Hvor mange står egentlig i sykehuskø?

Står de kortere i kø enn før?

Og får de behandling innen den lovpålagte fristen?

Helseministeren har bestilt gransking av ventelistene, men slår gang på gang fast at køene er blitt kortere på hans vakt.

– Ja, det er vi helt sikre på, sier Bent Høie til TV 2.

Nå skal du få høre hvordan plasseringen av en rullgardinsmeny i sykehusenes dataprogram fører til at pasienter feilregistreres, forsvinner ut av de offentlige køene og dermed mister behandlingsretten de etter loven har krav på.

Mister behandligskravet

– Ja, de mister jo kravet om behandling, sier Hilde Myhren, medisinsk rådgiver i medisinsk Stab fag, pasientsikkerhet og samhandling ved Oslo universitetssykehus til TV 2.

Myhren hadde ansvaret for å innføre den nye elektroniske pasientjournalen ved Oslo universitetssykehus i 2014. En journal som kostet sykehuset 650 millioner.

Det er i den venstre delen av skjermbildet sykehussekretærene registrerer henvisningen når den først kommer til sykehuset. I denne delen, den såkalte «merkantil-delen», gis pasientene enten rett til utredning eller behandling.

Fordi sekretærene ikke har kunnskap til å gjøre en medisinsk vurdering av henvisningen, setter de alltid «utredning» i sitt felt. Ved både Haukeland og Stavanger universitetssykehus har sekretærfeltet en autoinnstilling på utredning. På andre sykehus står feltet blankt, men sekretærenes instruksjon er å sette «utredning».

Christian Grimsgaard er håndkirurg og tillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus. Han mener det foregår en systematisk feilregistrering av pasientrettighetene ved landets sykehus.

– Her kan vi velge mellom behandling og utredning, sier Grimsgaard og peker på motsatt side, legedelen i den høyre delen av skjermbildet.

Må endre

Men oppsettet på pasientjournalen er laget slik at det legen velger i sitt legefelt likevel ikke får noen betydning for pasients rettighet, til tross for at legen både kan velge utredning og behandling i sitt felt. Så selv om legen etter å ha gjort en medisinsk vurdering av henvisningen mener pasienten skal ha juridisk rett til behandling innen en lovpålagt frist spiller ingen rolle hva legen krysser av for, dersom det gjøres i legefeltet.

– Vi tror jo at vi har gitt pasienten rett til behandling når vi har fylt ut dette feltet her, sier kirurgen og peker.

– Mens i realiteten må vi inn i sekretærdelen av bildet og endre den innstillingen sekretærene gjorde da henvisningen kom til sykehuset, forklarer Grimsgaard.

TV 2 har snakket med et titalls leger. Kun én av dem var klar over at han måtte endre sekretærenes innstilling dersom pasienten skal få riktig rettighet.

Feilregistrering gjør ventelistene kortere

Når pasienter feilregistreres som utredningspasienter «sminkes» den offentlige ventelistestatistikken.

Hvis det blir haket av for behandling i sekretærfeltet feltet innfrir sykehuset behandlingsretten først når selve behandlingen starter. Det kan ofte ta tid. Mens utredningsretten innfris raskere. Den innfris ved pasientens første møte med sykehuset.

Ved feilaktig registrering kastets pasientene ut av køen når de hilser på sykehuslegen for første gang, for å ta blodprøver eller ha en forundersøkelse forut for den egentlige behandlingen. Årsaken er at dette er korrekt for utredningspasientene. Ved første møte med sykehuslegen er nemlig utredning i gang.

– Det blir et feilaktig bilde av hvordan ventelistene faktisk er, sier Hilde Myhren.

– På hvilken måte da?

– De som da får innfridd sin rettighet de faller ut av ventelisten.

– Så ventelistene blir kortere?

– Ja. Dersom pasienten får feil registrering i dette feltet, så er det også en risiko for at helsehjelpen ikke blir gitt innen forsvarlig tid.

– Hvorfor?

– Jo, fordi du faller ut av ventelisten i det øyeblikket din juridiske rett er innfridd.

Mister retten til behandling et annet sted

Dersom legen etter å ha vurdert henvisningen hadde endret sekretærenes innstilling, slik at pasienten ble korrekt registrert som en behandlingspasient ville pasienten også beholdt retten til å kreve behandling. Eller operasjon et annet sted, hvis sykehuset likevel ikke har kapasitet til å innfri behandlingsfristen (Helfo-kravet).

Men når pasienten feilaktig registreres som en utredningspasient gir pasienten fra seg «gullkortet», eller det såkalte Helfo-kravet, første gang hun møter opp på sykehuset, til for eksempel en forundersøkelse eller blodprøvetagning før selve behandlingen. Da forsvinner også muligheten til å kreve behandling på et annet sted, på sykehusets regning.

– Og det betyr at du blir stående i en intern kø på sykehuset uten noen rettighet, forklarer Myhren.

I en rapport utarbeidet av juridisk avdeling ved Oslo universitetssykehus som TV 2 har fått innsyn i, kommer det tydelig frem hva ledelsen ved Oslo universitetssykehus slår fast er konsekvensene av feilregistrering.

«Det er risiko for at pasienter ikke får helsehjelp innen forsvarlig tid. Det er risiko for at pasienter ikke får de rettighetene de skal ha. Det er en risiko for feilrapportering til NPR (Red. anm. Norsk pasientregister). (...) Informasjon til pasienten (ventelistebrevet) om utfallet av rettighetsvurderingen er basert på hva som er registrert i dette feltet».

