En ankedomstol i San Francisco har avvist justisdepartementets krav om umiddelbart å gjeninnføre innreiseforbudet for borgere fra sju muslimske land, melder nyhetsbyrået AP.

Da anken ble levert til en domstol i delstaten i California lørdag, krevde USAs justisdepartement samtidig at den midlertidige forføyningen mot innreiseforbudet oppheves.

Ankedomstolen har gitt frist til i morgen for at justisdepartementet skal komme med et svar på utviklingen.

Mener forbudet er grunnlovsstridig

Det var en føderal dommer i Seattle som fredag satte en midlertidig stopper for den omstridte presidentordren fra Donald Trump for en drøy uke siden. Delstaten Washington fikk medhold i at innreiseforbudet er grunnlovsstridig.

Domstolen i San Francisco skal nå behandle anken fra justisdepartementet, som mener det er et grunnleggende prinsipp at "en fremmed som ber om å få innreise til USA, ber om et privilegium". Utlendinger har ingen konstitusjonelle rettigheter med hensyn til en slik anmodning, framholder regjeringens advokater i anken. I anken fra Justisdepartement anføres det at president Donald Trump har uinnskrenket rett til å utestenge eller slippe inn utlendinger.

Justisdepartementet ba samtidig om at kjennelsen fra Seattle settes til side mens ankeprosessen pågår, men dette ble altså søndag avvist.

– Kan få problemer

President Trump vil få problemer med å stoppe kjennelsen som blokkerer innreiseforbudet han har innført, tror en professor. Tvisten kan ende i høyesterett.

– Jeg tror den muligheten de har er å anke den føderale dommerens avgjørelse til en høyere rettsinstans. Etter en høring der kan kjennelsen muligens bli midlertidig opphevet i påvente av en fullstendig behandling, sier Dag Blanck til det svenske nyhetsbyrået TT.

Blanck er professor ved det svenske instituttet for nordamerikastudier, som er en del av universitetet i Uppsala. Han synes konflikten som nå utspiller seg i USA er veldig interessant og tror saken kan gå helt til høyesterett.

– Det er det amerikanske maktfordelingsprinsippet – mellom den dømmende og den utøvende makten – som kommer til syne her, forteller professoren om konflikten mellom president Donald Trump og domstolene.

Sammenligner med Watergate

Han trekker paralleller til Watergate-skandalen på 1970-tallet. Da krevde dommere at president Nixon måtte utlevere hemmelige lydopptak, noe han ikke ville. En avgjørelse i høyesterett påla ham til slutt å levere ut opptakene, noe som bidro til hans fall i 1974.

Blanck sier at det som er helt nytt, er måten Trump går ut offentlig via Twitter og snakker om «den såkalte dommeren» og hans «latterlige» avgjørelse.

– Det antyder, om man skal lese det velvillig, at Trump ikke forstår hvordan systemet fungerer. Juridiske og konstitusjonelle spørsmål egner seg ikke til diskusjon på Twitter, sier professoren.

NTB/TV 2