TV 2 har tidligere fortalt historien om 30 år gamle Hanne Stahl som må samle inn penger for å dekke nakkeoperasjon i Spania.

TV 2 har snakket med flere nakkepasienter som har måttet reise til utlandet for å få behandling. En av disse er 76 år gamle Thorleif Næss.

En slalåmtur på Kvamskogen utenfor hjembyen Bergen i 1987 skulle forandre Thorleifs liv dramatisk for de neste 12 årene.

Etter et fall fikk han akutte og ekstreme smerter i nakken. Den da 47 år gamle lektoren var desperat etter å finne lindring.

– Jeg oppsøkte alt jeg kunne av spesialister, leger og fysioterapeuter. Jeg forsøkte virkelig alt det norske helsevesenet kunne tilby meg. Men ingen kunne hjelpe meg.

Nerveskader

Thorleif forteller at han etter besøk på nevrofysiologisk på Haukeland fikk påvist at han hadde nerveskader.

– Men de sa de kunne ikke gjøre noe med det. Operasjon var utelukket. Smertene var rett og slett ikke til å leve med. Hadde det ikke vært for støtten fra min kone og resten av familien, hadde jeg neppe vært i live i dag.

Han fikk sjokk da han ba om innsyn i pasientjournalen sin ved Haukeland. Der sto det at plagene var psykosomatiske.

Etter 12 lange år med intense smerter, fikk bergenseren tips om nevrokirurgen Abbas Montazem i Tyskland, og reiste dit. Til forskjell fra i Norge benyttet tyskeren videorøntgen, som gjør at man kan se endringer ved bevegelser, i stedet for statiske stillbilder, som man bruker i Norge.

Nevrokirurgen så med en gang hva som var problemet til Thorleif.

– Han så at jeg hadde cervical instabilitet, som følge av leddbåndskader, og måtte opereres.

Doktor Montazem avstivet tre nakkevirvler, og bare dager etter operasjonen var han svært mye bedre.

12 års mareritt var over.

Thorleif Næss gikk til sak mot Haukeland sykehus, og vant en knusende dom i Bergen byrett (nåværende tingrett). Men ankesaken gikk ikke Thorleifs vei. Faksimile fra BA. 
Thorleif Næss gikk til sak mot Haukeland sykehus, og vant en knusende dom i Bergen byrett (nåværende tingrett). Men ankesaken gikk ikke Thorleifs vei. Faksimile fra BA. 

Ville ta kampen

Thorleif bestemte seg for å kampen for bedre rettigheter for nakkepasienter, og de siste 17 årene har han kjempet for saken. Han startet med å lese seg opp på det medisinske. Så snakket han med mange andre nakkepasienter, og skjønte at det han hadde opplevd ikke var enestående.

– Jeg synes det er grusomt at det fantes behandling som virket, men at jeg ble nektet den. Operasjonen i Tyskland måtte jeg dekke av egen lomme, i tillegg til at jeg gikk arbeidsutfør i mange år.

Thorleif fikk til sak mot Haukeland sykehus, for å få de til å stå til ansvar for det han mente var feilbehandling over mange år. Han vant en knusende seier i Tingretten, og det var ventet at Haukeland måtte ut med flere millioner i erstatning.

Men da Staten anket på vegne av sykehuset, tapte han så det sang. Han ble også dømt til å betale saksomkostinger på 1,2 millioner. «Det sentrale poenget er, slik lagmannsretten ser det, at legene på Haukeland sykehus ut fra forsvarlige undersøkelser og metodikk ikke fant å kunne anbefale operasjon ut fra gjeldende kriterier. Lagmannsretten kan derfor ikke se at behandlingen og diagnostiseringen av Næss har vært medisinsk mangelfull eller uforsvarlig», refererte Bergens Tidende fra dommen.

Måtte betale 1,2 millioner

Næss ble dømt til å betale sykehusets omkostninger. Sammen med hans egne utgifter ble det 1,2 millioner kroner. Han var nødt til å selge hytta si for å dekke regningene.

– Jeg ble oppgitt og sint. Rettsapparatet hørte bare på ekspertene, som nok fryktet at det kunne komme et skred av søksmål fra pasienter som er feilbehandlet. Det kunne blitt en bråte med krav.

Næss mener at helsemyndighetene også er under sterkt press fra forsikringsbransjen. Om man hadde fått diagnoser som viser at skadene kommer etter for eksempel en bilulykke, hadde mange hatt rett på stor erstatning og det ville blitt kostbart for forsikringsselskapene.

Han kaller det en prestisjesak for norske sykehus, og mener det er en bevisst vilje til å dysse ned problemet.

– De har i årevis har feilbehandlet nakkepasienter, og stemplet dem som psykisk syke. Det er mulig å påvise nakkeskader, og det gjøres ved bruk av stående eller sittende MR. Det er helt utrolig at norske leger kun forholder seg til stillbilder fra MR, CT eller røngten, og ikke ønsker å benytte seg av video, hvor man ser hvordan kroppen forandrer seg ved bevegelse.

Thorleif har skrevet bok om sine opplevelser, og de siste årene har han vært med på å etablere Nakkeforbundet. De nekter å gi opp kampen, og skal kjempe helt til stående MR er på plass ved norske sykehus. Først da kan norske nakkepasienter får skikkelig behandling.

Lege: – Mistrodd og feilbehandlet

En støttespiller for Thorleif er lege Knut Birger Kvist ved IMS Smerteklinikk i Bergen, som har lang erfaring med behandling av nakkeskadde.

Knut Birger Kvist har behandlet nakkepasienter i mange år, og er kritisk til hvordan de har blitt behandlet. 
Knut Birger Kvist har behandlet nakkepasienter i mange år, og er kritisk til hvordan de har blitt behandlet. 

