Mens Senterpartiet fortsetter å sveve høyt, rømmer velgerne fra Arbeiderpartiet på målingen Kantar TNS har laget for TV 2 i april.

Senterpartiet får rekordhøye 15,8 prosent, en fremgang på hele 4,7 prosentpoeng siden forrige måling i mars.

De siste ukene har Senterpartiet gjort rekordgode målinger, mens Arbeiderpartiet har måttet se velgere forsvinne til Trygve Slagsvold Vedum.

Samtidig som Senterpartiet vokser inn i himmelen på den ferske målingen, faller Arbeiderpartiet som en stein. Partiet går tilbake hele 3,6 prosentpoeng, til 28,9 prosent.

Beste på nesten 24 år

Slagsvold Vedum var høyt oppe da han avsluttet Senterpartiets landsmøte i Trondheim for snart to uker siden. Partiet drømmer om regjeringsmakt og stadig flere velgere ser Senterpartiet som det klareste alternativet til dagens regjering.

Ikke siden målingene før folkeavstemningen om EU i 1994 har Senterpartiet gjort det bedre på målingene fra Kantar TNS.

Byrået har gjort målinger i Norge siden 1964. De eneste gangene partiet har gjort det bedre er rundt folkeavstemningene om EU i 1993/94 og EF i 1972.

Krise for Ap

Partileder Jonas Gahr Støre (Ap) kan imidlertid ikke smile like bredt som Slagsvold Vedum.

Det er første gang siden stortingsvalget for snart fire år siden at Arbeiderpartiet faller under 30 prosent på målingen til Kantar TNS og TV 2.

Kjetil Løset: – Støre har åpnet låvedøra til Senterpartiet

Et slikt valgresultat ville vært det nest dårligste i moderne tid. Bare under Jens Stoltenbergs første regjering i 2001 har Arbeiderpartiet gjort det dårligere enn de ligger an fem måneder før valget i 2017.

Bakgrunnstallene viser nå at svært mange velgere rømmer fra Ap-leder Gahr Støre til Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum.

Flertall for skifte

Høyre får en oppslutning på 24,2 prosent (+ 0,5), mens Fremskrittspartiet lander på 12,1 (- 1,1). De to regjeringspartiene er dermed et stykke bak valgresultatet i 2013 med henholdsvis 46 og 23 mandater, som er 2 og 6 færre enn de har i dag.

Dersom det var valg i dag ville det vært flertall for regjeringsskifte, men Arbeiderpartiet ville mistet hele det såkalte styringstillegget som de får når de er mye større enn parti nummer to, og fått 54 mandater på Stortinget. Det er ett mindre enn de har i dag.

Senterpartiet ville tredoblet sin gruppe fra 10 til 30.

De to partiene ville dermed fått 84 mandater og kun trengt støtte fra en enslig representant for å få flertall. Den støtten ville de kunne hentet både fra SV, KrF, Venstre, Rødt og MDG.

Kampen mot sperregrensen

Nok en gang viser målingen at kampen mot sperregrensen kan bli helt avgjørende for hvem som vinner valget.

Både KrF og Venstre havner under sperregrensen for tildeling av utjevningsmandater med henholdsvis 3,9 og 3,2 prosent. KrF går tilbake 1,5, mens Venstre går tilbake 0,4 prosentpoeng.

De Grønne øker med 1,0 til 3,1, mens Rødt får 1,7 (- 0,8) og andre partier og lister 1,9 (+ 0,5). Denne gang er det Kystpartiet, Pensjonistpartiet og Liberalistene som er størst i gruppen andre.

Om målingen

Målingen er laget av Kantar TNS (tidligere Norsk Gallup) for TV 2. Den er gjennomført ved personlige telefonintervjuer av 975 stemmeberettigede i tidsrommet 29. mars - 4. april. 75,3 prosent av de spurte oppga preferanse. Feilmarginen er +/- 1,2 - 2,4 prosentpoeng.

Målingen gir en månedlig oppdatering av styrkeforholdet mellom de politiske partiene i Norge, med utgangspunkt i partienes tilslutning ved Stortingsvalget 2013. Endringer i styrkeforholdet mellom partiene mellom to valg tilskrives gjerne tre sammensatte forhold:

a) Velgere som endrer partipreferanse: Disse er aktive ved begge valg, og holder fast ved samme parti eller bytter parti.

b) Mobilisering av nye og gamle velgere: Mange velgere setter seg i sofaen ved ett eller flere påfølgende valg.

c) Endringer i sammensetningen av den stemmeberettigede befolkningen. Ved hvert valg kommer fire årskull nye velgere til elektoratet.

Partibarometeret fanger disse endringene ved å kartlegge velgernes stemmeadferd og partisympati dersom det var stortingsvalg i dag, og sammenstiller disse med velgeradferden ved det foregående stortingsvalg. Endringene vurderes både i forhold til velgermobilisering generelt sett, samt i forhold til de enkelte partienes evne til å rekruttere gamle og nye velgere.

Stortinget består av 169 representanter. 150 av disse velges direkte fra fylkene og kalles distriktsmandater. I tillegg velges det 19 såkalte utjevningsmandater. For å være med i kampen om disse må et parti ha en oppslutning på over 4,0 prosent som kalles sperregrense.

Mandatberegningene er gjort av TV 2s valgredaksjon, og følger samme mal som er benyttet ved stortingsvalg siden 1990-tallet.