Av: Helse- og omsorgsminister Bent Høie

Å være ungdom er ingen sykdom, selv om det noen ganger kan føles slik. Den ene dagen føler man seg sykt stygg og sykt ulykkelig. Den neste dagen føler man seg sykt fin og sykt lykkelig. Livet blir mer intenst fordi man er i endring både fysisk og psykisk. Det er helt normalt.

Det finnes ingen grunn til å skrive sinte leserinnlegg om ungdommen i dag. De er sunnere, flinkere, mer pliktoppfyllende og mer fornuftige enn unge noen gang har vært. Men vi har grunn til å bekymre oss. For vi ser at mange av dem sliter. Mange jenter strever med angst og mørke tanker. Mange gutter faller utenfor.

Derfor må vi bli flinkere til å forebygge og fange opp psykiske lidelser der barn og unge befinner seg.

Da vi kom i regjering var det bare 130 psykologer med statlig tilskudd i 95 av landets kommuner. Vi tok grep for å få flere. Det har gitt resultater. I dag er det 377 psykologer med statlig tilskudd i 265 kommuner. Det er bra, men det er ikke bra nok. Fortsatt mangler halvparten av kommunene psykolog. Nå gir vi dem et tydelig dytt i ryggen.

I dag fremmer vi nemlig et lovforslag der vi krever at alle landets kommuner skal ha psykolog fra 2020.

Unge som trenger behandling for psykiske lidelser, må få det så fort som mulig.

Men de fleste barn og unge som sliter, trenger først og fremst trygge voksne. Det kan være en psykolog, en helsesøster, en lærer eller en assistent på SFO. Psykologene i kommunene kan gi hjelp og veiledning til andre ansatte slik at vi får flere trygge voksne der barna og ungdommene befinner seg.

Men vi trenger mer enn psykologer. Vi trenger også lett tilgjengelige tjenester som verken krever planlegging eller timebestilling. Derfor har vi styrket skolehelsetjenesten og helsestasjonene med over en milliard slik at flere elever nå kommer til åpen dør når de oppsøker helsesøster fordi de trenger noen å prate med. Jeg håper også at mange av de nye psykologene i kommunene finner sin plass her, blant barn og unge på skolene våre.

Men vi trenger mer enn flere helsesøstre. Vi trenger også mer åpenhet og kunnskap om alt som er normalt i et menneskeliv.

Da jeg vokste opp fikk vi beskjed om å bli noe. Dagens tenåringer får beskjed om at de kan bli hva som helst. Da føles jo ingenting bra nok.

Da jeg vokste opp samlet vi på glansbilder. Dagens ungdommer presenterer glansbilder av seg selv i sosiale medier og føler seg mye verdt hvis de får mange likes og lite verdt hvis de får få. Fordi alle virker vellykket, er det knapt noen som tør å si at de føler seg mislykket.

Vi lærer barna våre at de har en fysisk helse. De vet at de kan få influensa eller vondt i hodet. Og de vet at det som regel går over.

Vi må lære barna våre at de har en psykisk helse også. De må få vite at det å føle seg mislykket og engstelig også er en del av menneskelivet. Og de må få vite at det som regel går over.

Vi må snakke mer om dette der barn og unge ferdes. I klasserommet på skolen. Ved middagsbordet hjemme. På fotballtreningen og fritidsklubben.

Vi må snakke om at livet går opp og ned – spesielt når man er ung.

Vi må snakke om at det ikke er sykt, men at det er helt normalt.

Sykt normalt.