– Problemet i norsk helsevesen er at man ikke kan eller vil ta i bruk diagnostikk som kan skille mellom de lette skadene, og skader som medfører instabilitet og økende grad av invaliditet. Denne pasientgruppen blir mistrodd, feildiagnostisert og i mange tilfeller feilbehandlet, sier Kvist til TV 2.

Han hevder at nevrologene, som har hatt spesialistansvaret for nakkeskader, har liten eller ingen kompetanse på leddbåndskader, som tilhører muskel- skjelettsystemet.

– Man kan si at det er riktig at helsevesenets hovedstrategi har vært å tie problemet i hjel. Helsevesenet betegner alle skadene som nakkeslengskader, og behandler alle som om skadene vil lege seg selv. Før vi får på plass bildediagnostikk som kan avdekke de alvorligste skadene, er det ikke mulig å gi pasientene en optimal behandling eller oppfølging, sier Kvist.

Han mener at det er på høy tid at det blir en debatt rundt dette, og at pasienter som reiser til utlandet og kommer hjem med dokumentasjon viser at norsk helsevesen har sviktet pasientgruppen.

– For lite forskning

Personen Thorleif mener har motarbeidet nakkepasientene mest, er professor Øystein P. Nygaard. Han er leder av Nasjonal kompetansetjeneste for kirurgisk behandling av rygg og nakkesykdommer ved St. Olavs hospital, og den Helsedirektoratet ber TV 2 kontakte på spørsmål om hvorfor stående MR ikke er i bruk i Norge.

Nygaard ønsker ikke å kommentere Thorleif Næss' påstander om at det har blitt en prestisjesak, og at han lukker øynene for å slippe å innrømme at norske pasienter har blitt feilbehandlet.

Han sier at problemet med stående MR og liknende undersøkelser er at det ikke foreligger god dokumentasjon på at de representerer et vesentlig bidrag i diagnostikk av sykdom/skade i nakke eller rygg.

Professor Øystein P. Nygård mener at det ikke er god nok dokumentasjon på at stående MR er nødvendig i Norge. Foto: Privat. 
Professor Øystein P. Nygård mener at det ikke er god nok dokumentasjon på at stående MR er nødvendig i Norge. Foto: Privat. 

– Årsaken ligger i mangelen på gode forskningsartikler som kan hjelpe legene i å bedømme om de forandringer man ser på bildene skyldes sykdom/skade eller ligger innenfor det som er normalt hos friske personer.

– Kunne man ikke kjøpt et apparat for å få i gang mer forskning på området?

– Innkjøp av denne type maskiner til forskningsbruk krever at det eksisterer forskningsgrupper som anser dette området som viktig og interessant for å innhente ny kunnskap. Så vidt jeg kjenner til finnes det ikke slike forskningsgrupper i Norge for tiden, sier Nygård,

Han sier at ansvaret for å drive forskning på dette området bør ligge hos de som benytter resultater fra denne type undersøkelser til å stille diagnoser på pasienter.

– Er tradisjonell, liggende MR et godt nok verktøy for å avdekke nakkeskader?

– Ja, vi tror det, men senere god forskning kan kanskje endre denne oppfatningen.

Nygaard sier det er beklagelig at mange pasienter føler seg mistrodd og at deres plager blir stemplet som psykosomatiske. Han sier at det skyldes arroganse fra legenes side.

– Vårt utgangspunkt skal være å ta pasienten på alvor, men samtidig gi uttrykk for begrensningene når det gjelder diagnostiske muligheter og at vi ikke anbefaler behandling som ikke er godt dokumentert.

Nygaard understreker at han og resten av senteret i Trondheim følger nøye med på hva som publiseres i utlandet, og vurderer også kvaliteten på denne forskningen.

– Ved et søk i litteraturen idag kan vi ikke se at det er tilkommet noen viktige nye forskningsartikler de siste 2-3 år. Dersom man mener at denne type undersøkelser gir et vesentlig bidrag til å forstå pasientens plager bør man dokumentere dette gjennom forskning med god metode, understreker han.

Når en man tar «upright MRI» sitter eller står pasienten i stedet for å ligge. Her er det norske Hanne Stah som får tatt bilder i Tyskland. Foto: Privat. l 
Når en man tar «upright MRI» sitter eller står pasienten i stedet for å ligge. Her er det norske Hanne Stah som får tatt bilder i Tyskland. Foto: Privat. l 

– Er det riktig at norsk helsevesen har sviktet nakkepasientene?

– Nakkesmerter er et vanskelig tema der det også er utført mye mindre forskning enn på ryggsmerter. Jeg tror ikke norsk medisin spesielt har sviktet nakkepasientene, men sett i forhold til omfanget av nakkesmerter, både med og uten tidligere skade i nakken, er det helt klart at dette feltet burde vært mer i fokus innen forskningen både nasjonalt og internasjonalt

– Burde ikke det vært mulighet for å få dekket utgifter til å ta denne typen MR og eventuelt operasjon i utlandet når det ikke er tilgjengelig kunnskap og utstyr her i Norge?

– Jeg er usikker på dette, jeg har selv henvist noen få pasienter til denne type MR-undersøkelser uten at jeg har hatt særlig nytte av dette i diagnostikken av pasientens problemer. Så lenge nytteverdien av denne type undersøkelser er så lite dokumentert vil jeg være avventende.

Han er imidlertid helt sikker på at det offentlige ikke bør støtte operasjoner i utlandet som medfører avstivning i nakken.

– Det foreligger alt for lite god dokumentasjon på at dette er en behandling som gir gode resultater med liten risiko for komplikasjoner.