Da Marius N. Karlstrøm (35) var ett år gammel, ble han funnet hjemme overlatt til seg selv i sprinkelsengen med tom mage og full bleie. Han hadde klint bæsj på veggene og gått tom for hikst. Marius hadde stått i den ensomme sengen hele helgen.

Kronikken til Marius ble først publisert i Dagbladet.

Det var ikke første gangen han hadde gått sulten. Kusinen til Marius var et barn selv, hun var 13 år, men så hva som foregikk.

– Hun stjal ofte mat til meg for å holde meg i live.

En dag hadde hun fått beskjed om at hun aldri kom til å se Marius igjen.

– Da skulket hun skolen for å komme hjem til meg. Da hun stod utenfor døren hørte hun barnegråt, men kom seg ikke.

Kusinen handlet raskt og fikk tak i vaktmesteren. Han varslet med det samme.

Forsøkt kidnappet av egen mor

Marius ble plassert i et beredskapshjem med ukjent adresse. Da det hadde gått mellom tre-seks måneder fikk han et fosterhjem som tok vare på ham.

– Det var avgjørende at barnevernet kom inn da de gjorde, mener han.

Allikevel opplevde han flere feilgrep fra deres side. Mens han var i fosterhjem klarte foreldrene å oppsøke ham. Da han var fire år gammel ble fosterfamilen drapstruet av Marius sin mor. Da han var seks år ble han forsøkt kidnappet.

Da tok han et valg:

– Jeg skulle aldri stole på noen igjen. Jeg skulle klare meg selv resten av livet, sier han.

Det valget bidro til at ting ble verre. Det bidro blant annet til at han havnet på utredningsinstitusjon.

Institusjon med skuddsikre vinduer

Da Marius var 14 år slo ringvirkningene av valget han tok som seksåring inn. Han havnet på lukket institusjon med skuddsikre vinduer og lufteluker med gitter på rommet.

– Det er et slags mini-fengsel, beskriver barnvernsansatte Freddy Bolle, som har jobbet med ungdom i institusjon i 23 år.

VENDEPUNKTET: Freddy Bolle forandrer livet til Marius. Foto: Forsvaret.
VENDEPUNKTET: Freddy Bolle forandrer livet til Marius. Foto: Forsvaret.

Det var han som ble vendepunktet til Marius.

– Det første jeg husker av Freddy var hans første nattevakt etter jeg kom. Han kom etter jeg hadde lagt meg og spurte om jeg var redd. «Nei, fuck deg. Selvfølgelig er jeg ikke det», svarte jeg. Men jeg var jo det. For første gang følte jeg meg sett. For første gang følte jeg at jeg virkelig ble likt.

«Må komme under huden deres»

Den da 14 år gamle gutten klarte å stikke av fra institusjonen og ble omtalt som «en som var overalt». En liten terrier.

Freddy var ikke begeistret for at Marius rømte, men ble imponert over kreativiteten. Freddy var selv «en som var overalt» da han var barn.

– Vi var fire brødre med ett års mellomrom, som slåss og var mye høyt og lavt, sier Freddy som blant annet tjenestegjorde i utlandet med de tre brødrene.

– Det at Freddy beundret meg for å være 14 år og klare å stikke av fra en institusjon, betydde at han så på meg som en med store ressurser. Han kalte meg en liten kriger og mente jeg kunne bruke det på noe annet enn å stikke av.

Freddy og Marius hadde rå humor seg imellom - det var godt i en tragisk livssituasjon. I tillegg inviterte Freddy unggutten inn i sitt eget liv.

– Ungdommene som kommer på institusjon har opplevd og vært utsatt for masse forskjellig. For å få et forhold med dem må du komme under huden og gi av deg selv også. Da får de en trygghet.

– Det er da man bygger relasjoner, og får de til å endre atferd for å snu den negative spiralen mange av dem er inne i, konstaterer han.

Håper alle møter en Freddy

20 år etter Marius møtte Freddy, har de den dag i dag god kontakt. De er kamerater. Det første møtet senhøsten 1995 var et av de absolutt viktigste møtene i hans liv.

