I anken til en føderal ankedomstol San Francisco, anføres det at president Donald Trump har uinnskrenket rett til å utestenge eller slippe inn utlendinger.

Forsetter kampen

Justisdepartementet krever at domstolen i California opphever den midlertidige forføyningen som fredag ble utstedt av en føderal dommer i delstaten Washington.

Der ble det satt en landsomfattende midlertidig stopp for innreiseforbudet for flyktninger og borgere fra sju land med overveiende muslimsk befolkning.

Den siste uken har 60.000 visum til USA blitt annullert som følge av Trumps ordre. Dommeren i Seattle argumenterte med at innreiseforbudet er grunnlovsstridig, og lørdag ble kanselleringen av visumene reversert.

I justisdepartementets anke heter det at det er et grunnleggende prinsipp at «en fremmed som ber om å få innreise til USA, ber om et privilegium». Utlendinger har ingen konstitusjonelle rettigheter med hensyn til en slik anmodning, framholder regjeringens advokater i anken.

Justisdepartementet ber samtidig om at kjennelsen fra Seattle settes til side mens ankeprosessen pågår. Innreiseforbudet er nødvendig for å sikre at de som er godkjent for innreise, ikke har til hensikt å skade amerikanere, samt at de ikke har noen bånd til terrorisme.

– Kan få problemer

President Trump vil få problemer med å stoppe kjennelsen som blokkerer innreiseforbudet han har innført, tror en professor. Tvisten kan ende i høyesterett.

– Jeg tror den muligheten de har er å anke den føderale dommerens avgjørelse til en høyere rettsinstans. Etter en høring der kan kjennelsen muligens bli midlertidig opphevet i påvente av en fullstendig behandling, sier Dag Blanck til det svenske nyhetsbyrået TT.

Blanck er professor ved det svenske instituttet for nordamerikastudier, som er en del av universitetet i Uppsala. Han synes konflikten som nå utspiller seg i USA er veldig interessant og tror saken kan gå helt til høyesterett.

– Det er det amerikanske maktfordelingsprinsippet – mellom den dømmende og den utøvende makten – som kommer til syne her, forteller professoren om konflikten mellom president Donald Trump og domstolene.

Watergate

Han trekker paralleller til Watergate-skandalen på 1970-tallet. Da krevde dommere at president Nixon måtte utlevere hemmelige lydopptak, noe han ikke ville. En avgjørelse i høyesterett påla ham til slutt å levere ut opptakene, noe som bidro til hans fall i 1974.

Blanck sier at det som er helt nytt, er måten Trump går ut offentlig via Twitter og snakker om «den såkalte dommeren» og hans «latterlige» avgjørelse.

– Det antyder, om man skal lese det velvillig, at Trump ikke forstår hvordan systemet fungerer. Juridiske og konstitusjonelle spørsmål egner seg ikke til diskusjon på Twitter, sier professoren.

NTB/TV 2