Leyla Hasic heter kvinnen som har skapt splid i Islamsk Råd. Hun bruker det heldekkende plagget nikab og har nylig blitt ansatt av den muslimske paraplyorganisasjonen i Norge. Med offentlige midler. Det har skapt furore.

Kulturdepartementet, som har utbetalt støtten, er opprørt fordi de mener at pengene skulle gå til en stilling hvor vedkommende skulle jobbe med dialog og brobygging.

De mener ansettelsen av en kvinne med nikab er det motsatte av brobygging. Islamsk Råd svarer at den nytilsatte er en kontormedarbeider og ikke deres ansikt utad.

Moss kommune innfører nikab-forbud

Det var Klassekampen som publiserte nyheten om den kontroversielle ansettelsen tirsdag morgen. Utover dagen begynte situasjonen å eskalere. Stadig flere profilerte muslimske politikere, deriblant Abid Raja fra Venstre, kalte beslutningen til Islamsk Råd for idiotisk.

Sent i går kveld ble situasjonen mer dramatisk. Da satt fem av de største muslimske trossamfunnene i krisemøte. De hadde fått nok. Den største med mer enn 9000 medlemmer, Det Islamske felleskap Bosnia og Herzegovina, bestemte seg for å melde seg ut av Islamsk Råd.

Totalt er mer enn 40 muslimske trossamfunn med i paraplyorganisasjonen. Like etter kom en knallhard pressemelding som var signert fem av de store trossamfunnene.

«Islamsk Råd ser ut til siden i fjor å ha ignorert sitt samfunnsoppdrag i en tid hvor dialog er viktigere enn noensinne».

Krisemøte: Muslimske trossamfunn vurderer utmelding av Islamsk råd

«Enkelte moskeer i Islamsk Råd har gitt signal om å melde seg ut som en direkte konsekvens av siste års utvikling i Islamsk Råd».

«Den siste ansettelsen i disse turbulente tider er enda et eksempel på lite gjennomtenkte avgjørelser».

Akkurat nå er det krise i Islamsk Råd. Moskeene som har signert pressemeldingen opplever at paraplyorganisasjonen ikke representerer dem lenger. De føler at rådet ikke spiller den rollen i samfunnet som det burde spille.

Da tenker de først og fremst på rollen som en brobygger som skaper gjensidig forståelse og respekt mellom muslimer og ikke-muslimer i Norge.

Situasjonen er unik. Det er første gang siden opprettelsen av Islamsk Råd i 1993 at man ser et slikt stort opprør.

Og imamen som er den første til å bryte med Islamsk Råd, bosniske Senaid Kobilica, er ikke hvem som helst. Han var selv leder av Islamsk Råd fra 2007 til 2013.

Malika Bayan og Merete Hodne barket sammen i hijab-debatt

De andre trossamfunnene som har signert den krasse pressemeldingen er også tungvektere. Noen av dem var med på å stifte Islamsk Råd i sin tid.

Men det er ikke slik at kvinnen med nikab er alene årsaken til opprøret. Det siste året har vært et tøft år for Islamsk Råd. Året har vært preget av store interne stridigheter og samarbeidsproblemer. TV 2 vet at stemningen på rådsmøtene har vært dårlig.

Nikab-saken kom på toppen av en rekke konfliktsaker. Og nå koker det. Det vi egentlig er vitne til er en blanding av en personlig maktkamp, ideologisk maktkamp og en kamp om hvem som skal tale på vegne av muslimer i Norge. Og ikke minst, hvordan man skal tale.

Det blir interessant å se hvilke muslimske trossamfunn som kommer på banen de neste dagene. Foreløpig er det bosnierne og albanerne som ikke gidder mer og som har varslet en utmelding.

Men Islamsk Råd vil neppe forsvinne etter dette bråket. Mange moskeer støtter dem. Dessuten har nikab-saken gjort dem mer populære blant unge konservative ungdommer. Men legitimiteten til rådet kan bli kraftig svekket hvis flere av de største moskeene velger å trekke seg ut.

Nikab-debatten: – Vi kan ikke bruke tid og ressurser på et nærmest ikke-eksisterende fenomen

Et sannsynlig scenario er også at utbryterne danner et eget råd eller forum.

Norske muslimer er ikke fremmede for splittelse. I 1974 ble den første muslimske organisasjonen og moskeen opprettet i Norge, Islamic Cultural Centre. Det var pakistanske fremmedarbeidere som klarte å skaffe et lite rom i Bjølsengata på Sagene i Oslo.

To år senere brøt en liten gruppe ut og startet moskeen Jamaate Ahle Sunnat. Noen år senere ble det ny strid og en gruppa dannet World Islamic Mission.

I dag er disse tre fortsatt noen av de største moskeene i Norge. Hver og en av dem har tusenvis av medlemmer og prangende moskebygg. Som journalist er det interessant å følge dette mangfoldet av trossamfunn, moskeer og organisasjoner i Norge.

Mye av det vi har sett fra 70-tallet og frem til i dag har vært definert av pakistanske muslimer, marokkanske muslimer og tyrkiske muslimer. Nå ser vi et større innslag av norske muslimer. Og som nordmenn ellers, er muslimene også veldig forskjellige.

Derfor er utfordringene, spenningene og splittelsene innad i det muslimske miljøet ikke noe annet enn et sunt tegn på en god fornorskingsprosess.