– Jeg har ikke sett klinikken, men jeg har sett bilder fra nabolaget, og det er helt ødelagt. Klinikken er fullstendig ødelagt, forteller Mohamad Alhousain til TV 2.

Iført hvite arbeidsklær for tannleger tar han imot TV 2 på odontologisk fakultet ved Universitetet i Bergen. 29-åringen er tilbake på skolebenken igjen, og i dag er det røntgen som står på timeplanen. Faget er obligatorisk dersom han vil jobbe som tannlege i Norge, og det vil Mohamad.

Faktisk er han allerede utdannet tannlege fra Syria.

– Jeg har 5-årig grunnutdanning i odontologi fra Universitetet i Aleppo, og var inne i det tredje året på spesialiseringen min innen endodonti samtidig som jeg hadde min egen praksis, forteller Mohamad.

Komplisert søknadsprosess

Etterhvert som krigen i hjemlandet ble stadig verre, bestemte Mohamad seg for å flykte. I april 2014 kom han til Norge, og gledet seg til å begynne på sitt nye liv. Men for å kunne jobbe som tannlege i Norge må man ha autorisasjon, noe man søker Helsedirektoratet om å få. Første gang han søkte var i februar 2015.

– Offisielt skal saksbehandlingstiden være sju måneder, men for meg tok det ett år, forteller Mohamad.

Han fikk avslag fordi Helsedirektoratet mente utdannelsen hans fra Syria var mangelfull.

Mohamad ga seg ikke, han bestemte seg for å få tak i flere papirer fra universitetet, til tross for at krigen raste i Aleppo .

– Det tok meg tre måneder å få tak i fagplanen fra universitetet. Jeg måtte spørre en veldig god venn om å reise til universitetet for å få tak i papirene. Han måtte krysset frontlinjen mellom Øst- og Vest-Aleppo, noe som var veldig farlig for han, forteller Mohamad.

– Men Helsedirektoratet sa at det bare var et papir, at de ikke kunne sjekke. Jeg ble veldig skuffet, en person kunne blitt skadet, og saksbehandleren sa at det ikke gikk.

Igjen fikk han avslag.

Kom inn på tilleggsutdanning

Mohamad øynet håp da han som en av seks kom inn på en tilleggsutdanning for tannleger med utdanning utenfor EU/EØS ved Universitet i Bergen. Kvalifiseringsprogrammet er halvannet år langt, og har til hensikt å utjevne forskjeller mellom utdanning tatt utenfor EU med den norske tannlege-utdanningen. Kurset er det eneste av sitt slag i Norge, og skulle lede til autorisasjon.

– Det var helt fantastisk og til slutt å få mulighet til å jobbe innenfor min profesjon, sier Mohamad.

Mohamad er i gang med undervisningen på Universitetet i Bergen.
Mohamad er i gang med undervisningen på Universitetet i Bergen.

Men like før kursstart i januar i år kom det nye tilleggskrav fra Helsedirektoratet. Slik det ser ut nå, er ikke lenger kurset nok.

– Alle de nye tilleggskravene dekkes allerede gjennom Kvalifiseringsprogrammet, vi går til og med mer detaljert gjennom dem på kurset. Jeg skjønner ikke hvorfor vi må gjennom dette. Med de nye kravene tar det minst tre år til før jeg får autorisasjon. Da har jeg holdt på med dette i 6,5 år, sier Mohamad.

– Men har du forståelse for at man må stille strenge krav?

– Ja, jeg skjønner det og er enige i at det må være strenge krav. Men det må være mulig for meg å gjennomføre kravene. Norge må legge til rette for at vi kan oppfylle kravene.

Også Universitet i Bergen har reagert.

– Det kom som en overraskelse, og vi har tatt kontakt med Helsedirektoratet og spurt om begrunnelsen. De tilbakemeldingene vi har fått fra tannhelsetjenesten er at de er fornøyd med tannlegene som har gått gjennom Kvalifiseringsprogrammet, sier leder ved institutt for klinisk odontologi ved UiB, Anne Nordrehaug Åstrøm.

Helsedirektoratet sier til TV 2 at de nå er inne i en prosess der de vurderer å gjøre et unntak for tilleggskravene for studentene ved Kvalifiseringsprogrammet i Bergen. Men enn så lenge må Mohamad og de andre studentene belage seg på å måtte gjennomføre de nye kravene.

