– Det er vår plikt å gjøre det vi kan for å unngå dødsfall sent i svangerskapet, sier Branislava Yli.

Hun er gynekolog ved Oslo universitetssykehus, og leder den regionale perinatalkomité i Helse Sør-Øst.

Det er et faglig utvalg som består av gynekologer, barneleger, jordmødre og fastleger. Komiteen har oppgave å gjennomgå alle dødsfall som skjer fra svangerskapsuke 22 til syv dager etter fødsel.

Komiteen har bedt Helsedirektoratet om å innføre ultralyd i uke 36 for følgende risikogrupper: førstegangsgravide kvinner med svangerskapsdiabetes, kvinner med BMI over 35 før svangerskapstart, kvinner over 35 år, og ikke-vestlige innvandrere.

– Dette er kvinner som i dag ikke fanges opp og får ekstra kontroller på sykehuset. Det gjør kvinner som er definert i risikogrupper på grunn av for eksempel diabetes, svangerskapsforgiftning og tidligere dødfødsel.

Krever handling

Yli sier til TV 2 at komiteen over flere år har sett at de samme risikogrupper dominerer de dødsfall som muligens kunne vært unngått. Det er imidlertid ikke gjort forskning som tilsier at alle gravide burde få denne ekstra kontrollen.

– Hvorfor ønsker dere at disse kvinnene skal ta en ekstra ultralyd fire uker før termin?

Branislava Yli er leder for den regionale perinatalkomité i Helse Sør-Øst. Foto: privat.  
Branislava Yli er leder for den regionale perinatalkomité i Helse Sør-Øst. Foto: privat.  

– Hovedrisikogruppen er fostre som ikke vokser som de skal, spesielt i siste del av svangerskapet. Nå utføres kontrollene ved at fastlege eller jordmor måler hvordan mors mage vokser. En nylig stor studie viste at ultralyd gir mye sikrere svar på om barnet har vokst slik det skal, sier Yli.

Hun understreker at det i Norge totalt sett er få dødsfall sent i svangerskapet og rett etter fødselen.

– Likevel ser vi barn som sannsynligvis kunne vært reddet ved optimal helsebehandling. Da må vi gjøre noe med dette.

– Men er det kapasitet ved sykehusene til å foreta disse ultralydene?

– Midlene bør flyttes fra primærhelsetjenesten til sykehusene, som skal utføre kontrollen. Nå får hver gravide kvinne syv kontroller hos fastlege eller jordmor, i tillegg til èn ultralyd. Får vi det slik vi ønsker blir det 6 kontroller hos fastlege/jordmor og to ultralyder på sykehuset.

– Må det ansettes flere jordmødre ved sykehusene?

– Det har ikke vi regnet på, med vi håper at Helsedirektoratet ser at dette må prioriteres og finansieres. Det er tragisk at så store barn som har vokst fint i hele svangerskapet dør helt på slutten av svangerskapet.

Risikofaktorer ved død:

2014:
33.283 fødte barn og 141 dødsfall. 39 av disse kunne muligens vært unngått.

• Veksthemming: 19 av 39 dødsfall.
• Overvekt 12 av 39
• Innvandrerbakgrunn 17 av 39 mødre var født utenfor Norge

22 av de 39 mødrene var førstegangsfødende.

2015:

33.006 fødte barn og 152 dødsfall. 27 av disse kunne muligens vært unngått.

  • Veksthemming: 12 av 27 dødsfall
  • Overvekt: 6 av 27
  • Diabetes: 7 dødsfall på grunn av ikke optimal oppfølging av diabetes, 5 etter 35 uke
  • Innvandrerbakgrunn: 9 av 27 var født utenfor Norge.

16 av de 27 var førstegangsfødende.

Tall fra den regionale perinatal komiteen i Helse Sør-Øst.

– Hvorfor er ikke-vestlige innvandrere i risikogruppen?

– Det er vi faktisk ikke helt sikre på. Det kan være språklige misforståelser som gjør at de ikke er i stand til å varsle om noe er galt, eller at de ikke kjenner liv. Vi ønsker derfor å kalle disse kvinnene inn til en ekstra kontroll rundt uke 24. Der skal vi forklare hvordan de skal kjenne etter liv i og hva de skal gjøre om noe er galt.

