Den kontroversielle muren kan ifølge CNN koste opp mot svimlende 170 milliarder kroner.

Men det er fortsatt langt fra enighet om hvem som skal betale for muren mellom USA og Mexico.

President Donald Trump har helt siden valgkampen garantert overfor sine velgere at det er Mexico som skal betale for det omfattende byggeprosjektet.

Men myndighetene i Mexico har hele tiden nektet for å at de skal ha noe med muren – og regningen å gjøre.

CNN skriver at det i det siste budsjettforslaget fra Trump er langt inn en kostandsberegning på én milliard kroner for muren, som skal fungere som en slags startkapital før Mexico betaler mesteparten.

Det er likevel blitt diskutert flere alternativer i Washington D.C, for hvordan man skal slippe unna regningen.

1) Penger som sendes til Mexico:

I 2016 sendte meksikanere hjem omkring 230 milliarder kroner til sine kjære, Mesteparten av disse pengene ble sendt fra innvandrere i USA, og blir brukt på mat, utdanning og bolig i Mexico.

Donald Trump kan se en mulighet til å stramme inn på regelverket rundt pengeoverføringen, blant annet ved å skattelegge summer over en viss størrelse. Dette har vekket oppsikt og kritikk fra banksektoren og hos organisasjoner som jobber med innvandreres rettigheter.

Pengene som blir sendt inn i landet fra USA betyr svært mye for den meksikanske befolkningen. I delstaten Michoacán utgjør disse pengene ti prosent.

Mexico har på sin side vært tydelig på at de vil gjøre alt for at pengene som strømmer inn fra andre land, ikke skal røres på noen måte. Pengene som blir sendt fra slektninger, familie og venner er livsviktige for mange av de fattigste i Mexico.

2) Penger fra narkotikakriminalitet

I februar la representant for Wisconsin, Jim Sensebrenner frem et forslag for å finansiere muren.

Han mener at amerikanske myndigheter kan benytte seg av penger som er beslaglagt i forbindelse med narkotikakriminalitet på grenseovergangene.

Ifølge amerikanske myndigheter blir det hvert eneste år smuglet ut penger fra narkotikakartellene i en størrelsesorden på mellom 160 og 240 milliarder kroner. Dette er penger som sendes direkte til Mexico.

Sensebrenner har oppfordret justisdepartementet til å «tenke kreativt», for å finne måter å bruke disse pengene på.

Forslaget har også møtt kritikk for å ikke være særlig grundig. En god del av smuglerpengene som blir tatt på grensen mellom USA og Mexico går allerede til gitte poster i finansdepartementet, som igjen er øremerket arbeidet på grensen.

3) Grenseskatt

Et tredje alternativ som har blitt foreslått av Trump-administrasjonen er å innføre en egen grenseskatt. I januar kom forslaget om å innføre en skatt på 20 prosent på importvarer fra Mexico.

Men ideen om en slik skattelegging ble raskt forkastet.

En slik avgift ville blant annet rammet biler, matvarer og husholdningsartikler, og ville potensielt kunne bety store summer for USA. Mexico er USAs tredje største handelspartner.

– Ved å innføre det vil vi enkelt få inn 85 milliarder kroner i året, og enkelt kunne betale for muren, sa talsperson ved Det hvite hus, Sean Spicer i januar.

Sjansene for en slik avgiftregulering er liten, da mange innad i partiet har motsatt seg en slik finansieringsmulighet.

Kritikere har pekt på at den type avgift først og fremst vil slå negativt ut på forbrukeren i USA.

Washington Post skriver at det er rundt 200 entreprenørselskaper som har kommet med anbud på det omstridte byggeprosjektet til Trump.

Blant selskapene er det minst 32 latinamerikanske, som skal ha mottatt drapstrusler etter å ha vist interesse for arbeidet.

Fristen for å komme med anbud på jobben er satt til 4. april.