Sentralbanksjefens årstale har vært en tradisjon siden Nicolai Rygg holdt årstale for første gang i 1922.

Stikkord for årets tale var oljealderens fall, Trump, Brexit, arbeidsledighet og renteoppgang.

– Vi må tilbake til 1990 for å finne en svakere vekstperiode i norsk økonomi, sa Øystein Olsen i innledningen, men i et intervju med TV 2 er sier han at fremtiden ikke er mørk.

– Bildet for norsk økonomi de neste årene er slett ikke dystert.

Bekymret etter Trump og Brexit

Olsen peker allikevel på flere alvorstyngede utfordringer, blant annet ringvirkningene av presidentvalget i USA og Brexit i England. Begge hendelsene har sendt sjokkbølger inn til sentralbanksjefens kontor.

– Jeg peker på to viktige politiske valg i fjor som er klare symptomer på en mulig utvikling, og hvis ord blir handling og virkelighet, så er det urovekkende tegn, sier Olsen.

Verste utfall er at det blir mindre fri verdenshandel. Det kan være ødeleggende for Norges muligheter til å få flere økonomiske ben å stå på enn en fallende oljenæring. For i en tid Norge må omstille seg fra oljenæring og eksportere flere andre produkter vil det være ekstra ille for omstillingen om norske varer møtes av høye tollmurer.

– Det er verst for fattige land, men også ille for små åpne økonomier som Norge som er avhengige av et internasjonalt varebytte, åpne grenser, for å få solgt våre produkter, sier Olsen og påpeker at importerte varer kan bli dyrere for norske forbrukere.

Oljen trenger en erstatter

Sentralbanksjefen har også klar taler når han snakker om oljesituasjonen.

– Oljeprisfallet og utviklingen i norsk økonomi de siste par årene har minnet oss på et uomgjengelig faktum; på sikt må vi dyrke frem en større konkurranseutsatt sektor utenom olje- og gassvirksomheten. Vi trenger flere ben å stå på.

Han tegner et bilde av at oljens gullalder er over.

– Ingenting kan vokse evig og vi har bak oss en helt fanatisk periode hvor vi har faset inn store mengder oljeinntekter i norsk økonomi. Men vi har spart enda mer, slik at vi har lev godt. Den perioden ser ut til å være over.

Han mener vi må snurpe inn pengesekken.

– Jeg advarer veldig klart om at det er dristig å øke pengebruken. Dagens nivå på pengebruken er på et veldig høyt nivå og det gjør at man utsetter seg for en stor risiko. Selv om oljefondet skulle vokse videre, så er nedsiden av et stort pengebruk betydelig.

Spår renteoppgang

Og så til det store spørsmålet nordmenn stadig tørster etter å få et urokkelig svar på; hva skjer med boligprisene og renten?

– Men høy sannsynlig blir renten liggende lavt i Norge ganske lenge, særlig i lys av at trendene i utlandet er på et lavt nivå. På lang sikt vil renten komme opp en gang, men jeg vet at jeg har sagt det noen år nå, sier Olsen og smiler.

– Når skjer det da?

– Jeg vil ikke si noe om det, men vi anslår at rentene tikker opp mot slutten av 2018, men ikke på et nivå som er høyt i de nærmeste tre årene.

– Vil boligprisene fortsette å stige i samme tempo?

– Vi spår at de vil fortsette å vokse, men i et mer avdempet tempo enn nå.

Tror arbeidsledigheten vil falle

Om arbeidsledigheten i Norge, mener sentralbanksjefen at vi har nådd et toppunkt.

– I vår desemberprognose sa vi at ledigheten er nær et toppunkt og at det vil noe ned over i nærmeste årene.

Regjeringen tar grep

Samme dag som sentralbanksjefens tale kom regjeringen med nyheten om at de vil endre handlingsregelen fra fire til tre prosent. Handlingsregelen sier noe om hvor mye penger som kan tas fra oljefondet hvert år.

TV 2s kommentator Eslak Eriksrud sier at om ikke nyheten er planlagt på samme dag som årstalen, så er det i hvert fall beleilig.

– Oljepengebruk har regjeringen fått kritikk fra alle kanter for nettopp å ha øst på med oljepenger inn i norsk økonomi. Det er jo en grunn til at Siv Jensen og Erna Solberg har skrytt av at de både får til over 20 milliarder i skattelettelser og mer penger til skole, helse, samferdsel, og så videre. Både reduserte inntekter, og økte offentlige utgifter, det er jo som vi vet oppskriften på luksusfellen, sier Eriksrud.

Han mener sentralbanksjefen gir regjeringen et spark bak med budskapet i årsatalen.

– Sentralbanksjefen er uhyre forsiktig med å kritisere regjeringen, men han sier klart ifra om at denne type oljepengebruk må det nå bli slutt på.