Ideen er tilsynelatende enkel nok: To supplybåter sleper en trål mellom seg og fanger plastavfall som flyter i overflatevannet. Men teknologien har aldri vært prøvd før.

Til sommeren planlegges første tokt utenfor kysten fra Lindesnes til Stad. I den første testen skal det brukes én båt med nedskalert utstyr.

– Vi må blant annet finne ut hvor små deler vi kan samle opp uten å skade maritimt liv som plankton og fisk, sier Stig Randal i Clear Ocean til TV 2.

Selskapet er basert i Bremnes og har jobbet med prosjektet siden 2014. Ideen er at plastdelene som fanges opp, pumpes om bord i skipet som sleper trålen. Her skal plasten behandles så den kan gjenvinnes.

Følger spent med

Clear Ocean jobber sammen med Havforskningsinstituttet. Nå håper selskapet på støtte fra Miljødirektoratet for å virkeliggjøre sommerens tokt. Direktoratet skal denne våren dele ut 35 millioner kroner til tiltak mot marin forsøpling.

– Vi synes dette er veldig interessant. Plast er en veldig viktig problemstilling ved instituttet, sier forsker Bjørn Erik Axelsen ved Havforskningsinstituttet.

– Vår rolle i denne fasen blir å overvåke det som gjøres og se på metodene. Vi skal gjøre en uavhengig vurdering av om dette medfører tap av marint liv i fangstprosessen, forklarer Axelsen.

Havforskningsintsituttet er engasjert i overvåking og kartlegging av plastavfall i havet. Men oppsamling av plast er ikke tidligere gjort i stor skala.

– Det blir veldig spennende å se om modifisert teknologi fra fiskeri og offshore fungerer til å samle opp plast, sier Axelsen.

Globalt problem

En viktig del av sommerens pilotprosjekt blir å kartlegge hvor mye plastsøppel som faktisk finnes i overflatevannet utenfor norskekysten. Samtidig skal søppel langs strandlinjen kartlegges ved hjelp av droner. Videomaterialet skal gjøres tilgjengelig for kommunene så de kan planlegge hvor de skal sette inn støtet når det arrangeres ryddedager langs strendene.

Plastsøppel i havet er et enormt miljøproblem. Fisker, fugler og andre skapninger som lever i og nær havet spiser plastbiter i den tro at det er mat. Med magen full av plast kan dyrene sulte i hjel. En døende hval som ble funnet ved Sotra i februar, hadde mer enn 30 plastposer i magen.

En undersøkelse gjort på Svalbard i 2013 viste at ni av ti fugler av arten havhest hadde plast i magen. Det er seks ganger flere enn på 1980-tallet.

Ni av ti fugler har plast i magen

Den andre delen av problemet er mikroplast. All plast som ender opp i havet, brytes til slutt ned til bittesmå deler som tas opp av plankton. På denne måten ender miljøgifter fra plasten i næringskjeden. De små dyrene spises av større dyr, og dermed øker konsentrasjonen av giftstoffer jo lenger opp i næringskjeden man kommer. Til slutt kan stoffene ende opp i fisk på ditt og mitt middagsbord.

Både Clear Ocean og Havforskningsinstituttet har som mål å samle opp plast før det brytes ned til mikroplast.

Store ambisjoner

Flere selskaper jobber nå med løsninger for å få bukt med de enorme mengdene med plastsøppel som flyter rundt i verdenshavene. Den nederlandske stiftelsen The Ocean Cleanup er i ferd med å utvikle et system hvor flytende barrierer skal samle opp plast som kommer drivende med havstrømmen.

Norske Clear Ocean har en annen tilnærming og baserer seg på skip som trekker en slags trålposer etter seg. Om systemet fungerer som det skal, håper Stig Randal at deres metode kan brukes til å fange plast både i Stillehavet og i Atlanterhavet.

– Vårt håp er at Norge skal bli en krumtapp i FN-systemet innen opprydding av havplast, sier Randal.