Da Justisdepartementets lovavdeling slo fast at lisensjakten av 32 ulver er lovstridig, hadde ikke klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) annet valg enn å si nei.

Når det er sagt, kan Helgesen med rette kritiseres for håndteringen av vedtaket.

Han hadde en politisk bombe mellom hendene og bare utløste den. Uten forvarsel og uten å tenke skadebegrensning. Det er dårlig politisk håndverk. Ulveforliket Stortinget fra juni i fjor hadde som hovedformål skape ro og balanse i rovdyrdebatten. Vidar Helgesen har ikke klart å forvalte den enigheten. I stedet har han blitt selve symbolet på den akademisk anlagte Oslo-eliten som ikke aner hvordan det er å bo på landet, med naturen tett på hverdagen. Han har opptrådt arrogant overfor de menneskene som bor tett på ulvebestanden.

Norsk ulveforvaltning er forankret i et forlik fra i fjor sommer. Et stort flertall på stortinget, bestående av Høyre, Frp, Ap og KrF ble enige om bestandsmål og forvaltning av ulvebestanden i norsk natur. Helgesen burde ha kalt inn forlikspartene i forkant for å drøfte og ikke minst forankre prosessen videre. I stedet kalte han partene inn til møte etter at spetakkelet var i gang. Det er for sent.

Tre departementer har vurdert denne saken: Landbruksdepartementet (som har husdyr og landbruk som sitt ansvarsområde) mente at skadepotensialet var så stort at felling av ulv innenfor ulvesonen var lovlig. Klima- og miljødepartementet (som har rovdyrforvaltningen som sitt ansvarsområde) kom til motsatt konklusjon. Justisdepartementets lovavdeling landet på at skadepotensialet ikke er dokumentert å være stort nok, og mente lisensjakt på 32 ulver er lovstridig.

Men de to fagdepartementene er egentlig ikke så uenige som det først kan se ut. For Landbruksdepartementet mener at ulven utgjør en fare for husdyr først når den eventuelt beveger seg utenfor ulvesonen. Klima- og miljødepartementet understreket også før jul at de vil prioritere å skyte ulver som beveger seg utenfor ulvesonen. De skriver også at de vil prioritere arbeidet med å dokumentere skadepotensialet (slik at økt lisensjakt blir mulig og i tråd med nasjonal og internasjonal lovgivning), men det har ikke Helgesen vektlagt i sine kommentarer til det omstridte vedtaket.

Altså, miljøminister Vidar Helgesen vil ikke gi blankofullmakt til å drepe 32 ulver som oppholder seg innenfor ulvesonen. Men de streifdyrene som eventuelt beveger seg utenfor sonen, skal kunne tas ut en og en. Det gjør det litt mer komplisert, litt mer byråkratisk. Men det går an å se for seg et mulig kompromiss og en smidig løsning som i realiteten betyr at man feller flere ulver. I stedet har Vidar Helgesen, mer eller mindre frivillig, yppet til full krig mot bygdenorge. Etter at Anders Anundsen (Frp) gikk av, har han overtatt rollen som regjeringens mest arrogante statsråd.

Vi skal overholde våre internasjonale forpliktelser. Vi skal lytte til forskningen. Vi skal ha bærekraftige ulvebestander norsk natur. Men det skal også være mulig å bo og drive næringsvirksomhet i nærheten.

Det er forståelig at folk som bor tett på en stadig større ulvebestand føler uro og engstelse. Ulven er et rovdyr. Jeg ville heller ikke ha sendt ungene mine ut i hagen, hvis jeg nettopp hadde sett en ulv luskende langs gjerdet. Det hadde ikke du gjort heller, Vidar Helgesen. Nå må du komme bygdefolket i møte og finne en vei ut av dette.