– Hadde jeg ikke møtt Freddy... Det er ikke godt å si. Jeg møtte en mann som trodde på meg da jeg var på mitt aller, aller svakeste.

– Den opplevelsen jeg hadde med Freddy har bidratt til at jeg fikk oppleve mellommenneskelig kontakt i barndomsårene, som jeg da har klart å oppleve i voksen alder også.

Møtet var uunnværlig for Marius og han er svært takknemlig for alt Freddy har gjort for ham.

HARDT LIV: Som 19-åring ble Marius innlagt på sykehus på grunn av rus. Foto: Privat
HARDT LIV: Som 19-åring ble Marius innlagt på sykehus på grunn av rus. Foto: Privat

– Jeg håper alle møter en Freddy.

Hatytringer mot barnevernet

Men det Marius frykter nå, er at barn i hans sko ikke får oppleve den rause, tillits- og omsorgsfulle barnevernansatte.

I kjølvannet av barnevernssaker i media og tilgangen til sosiale medier, mottar barnevernsansatte daglig hatytringer.

– På Facebook-grupper gir voksne «råd» til ungdom ned i 14-årsalderen om hvordan de skal håndtere barnvernssaker. De voksne sprer hat og ytringer som overskygger den legitime kritikken av barnevernet, slik at barn fortsatt lider, sier Marius opprørt.

Han mener hvis målet til de voksne i Facebook-gruppene er barnets beste, gjør de det motsatte.

– Hvordan skal man drøfte og komme fram til barnets beste når folk ikke tør jobbe der?

Marius frykter den daglige hetsen og truslene fører til færre rekrutteringer til barnevernet.

– Jeg frykter at flere ikke får oppleve en Freddy i livet sitt.

Marius spør seg hvem som vil jobbe i et yrke hvor man står i fare for å bli grovt sjikanert, trakassert og få trusler om både drap og kidnapping.

LYKKELIG: I dag er livet alt annet enn hva han hadde sett for seg. Han og forloveden Nina er lykkelig sammen og ser frem til bryllup. Foto: Privat. 
LYKKELIG: I dag er livet alt annet enn hva han hadde sett for seg. Han og forloveden Nina er lykkelig sammen og ser frem til bryllup. Foto: Privat. 

På institusjonen hvor Freddy jobber er dette også et tema, selv om deres jobb ikke innebærer å plassere barn eller hente dem fra hjemmet.

– Folk ønsker jo ikke å bli truet på livet. Da vegrer mange seg for å ta en jobb innen barnevernet. Det fører til at man da ikke får inn de beste hodene, frykter Freddy.

Allikevel forstår både Freddy og Marius at folk hater, blir sinna og frustrert:

– Når barnevernet går inn og gjør jobben sin, er det naturlig for dem som sitter igjen å føle at verden blir pulverisert.

Marius mener det er viktig å lytte til dem som sitter igjen, men at de må finne andre kommunikasjonsformer for å bli tatt på alvor.

– Jeg blir ikke klokere av å høre «jeg skal halshugge».

Jobbet selv for barnevernet

Årene etter institusjonen slet Marius med fiendtlig verdensbilde. Han var overbevist om at verden mislikte ham - at de anså han som en idiot.

– Jeg manglet sosial kompetanse og visste ikke hvordan «vanlige» relasjoner var. I tillegg hadde jeg flere perioder hvor jeg ruset meg mye og var aggressiv.

Da Marius var 19 år gammel, ble han lagt inn på sykehus grunnet stort inntak av morfintabletter og alkohol.

Kort tid etter sykehusinnleggelsen klarte Marius å rømme fra fortiden. Da ble det naturlig for han å søke seg mot arenaen han kjente så altfor godt.

Fra midten av 20-årene jobbet han noen år i en bufetatinstitusjon og privat institusjon. Nå studerer han gestaltterapi ved Norsk Gestaltinstitutt, ved siden av jobb som veileder og foredragsholder.

I dag smiler livet til 35-åringen sammen med forloveden Nina.