Annerledes i Sverige

Dersom Mohamad hadde flyktet til Sverige isteden for Norge hadde han blitt vurdert annerledes. Der har de innsett hvor vanskelig det er å få verifisert dokumenter fra land i krig.

– Det viktigste er ikke dokumentasjon, men kunnskapen man har, sier avdelingsleder Erik Magnusson i Socialstyrelsen til TV 2.

Erik Magnusson er avdelingsleder ved Socialstyrelsen, det svenske Helsedirektoratet.
Erik Magnusson er avdelingsleder ved Socialstyrelsen, det svenske Helsedirektoratet.

Han forteller at Sverige besluttet å endre sine regler da antallet flyktninger til landet tok seg opp.

– Antallet søknader om autorisasjon innen helsefagene tok seg opp. Vi fikk lengre og lengre saksbehandlingstid, samtidig som færre og færre autorisasjoner ble utstedt fordi vi var så avhengige av dokumentasjon.

– Vi spurte oss selv hvordan vi kunne gjøre det annerledes, og besluttet at en kunnskapsprøve som leder til autorisasjon var den beste måten. Vi gikk fra et system som var avhengig av dokumentasjon, å få verifisert dokumentasjon, til et system der vi tester kunnskaper i praksis gjennom en prøve, forteller Magnusson.

Magnusson forteller at de heller ville gi søkere som Mohamad mulighet til å vise kunnskapene sine i praksis. En bestått fagprøve, som inneholder både en teoretisk og en praktisk del, samt seks måneders veiledet praksis er nok til å få autorisasjon.

– Vi føler oss veldig trygge på at folk ikke klarer den kunnskapsprøven om de ikke har de kunnskapene som kreves for å få svensk autorisasjon. Vi lar derfor flere personer få vise at de har den kunnskapen som trengs for å få autorisasjon, sier Magnusson.

– Disse menneskene ønsker jo ikke annet enn å jobbe innenfor det de har utdannelse i, det vil jo alle. Dette er kompetanse som trengs i hele Europa, også i Norge, vil jeg anta.

Vil ikke innføre svensk modell

Tall fra Helsedirektoratet viser at 10 personer med utdannelse fra Syria søkte om tannlege-autorisasjon i Norge i fjor. Av disse fikk 9 avslag, mens den siste fikk lisens, noe som betyr at man må jobbe under veiledet praksis.

Divisjonsdirektør ved Helsedirektoratet, Karin Straume, sier at man har vurdert den svenske modellen også i Norge.

– Vi har sett nøye på Sverige og vurdert om det passet for norske forhold, men etter at departementet hadde en bred høring på forslagene, landet de på en litt annen modell i Norge.

Karin Straume ved Helsedirektoratet mener det norske systemet er best egnet for norske forhold.
Karin Straume ved Helsedirektoratet mener det norske systemet er best egnet for norske forhold.

Hun mener systemene i Norge og Sverige ikke er så ulike, men vedgår at vurderingene rundt dokumentasjon er annerledes i Norge i forhold til hos svenskene.

– Men kan ikke dette gjøres på en raskere og enklere måte?

– Vi jobber stadig med å forbedre rutinene våre. Den nye forskriften har bare virket siden nyttår, så vi jobber med hvordan det kan bedre, men vi kan ikke gå på akkord med pasientsikkerheten, sier Straume.

Sendte papirene sine til Sverige

Mohamad vet ikke lenger om han tør tro det er mulig å få autorisasjon i Norge. Derfor sendte han papirene sine til Socialstyrelsen i Sverige.

– Etter fire måneder fikk jeg brev der det stod at de mener utdannelsen min fra Syria er jevngod med svenske tannlegestudier. Jeg kan nå ta en fagprøve og seks måneders praksis, og dersom jeg består får jeg autorisasjon, forteller Mohamad.

Dersom Mohamad får autorisasjon fra Sverige kan han også jobbe i Norge.

– Det som tar flere år her, tar ett år inkludert praksis i Sverige, og med autorisasjon fra Sverige kan jeg også jobbe i Norge. Hvorfor er det så stor forskjell, undrer Mohamad.

Men aller helst vil han bli værende i Norge.

– Etter tre år i Norge, har jeg blitt forelsket i dette landet og jeg vil helst bo i Norge. Problemet mitt er at jeg ikke kan jobbe med noe annet. Utdanningen min er odontologi, som betyr at jeg bare kan jobbe som tannlege, sier Mohamad.