Yli sier at alder også kan være en faktor.

– Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende blir stadig høyere, og i Oslo er den nå over 30 år. Det gjør at flere kvinner vil oppleve problemer i svangerskapet og disse bør følges ekstra godt opp, sier hun.

En del kvinner oppsøker gynekologer privat fordi de gjerne vil ha flere ultralyder. Yli mener det er trist at det skal være sånn.

– Vi frykter et todelt samfunn hvor de som har penger kan få ekstra ultralyd. Vi mener at alle bør ha de samme rettighetene.

Tallene på dødfødsler har gått kraftig ned, men komiteene mener at det forstatt er en del barn som kan reddes årlig. 
Tallene på dødfødsler har gått kraftig ned, men komiteene mener at det forstatt er en del barn som kan reddes årlig. 

Men Yli har ikke fått noe svar på brevet komiteen sendte til Helsedirektoratet i september i fjor. Når TV 2 tar kontakt med direktoratet ønsker de ikke å kommentere saken nå, men sier det er på gang en større revidering av de nasjonale rettningslinjene for svangerskapsomsorgen.

Sønnen overlevde - så vidt

En av de mødrene som skulle ønske gravide kunne få bedre oppfølging er 31 år gamle Mona Stenseth Erlandsen. Da hun ble mamma for første gang i 2011 holdt det på å gå virkelig galt.

– I uke 37 merket jeg at det ble mindre liv i magen. Men jeg hadde lest at det ikke var unormalt siden det blir trangere, og ville ikke være hysterisk. Selv om instinktene mine sa at det var noe galt, så tok det flere dager før jeg reagerte.

Mona forteller at det var da mannen hennes som snakket med fastlegen. Hun fortalte at hun hadde hatt flere pasienter som hadde mistet barnet sent i svangerskapet og oppfordret Oslo-paret til å dra til fødeavdelingen på Ullevål før en sjekk.

Der ble det foretatt ultralyd og flere andre målinger, og fikk beskjed om at fødselen måtte settes igang umiddelbart. På grunn av morkakesvikt hadde den lille gutten ikke fått næring. Han var liten og hadde lav puls.

– Det var kjempeskummelt, og etterpå kom sjokket. Det er skremmende at det er så lett å ignorere kroppens signaler. Jeg og mange andre mødre googler og sjekker alt, men vi vil ikke fremstå som overnervøse. Hadde vi ventet én eneste dag til, hadde det nok ikke vært noe liv i det hele tatt.

Mona Stenseth Erlandsen er veldig glad hun tilslutt dro på Ullevål og fikk satt i gang fødselen. Foto: Privat. 
Mona Stenseth Erlandsen er veldig glad hun tilslutt dro på Ullevål og fikk satt i gang fødselen. Foto: Privat. 

Flaks for Mona

Hun sier at det for deres skyld var snakk om flaks. De ble tatt alvorlig av legen, og de har sykehuset i gangavstand fra leiligheten i Oslo. Da var det lav terskel for å oppsøke hjelp.

Mona hadde et normalt svangerskap og er ikke i risikogruppene komiteen har identifisert. Hun mener at alle kvinner som ønsker det burde få tilbud om ultralyd sent i svangerskapet.

– Jeg synes det er rart at Norge ikke er mer frempå på akkurat dette feltet. Det skader jo ikke å ha en ekstra sjekk, det vil bare være en sikkerhet, sier Mona som selv kjenner til tilfeller hvor det gikk galt.

Viktig oppfølging

Jordmorforeningen er enig i at det er viktig å fange opp gruppen komiteen spesielt nevner.

– Jeg er jo litt forundret over at disse ikke får nødvendig oppfølging i dag. Ved innføring av en rutine må vi ha et kunnskapsgrunnlag som tilsier at dette er fornuftig prioritering av helseressurser, sier Kirsten Jørgensen, politisk leder i Jordmorforeningen til TV 2.

Hun understreker at selektering i svangerskapsomsorgen er viktig slik at de risikogravide får riktig oppfølging.