Få kjenner sin rettighetstatus

– Jeg tror det er veldig få pasienter der ute som er klar over at det er hva som er forskjellen mellom utredning og behandling, sier Myhren.

Ledelsen ved Oslo universitetssykehus bruker mye tid tid på å forklare legene hva denne forskjellen faktisk innebærer, og Myhren mener det er et langt strekk derfra til å forvente at pasienter, som egentlig bare venter på helsehjelp, skal ta denne forskjellen innover seg.

– Pasienten får et brev som beskriver hva de har fått rettighet til, men de færreste har kunnskap om at det er to varianter.

– Og rettighetsvurderingen i brevet baseres på det som skrives i den venstre delen av skjermen?

– Ja. Pasienten får informasjon i et brev om hvilken rettighet de har fått, og da vil den hentes fra sekretærenes felt.

– Så det som skrives der det får en konsekvens for pasienten og pasientenes rettigheter?

– Ja, det er derfor vi har bedt om å få det endret, fordi vi ser at det er en stor risiko for at det feltet blir fylt ut feil.

Feilplasseringen påpekt i tre år

Helsedirektoratet har påpekt feilplasseringen gjentatte ganger, og i flere rapporter siden 2014. Men de skriver til TV 2 at dette ikke rammer pasientene.

«Registeringen i DIPS påvirker ikke den tiden det tar før pasienten får helsehjelp, og det påvirker ikke direkte ventetidsberegningen.»

Helsedirektoratet skriver også at: «Dette gir utfordringer med hensyn til datakvalitet og kan gi oss problemer med å følge utviklingen i andelen pasienter som får sin frist knyttet til utredning og andelen pasienter som får sin frist knyttet til behandling. Men det er viktig å presisere at dette ikke påvirker ventetidsberegningen eller den tiden pasienten faktisk venter på helsehjelp».

Også helseministeren avviser at feilregistreringene får noen konsekvenser for pasientene.

Høie avviser konsekvenser

– Tilbakemeldingen som jeg får fra Helsedirektoratet er at dette ikke skal ha betydning for pasienten sitt forløp, sier Høie til TV 2.

Men han understreker at det er viktig at de regionale helseforetakene sikrer korrekt registrering.

– For det første er det slik at sykehusene som har ansvar for at registreringen skjer riktig. Og jeg oppfatter at de er klar over den feilen, og har informert om hvordan dette skal håndteres, sier Høie.

Helseministeren sier han vil ta kontakt med ledelsen i de regionale helseforetakene for å forsikre seg om at dette følges opp.

– Jeg kommer igjen til å be helseregionene om å forsikre meg om at registreringen skjer riktig.

Når TV 2 spør helseministeren om hvordan han kan mene at en feilregistrering av pasientrettighetene ikke får konsekvenser for pasientene, svarer han slik;

– Pasienten har jo en rett. De får jo også en individuell medisinsk rett, det er det som er pasientens rettighet. Det som er viktig for pasienten er at legen gjør en konkret vurdering av henvisningen om pasienten skal ha utredning eller behandling. Den konkrete vurderingen må legen gjøre helt uavhengig av registreringspraksis.

– Men det er jo der det går feil. Når legen ikke endrer det som sekretærene setter, så får pasientene automatisk en rett til en utredning og ikke en behandling. Og da får jo det en konsekvens for pasienten?

– Ja, men legen har et ansvar for å vurdere henvisningen konkret. Om dette er en henvisning som krever at pasienten får utredning, eller kan gå direkte til behandling.

– Alvorlig for pasienten

Helseministeren er sikker på at feilregistreringen av pasienter ikke får konsekvenser for ventelistestatistikken regjeringen til stadighet skryter av, til tross for at feilplasseringen gjelder åtti prosent av landets sykehus. Det er kun Helse Midt som ikke har elektronisk pasientjournal fra samme IT-selskap.

– Dette er i tilfelle en feil som har pågår over tid, og det rokker ikke ved at ventetidene går ned og færre pasienter står i kø, konstaterer han.

Hvorfor både helseministeren og Helsedirektoratet hevder at feilregistreringen ikke får konsekvenser for pasientene, er uforståelig for kirurgen.

– Det gjelder jo flere ti tusentalls pasienter som da havner i køer hvor ikke de har noen rettigheter, slår Christian Grimsgaard fast.

– Det er alvorlig for pasienten som rammes og blir stående for lenge i kø, men det er ikke minst alvorlig for politikerne som skal sitte og bestemme hvordan vi skal innrette systemet. Kapasitet i systemet vårt er for dårlig, men det skjules ved denne registreringspraksisen, sier Grimsgaard.

Helse Sør-Øst: – Forsvarlighet er viktigst

I tre år har sykehusene bedt Helse Sør–Øst, som er ansvarlige for it-kontrakten, om å sørge for at dette rettes opp.

– At det feltet ikke er optimalt det er vi helt enige i. Og det jobbes det med å få rettet opp. Det har vært meldt inn og det jobbes med, sier medisinsk fagdirektør i Helse Sør-Øst, Geir Bøhler.

– Hvor problematisk er det at pasienter tildeles feil rettighet når de registerets ved sykehusene?

– Nå vet vi jo ikke hvor mange som tildeles feil rettighet for å si det først.

– Hvorfor har det stått sånn siden 2014 uten at det blitt gjort noe med?

– Det tror jeg handler om noe IT-tekniske ting som ikke jeg har oversikt over.

– Men denne rettigheten er vel ikke uvesentlig?

– Den er ikke alltid uvesentlig. Det er riktig det, men igjen det viktige er at vi faktisk håndterer pasientene innenfor forsvarlig tid, svarer Bøhler.