Smith ved Oslo universitetssykehus er dokumentert at stående eller sittende stilling påvirker plassforholdene i spinalkanalen (ryggkanalen), og at bildene vil skille seg fra dem man får ved bruk av tradisjonell, liggende MR?

– Jeg kan ikke svare konkret på dette. Vi må basere beslutningene på helseområdet på de råd vi får fra faglig hold.

Trøen viser til at helseminister Bent Høie (H) besvarte et spørsmål om dette i Stortinget i fjor.

– Han viste da til at Helsedirektoratets vurdering er at diagnostikk med stående MR er faglig omstridt og ikke allment akseptert hverken i det radiologiske eller det kirurgiske fagmiljøet. Fra faglig hold sies det at verdien av slik diagnostikk for større grupper av pasienter med nakkeskade ikke er vitenskapelig dokumentert, sier Trøen.

Hun er opptatt å høre fra pasienter med nakkesmerter hvordan livet deres kan bedres i det daglige.

– Jeg vil snakke med interesseforeningene for å høre hva de sliter med til daglig, i kommunene hvor de bor. Mange av disse pasientene kommer til å måtte leve med smertene, og da er jeg opptatt av at de skal ha det best mulig. Det å ha en fast kontaktlege innenfor spesialhelsetjenesten, er en del av dette.

– Flere av pasientene TV 2 har snakket med forteller at ting har blitt verre i etter samhandlingsreformen, fordi de blir overlatt til apparatet i små kommuner, uten nødvendig kompetanse?

– Vi setter krav til at kommunene skal innhente nødvendig kompetanse, og hvis ikke de klarer det, må de samarbeide med nabokommuner. Du skal møtes av kompetent helsepersonell i kommunen.