Det er vår, og landsmøtesesongen er i gang. Denne helga er det SVs tur til å samle troppene, også de på et konferansehotell i nærheten av Gardermoen.

Vi vil bli fortalt at partiet er i ferd med å finne formen. At pilene peker rett vei. At partiet har det høyeste medlemstallet på ti år. Vi vil høre om enkeltmålinger på godt over 5 prosent. At partiet er i rute. Folk vil være i godt humør. Slik alle de andre partiene også ønsker å vise seg frem rundt et landsmøte.

Men jeg ville ikke vært så selvsikker om jeg var Audun Lysbakken på helgens landsmøte.

SV overlevde med et nødskrik sist stortingsvalg. Med 4,1 prosent av stemmene (hver fjerde av dem Ap-sympatisører som stemte taktisk) karret de seg over sperregrensen. Siden den gang har Kantar TNS foretatt 42 månedlige galluper for TV 2. SV har vært under sperregrensen på 10 av dem, sist gang i februar i år.

Se Lysbakken tale til SVs landsmøte direkte klokken 12.30.

Kun fire ganger har de vært over 5 prosent. SV oppnådde 4,7 prosent oppslutning på vårt siste partibarometer for mars.

Det er med andre ord lite som tyder på at SV er på trygg grunn. Tvert imot sliter de med å etablere seg som et relevant alternativ for velgere på venstresiden. Kun seks av ti velgere, som stemte på dem sist, sier at de vil stemme på SV igjen i høst. Hver femte velger går tilbake til Arbeiderpartiet. De henter praktisk talt ingen velgere fra borgerlig side. De sloss i hovedsak kun med Arbeiderpartiet og sofaen om velgerne.

SV har slitt med strategien siden valgnederlaget. Både når det gjelde hvilke saker de skal profilere seg på og om de skal breie partiet ut eller satse på få kjernesaker. Om de skal søke regjeringsmakt, eller ikke. Så sent som for ett år siden varslet SV at de forlot det røgrønne samarbeidet. De skulle ikke tilbake i regjering med Ap. Nå er tonen en helt annen. I helgen vil de vedta en rekke krav til et mulig regjeringssamarbeid med Ap, enten ved at de går inn i regjering eller lager en samarbeidsavtale á la den de borgerlige har i dag.

Men ingen i Ap kommer til å ligge søvnløs på grunn av SVs kravliste. De kommer knapt til å bry seg.

I den grad Ap kommer til å bruke krefter på et av samarbeidspartiene på rødgrønn side, er det på Senterpartiets kraftfulle fremgang, ikke på SV. Senterpartiet slurper nå i seg velgere fra Arbeiderpartiet i stort monn. Mer eller mindre høylydte krav fra SV ute på venstre flanke vil ikke Støre & Co bruke mye krefter på å svare på. SV vil slite med å komme på offensiven.

Blir det rødgrønt flertall, er det heller ikke sikkert at det blir forhandlinger mellom de tre rødgrønne partiene. Støre vil benytte den historiske muligheten som ligger i at Ap og KrF for første gang går inn i en stortingsvalgkamp uten at noen av de sitter i regjering. For første gang i nyere tid går altså ingen av de to til valg på å kaste den ene ut av regjeringskontorene. Støre vil fri til KrF.

SV risikerer dermed å bli irrelevante også for Ap. Men de har ingen vei å gå. Det er kun to statsministeralternativer ved dette valget.

Og det er kjernen i Lysbakkens problem: SVs hovedkonkurrent om velgerne er Arbeiderpartiet. Samtidig går SV til valg på å sette inn Ap-leder Jonas Gahr Støre som statsminister. Selv fire år etter at det rødgrønne prosjektet havarerte, sliter SV fortsatt med å komme seg ut av skyggen til storebror.

Men de kan få uventet hjelp fra høyresiden. For selv om verken Ap eller Senterpartiet kommer til bruke mye tid på SV, vil Lysbakken & Co være en viktig del av Høyre og Frps valgkampstrategi. Vi ser allerede klare tegn til at Høyre og Frp lager skremmebilder av Støres regjeringsalternativ, ved å vise til SVs politikk. Vi så det sist på Høyres landsmøte.

Helgens landsmøte ser ut til å skjerpe SVs profil både på miljø og fordeling. Jo lengre de beveger seg mot Venstre, bort fra Ap, jo mer oppmerksomhet vil de få fra høyresiden, enten det er motstand mot EØS eller oljeboring, for skatteøkninger eller kamp mot private barnehager.

Gjentatte angrep fra Høyre og Frp kan paradoksalt nok gi SV den oppmerksomheten de trenger for å vise frem egen politikk.

Så gjenstår det å se om venstresidevelgerne liker det de ser.